Statusvurdering for Tanavassdragets laksebestander

Statusvurdering for bestandene i Tanavassdraget 2014-17. De ulike symbolfargene viser status over siste fire år, klassifisert i fem grupper etter følgende definisjon: 1) Sannsynligheten for å nå gytebestandsmålet siste fire år er over 75 % og måloppnåelsen er over 140 % (mørkegrønn farge i kartet nedenfor). 2) Sannsynlighet over 75 %, måloppnåelse under 140 % (lysgrønn). 3) Sannsynlighet mellom 40 og 75 % (gul) 4). Sannsynlighet under 40 %, minst tre av fire år med beskattbart overskudd (oransje). 5) Sannsynlighet under 40 %, mer enn ett år uten beskattbart overskudd (rød).

Den årlige vurderingen av laksebestandene i Tanavassdraget ble publisert for en stund tilbake. Nå er både den engelske og samiske versjonen av statusrapporten tilgjengelig. Statusen til de ulike laksebestandene i vassdraget er som tidligere vurdert som varierende. Til sammen 8 av 15 vurderte bestander ble vurdert å ha svak status. Særlig de store kildeelvene Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka, og selve Tanaelva ble vurdert å ha svak status. 

2018 StatusrapportTana statusrapport 2018 – samisk versjon

Det er et norsk sammendrag fremst i rapporten.

FoU-gruppa

Det er den norsk-finske forsknings- og overvåkingsgruppa (FoU-gruppa) som har ansvaret for å vurdere status til laksebestandene, og publiseringen av den årlige statusrapporten er en del av gruppa sitt ansvar (mandat). Gruppa ble reoppnevnt i desember 2017, og består nå av følgende forskere; Morten Falkegård og Anders Foldvik fra Norge, og Jakko Erkinaro og Panu Orell fra Finland.

FoU-gruppa sitt mandat: Tana MoU Monitoring and Research – signert 5.12.2017

Les om overvåkingen av laksebestandene i Tanavassdraget her.

Statusvurderingen

Bestandsstatusen over de fire siste årene (2014-2017) var svak i 8 av de 15 vurderte laksebestandene. Den beste statusen ble funnet i følgende sideelver; Máskejohka, Veahčajohka/Vetsijoki, Ohcejohka/Utsjoki, Goahppelašjohka/Kuoppilasjoki, og Leavvajohka. De fleste av disse sideelvene er utsatt for et lavt fiskepress, enten delvis som i øvre deler av Utsjoki og Vetsijoki, eller fult og helt som i Goahppelašjohka/Kuoppilasjoki og Leavvajohka. Beskatningen i Máskejohka er betydelig men dette er det nederste sidevassdraget i Tana, og Máskejohkalaksen er utsatt for mindre beskatning i selve Tanaelva.

Blant områdene hvor det er beregnet at bestandstatusen er svak, finner vi de tre store kildeelvene Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka, og dessuten selve Tanaelva. Til sammen 84 % av Tanavassdragets gytebestandsmål er beregnet på grunnlaget av disse områdene. Det er beregnet at over de siste fire årene har disse områdene manglet totalt 32 000 kg hunnlaks med tanke på å nå forvaltningsmålet.

Vurderingene bygger på en kombinasjon av overvåkingsdata, fangstdata og vurderinga av beskatningsrate. Det er viktig å notere at den svakeste statusen er funnet i de områder man har lite eller ingen overvåking. For å minimere risikoen for å overestimere statusen er beskatningsraten oppgitt med et bredt usikkerhetsintervall, og ved innføringen av et bedre overvåkingsprogram, kan man oppleve å få positive overraskelser. Statusen i de tre  store kildeelvene Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka er imidlertid såpass svak at det er usannsynlig at bestandene der er i nærheten av en bærekraftig status.

For 2017 viser gruppa til at sen vår og vedvarende høy vannstand gjennom sommeren gjorde det utfordrende å overvåke lakseoppgangen. Forholdene påvirket også som kjent laksefisket. Dette gjør det nødvendig å vurdere de enkelte tallene fra 2017 med en viss grad av varsomhet. Samtidig er evalueringen av forvaltningsmål relativt robust fra effekten av et enkelt år, og problemene i 2017 har derfor sannsynligvis minimal effekt på de ulike forvaltningsmålene. Oppnåelse av forvaltningsmålet krever for øvrig gjennomsnittlig 75 % sjanse for oppnåelse av gytebestandsmålet de fire siste årene.

Erfaringen fra genmix

Et nytt element som er tatt med inn i rapporten er en erfaringen fra Genmix-prosjektet. I dette prosjektet ble skjellprøver fra laks fanget i Tanavassdraget genetisk analysert. Resultatene fra hver prøve ble sammenlignet med en “base-line” fra de ulike Tanabestanden. Så langt er analysen gjort på skjellprøvematerialet fra 2006-08 og 2011-12. Gruppa viser til at man ved å sammenligne andelen hunnlaks fra de forskjellige bestandene fanget i nedre del av Tanaelva med den andelen de ulike bestandene utgjør av det samlede gytebestandsmålet, kan finne interessant informasjon om statusen til de ulike bestandene. Dersom andelen til en bestand i fangsten er mindre enn andelen av gytebestandsmålet, skulle man forvente at statusen for denne bestanden er svak. Interessant nok var dette tilfelle; bestanden som har kommet svakest ut i bestandsvurderingen, utgjorde også en mindre andel enn forventet av fangsten. Dette antyder at vurderingene av bestandsstatusen er i samsvar med realiteten. Sammenligningen mellom fangsten og gytebestandsmålet indikerer for øvrig også at innrapportert lokal kunnskap stemmer, som f.eks at statusen for laksen i Anárjohka er svak, mens statusen i sideelva Goššjohka er god.

Sammenligning mellom hver bestand sin andel fangsten av hunnlaks i den nedre norske delen av Tanaelva i gemix-prosjektet med den relative andelen hver bestand har i det samlede gytebestandsmålet. Kolonnen med forskjeller antyder av elvene med negative verdier utgjør en mindre andel av fangsten enn forventet, og dermed sannsynligvis har en svakere status enn elvene med positive verdier.

Anbefalt overvåkingsprogram

Det er FoU-gruppa som har ansvar for å anbefale overvåkingsprogram av Tanalaksen.

Gruppa skriver at følgende tre punkter må være dekket i et overvåkningsprogram dersom kunnskapskravene i Tanaavtalen skal nåes:

  1. Mål på gytebestandstørrelse (for å vurdere forvaltningsmåloppnåelse, dette er data på hvor
    mye levende fisk som vandrer og overlever i Tana).
  2. Bestandsspesifikke data på flerbestandsfisket (behøves for å tallfeste bestandseffekter av
    fisket på blandete bestander i elva, altså data på i hvilken grad fisket fjerner levende laks)
  3. Fangststatistikk

I praksis løses dette ved fisketelling på en rekke indekslokaliteter, skjellprøveinnsamling kombinert med genetisk bestandsgjenkjennelse og ikke minst en detaljert fangststatistikk. Fisketellingene skal skje både i selve Tanaelva, ved Polmak, og i sideelver i nedre, midtre og øvre del av vassdraget. Oppgangstellingen i Polmak skal foregå med sonar. Det skal også tellingene av oppgangen til Anárjohka og Kárášjohka. Oppgangstellingene til sideelvene Utsjoki og Lákšjohka skal fortsette med video. I tillegg skal følgende elver telles med video/sonar hvert 4. år; Máskejohka, Vetsijoki, Váljohka og Goššjohka. De finske sideelvene Akujohka, Nilijoki og øvre Polmakelv skal følges opp med gytefisktelling drivtelling).

Skisse av planen for oppgangstelling med sonar i ved Polmakholmen i Tanaelva.

Les anbefalingen av overvåkingsprogrammet på norsk her:

Anbefalt årlig overvåkningsprogram i Tanavassdraget (20180104)