Fangst av laks i Tanavassdraget i 2018

Beregnet samlet fangst i Tanavassdraget 1972-2018

Samlet fangst av laks i Tanavassdraget i 2018 er beregnet å være 50 tonn; en nedgang på 10 tonn fra 2017. Det ble fanget betydelig mer smålaks i 2018, og basert på antall laks økte fangsten med om lag 1/3 i det norske fisket. En større andel av fangsten ble fanget på norske side (57 %). Det er første gang siden 2003 at norsk side fanget mest laks. Beskatningen har for øvrig blitt redusert i forhold til situasjonen før Tanaavtalen (2016). 

Fangstrapport for Tanavassdraget

Tanavassdragets fiskeforvaltning summerer hvert år opp fangsten i en egen fangstrapport. Årets rapport er under utarbeidelse, og vil publiseres i begynnelsen av februar. Inntil videre presenterer vi en oppsummering fra fjorårets sesongen her. Dette gjør vi som en supplering til Statistisk sentralbyrå – SSB som publiserte årets tall fra det norske fisket på fredag 25. januar.

Les eldre fangstrapporter fra TF her.

Størrelsesfordeling av laks

Smålaksen utgjør en stor andel av antall laks fanget i Tanavassdraget hvert år. Flere av laksebestandene i sideelvene er preget av en stor andel smålaks, og det er en betydelig andel små hannlaks også i de typiske storlaksbestandene. 2018-sesongen var et typisk smålaksår, hvor smålaksen utgjorde 67 % av antall laks fanget på norsk side.

Basert på den norske fangsten ble gjennomsnittsvekta redusert med 2 kg, til 3,5 kg, fra 2017 til 2018. Gjennomsnittslaksen i 2017  var rekordstor sammenlignet med de siste årene. Det årlige langtidsgjennomsnittet er nemlig 3,9 kg for perioden 1988-2018. Lav gjennomsnittsstørrelse er påvirket av oppgangen av laks av ulik størrelse, og hvilket fiske som er mest effektivt det enkelte år. I 2018 var stengselsfisket relativt godt, samtidig som særlig drivgarnsfisket ga dårlig uttelling, noe som trekker størrelsen ned. Stengselsfisket beskatter nemlig mye smålaks, mens drivgarnfisket som foregår tidlig i sesongen, beskatter mye stor fisk.

Fordeling av antall små, mellom og storlaks i det norske fisket i Tanavassdraget 1993-2018 (til høyre), og årlig gjennomsnittsvekt til laks fanget på norsk side av Tanavassdraget i perioden 1988-2018.

Basert på årets skjellprøvemateriale konkluderte Overvåkingsgruppa for Tanavassdraget med at det var mer flergangsgytere i årets fangst, og svært lite førstegangsgytere som har vært 2, 3 og 4 vintre i sjøen.

Fisket i Tanavassdraget 

I 2018 fordelte fangsten seg likt mellom stangfangst (51 %) og garnfangst (49 %) i vassdraget sett under ett. Lokale rettighetshavere kan fiske med drivgarn, stengsel og stågarn, mens øvrig fiskere fisker med stangredskaper. Tanaavtalen (2016) medførte betydelige begrensninger i fisket både for rettighetshaverne og tilreisende fiskere. Det er likevel fortsatt slik at det fanges mest på stang i det finske fisket og mest på garnredskaper i det norske fisket.

Fordeling av fangst mellom fangstredskaper og ulike fiskergrupper på norsk og finsk side, og samlet for de to land i 2018.

Fiske med garn og stang på norsk side

Drivgarnsfisket er nå åpent kun i 4 døgn i perioden 1. – 15. juni. Dette gjør at hver fisker får mindre fisketid, og at det er mindre sjanse for å treffe godt med både oppgang og fiskeforhold. Dermed er fisket også betydelig redusert de siste to årene. I 2018 var den første av de to drivgarnsukene preget av mye vind, og mange kom seg ikke på elva. Andre uka meldte flere om at vannstanden var lavt, og vannet for klart til å fullklaff i fisket. Samlet fangst var dermed svak, kun 511 laks på til sammen 2 825 kg på norsk side.

Stengselsfisket har måtte tåle mindre restriksjoner enn fiske med driv- og stågarn. Fisket i august er riktignok tatt bort, og hver fisker kan nå fiske med bare et stengsel eller stågarn mot to tidligere. Med lavere vannstand enn de siste to årene var fiskeforholdene i første del av sesongen gode, og flere stengselsfikere fanget bra med laks, men mest diddi, altså laks under 3 kg. I det norske stengselsfiske ble det samlet fanget 3 545 laks på til sammen 10 848 kg.

Stågarnsfisket er hardere regulert enn stengselsfisket, med kun to åpne fiskedøgn i uka i det meste av sesongen. Samlet sett ble det likevel fanget greit med laks på stågarn, litt flere enn i 2017, men en nedgang i vekt. Samlet sett ble det fanget 837 laks på til sammen 4 134 kg.

Fangst av laks med drivgarn, stengsel og stågarn på norsk side av Tanavassdraget 2006-2018

Det lokale stangfisket utøves både i norske sideelver og i selve Tanaelva. Samlet sett ble det fanget færre laks enn noen gang tidligere av de lokale stangfiskerne, og det var en betydelig nedgang i samlet vekt. I 2017 fikk en del av de lokale dorgefiskerne i Tanaelva spesielt god fangst av stor laks, mens situasjonen var motsatt i 2018. Det ble sagt at det var spesielt dårlig bett. Det var lite vuogga guolli (slukfisk) som det heter lokalt. Samlet sett ble det fanget 1 415 laks på samlet 5 261 kg av lokale stangfiskere.

Turistfisket på grensestrekningen

Turistfisket er regulert ned med 1/3 i Tanaavtalen. Fra et samlet årlig salg av fiskedøgn på grensa på om lag 33 000 fiskedøgn, ble det satt et tak på 11 000 fiskedøgn for hvert av landene. På norsk side har man ikke klart å selge hele kvota, kun 5 892 døgn i 2018. Fisket er dermed i realiteten halvert.

Fisket var heller ikke særlig effektivt i 2018. Fangst pr fiskedøgn varierer mellom årene, og har ligget på et gjennomsnitt på 0,9 kg laks pr fiskedøgn. I 2017 var det mye stor laks tilgjengelig og fangsten pr døgn var oppe på 1,5 kg laks. I 2018 var fangsteffektiviteten lavere enn gjennomsnittet med 0,7 kg på norsk side. Forskjellen på antall laks pr fiskedøgn var mindre, henholdsvis 0,22 og 0,26 i 2018 og 2017.

Nedgang i sideelvene

Det fanges klart mest laks i selve Tanaelva, årlig om lag 85 % av den samlede fangsten. Resten av fangsten fordeles mellom norske og finske sideelver, samt grenseelva Anárjohka. Årets samlede fangst i norske sideelver var på 911 laks på 3 281 kg. Fangsten var relativt svak i flere av de norske sideelvene. Antallet laks var riktignok omtrent som i 2017 i flere av elvene, men andelen laks over 3 kg ble redusert, noe som førte til betydelig mindre fangst basert på vekt.

Fiskeintensiteten har gått betydelig ned i en del av sideelvene. Den nederste norske sideelva, Máskejohka, har lenge vært populær blant tilreisende fiskere, men antall fiskedøgn har blitt redusert fra over 500 fiskedøgn i 2014 til 207 fiskedøgn i 2018. Videre påvirket den varme sommeren trolig både fiskeinteressen og -effektiviteten til fiskerne. Samtidig som fangsten i øvre del av Kárášjohka var svakere enn noen gang tidligere, viste oppgangstellingene ved Bieskkenjárga en bedre oppgang enn det som er registrert ved tilsvarende telling de siste årene.

Beskatningen av laks i 2018

Overvåkings- og forskningsgruppa for Tanavassdraget publiserte før jul årets bestandsvurdering for laksen i Tanavassdraget. Les mer om årets vurdering her. En av hovedkonklusjonene var at beskatningen var gått betydelig ned i forhold til situasjonen før innføringen av fiskebegrensningene i Tanaavtalen (2016), og at en større andel av lakseinnsiget derfor sto igjen til gyting. En del av bestandene er vurdert å være langt under gytebestandsmålet. Det gjelder blant annet bestandene i Tanaelva og de tre store tilløpselvene Anárjohka, Kárášjohka og Iešjohka som samlet sett har 84 % av potensiale for lakseproduksjonen i vassdraget. Statusen til de øvrige sideelvene er varierende, og flere bestander oppnådde forvaltningsmålet. Overvåkingsgruppa har beregnet at med dagens reduksjonen i beskatningen vi man kunne bygge opp de svake bestandene over to laksegenerasjoner. Sommeren 2018 var spesielt varm, og fiskeforholdene bidro sannsynligvis til den reduserte beskatningen.