Overvåking av laksebestandene

Lakseoppgangen til øvre del av Kárasjohka blir overvåket for fjerde gang med sonar i 2018. Her får oppsynet en innføring i hvordan overvåkingen foregår.

Aldri før er det satser mer på overvåkingen av laksebestandene i Tanavassdraget enn i 2018. Oppgangen blir registrert i selve Tanaelva, ved Polmak, og i hele 5 ulike sideelver. I tillegg er imidlertid både en god og nøyaktig fangstrapportering og innsamling av skjellprøver fra et representativt utvalg av fangsten helt nødvendig for å få en dekkende overvåking av bestandene i vassdraget.

Oppgangstelling 

Over mange år har anbefalingen fra overvåkings- og forskningsgruppa for Tanavassdraget anbefalt en mer intensiv laksetelling, for å bedre presisjonen i bestandsvurderingen i ulike deler av vassdraget. I sideelvene Utsjoki og Lákšjohka har man riktignok hatt årlig videoovervåking av lakseoppgangen siden henholdsvis 2002 og 2009, men i øvrige deler av vassdraget har man hatt tellinger i beste fall kun fra enkelte sesonger.

Lokaliteter som følges opp med oppgangsoveråking i 2018. Røde sirkler = sonartellinger, Gule sirkler = videoovervåking, Lilla sirkler = drivtelling før gytetida.

I 2018 er det endelig prioritert en større innsats i overvåkingen. Det er rigget opp sonarteller på hele tre lokaliteter i vassdraget; i Tanaelva ved Polmak, i Anárjohka og i Kárášjohka. Lokaliteten i Polmak ble testet ut på slutten av 1990-tallet men med middels suksess, men teknologen har tatt flere steg videre siden den gangen, og man har er et berettiget håp om å få gode estimater fra den samlede oppgangen forbi Polmak i år. Tellingen er i regi av Finsk Naturressursinstitutt (Luke), og det er sonarer fra det finske selskapet Simsonar som benyttes. Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) er også med i tellingen, og har fått leid inn ekspertise fra lokale stengselsfiskere til riggingen av ledegjerder.

Overvåkingslokalitet ved Polmak

Lokaliteten i Kárášjohka er testet flere ganger tidligere. Dette er fjerde året at det er rigget en sonar i Bieskkenjárgområdet, og tredje gang at sonaren står nede på Heastanárg. Lokaliteten er virkelig godt egnet, men selv der er man avhengig av høvelig vannføring. Telleresultatet fra 2017 er heftet med mye usikkerhet etter den spesielt store vannføringen og med store flomtopper også midt på sommeren. Tellingen gjennomføres av norsk institutt for naturforskning (NINA) i samarbeid med TF.

Oppgangen til Anárjohka har aldri før blitt overvåket, og det knytter seg spenning til både mengde fisk opp, og hvor godt man klarer å skille ulike arter. Det er kjent at det i tillegg til laks vandrer en god del sjøørret opp Anárjohka. For å skille på art er det også rigget noen kamera ut på lokaliteten. Tellinga i Anárjohka er også i regi av Luke.

Videotellingene i Utsjoki og Lákšjohka har blitt en årlig seanse. Oppgangen har varier mellom 300-1100 laks i Lákšjohka, og 1 300-6 700 laks i Utsjoki, med overvekt av smålaks i begge elvene. Også denne gangen er det Luke som står for den praktiske gjennomføringen. Presisjonen i tellingen avgjøres av blant annet vannføringen, og 2017 var det første året det ble meldt om at telleresultatene fra Lákšjohka ikke nødvendigvis ga en god oversikt over oppgangen.

Fokus er på å gi gode estimater på samlet oppgang i løpet av sesongen. Tallmaterialet vil foreligge først etter sesongen.

Antall laks registrert opp i sideelvene Utsjoki og Lákšjohka frem til 2017. Videoovervåkingen startet i 2002 i Utsjoki og i 2009 i Lákšjohka (Data fra LUKE; tidligere RKTL).

Som tidligere er gytefiskregistreringe ved drivtelling i tre små finske sideelver en del av den årlige overvåkingen. Tellingene er gjennomført siden 2003, og gir et godt bilde mengden laks som står på elvene like før gyting. Også disse elvene er dominert av smålaks, med et mindre innslag av mellomlaks.

Antall laks registrert i de finske sideelvene Øvre Polmakelv, Akujoki og Nilijoki registrert under de årlige drivtellingene i perioden 2002-2017.

Skjellprøveinnsamling

TF har ansvar for innsamling av skjellprøver fra laks og sjøørret som fanges på norsk sida av Tanavassdraget. Skjellprøvene blir avlest for alder, og fra og med 2018 er det meningen at de skal kjøres gjennom en genetisk bestandsanalyse. Målet er å kunne si noe mer om beskatningen i flerbestandsfisket i Tanaelva til hver av de 30 ulike laksebestandene i vassdraget.

Alle fiskere oppfordres til å ta prøver av laksen og ørreten de får. Konvolutter skal være tilgjengelig hos alle utsalgsstedene. Det trekkes et gavekort til en verdi av 2 500,- til en valgfri lokal butikk for hver hundrede prøve som blir levert. I tillegg har TF avtale med om lag 30 fiskere i vassdraget som får betalt pr. prøve, og som leverer prøver av all laks de fanger.

Fangst av ulike sjøaldersgrupper av laks i Tanavassdraget (1972-2017). Figuren er basert på en kombinasjon mellom beregnet fangst og analyserte skjellprøver fra laks fanget i Tanavassdraget (fig: Eero Niemelä).

Fangstrapportering

Fangstrapporteringen er en særdeles viktig del av overvåkingen av Tanalaksen. Uten en god og nøyaktig fangstrapport vil man ikke vite beskatningsrate, fangstfordeling og hvor mye laks som står igjen på elva frem mot gyting.

Jo mer presis kunnskap man har om bestandstørrelsen, jo større sjanse er det for en romsligere fiskeregulering på sikt. TF har derfor vært svært opptatt av å få forbedret fangstrapporteringen i Tana. Den nye Tanaavtalen pålegger i utgangspunktet alle fiskere å rapportere fangsten hver uke, men dette har ikke trådt i kraft for lokale fiskere enda. TF har lagt opp til to runder med skriftlig rapportering i år, første gang etter uke 26. Det er rimelig å anta at rapporteringen blir bedre og mer nøyaktig om denne gjøres fortløpende, og TF ønsker derfor i utgangspunktet at fiskerne gjør nettopp det.

Her kan du lese fangstrapporter