Ny grense sjø/elv i Tanamunningen

Ny grense mellom sjøen og Tanaelva inntegnet på flyfoto.

Gensa mellom sjø og elv i Tanavassdraget ble endret ved et administrativt vedtak av Tana kommune 19. desember 2014. I og med at ingen har klaget innen utgangen av klagefristen 19. mars, er den nye grensa nå offisiell.  

De nye grense sjø – elv

Den nye grense sjø/elv har tre faste punkt. Dette gjør at det aller meste av deltaområdet blir værende innenfor elva, mens sundet ved Lávvonjárg forblir havområdet. Det faste punktet på vestsida er på det ytterste neset (se flyfoto øverst i saken). Dette er samme punkt som grensa for naturreservatet går. Punktet nordøst i munningen er knyttet til et sjømerket nr. 85814 M. Fra sjømerket går grensa i en rett linje til Høyholmen. Informasjonsskiltet på Høyholmen er angitt som det tredje merkepunktet.

Bakgrunn for endringen

Bakgrunnen for endringen var et krav fra Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) om at så skulle skje. TF hadde på sin side fått flere innspill lokalt om at grensen på Grønneset burde flyttes noe lenger ut for å ta bort gratisfisket på en strekning som fra naturens side var å oppfatte som en del av elvedeltaet. Hovedregelen for fastsettelse av grense sjø/elv (Miljødirektoratets retningslinjer) sier at vassdraget bør omfatte hele elvedelta.

Det er kommunen som har myndighet til å sette grenser mellom sjø og elv. Den gamle Tanaloven kom imidlertid i veien for endring av grense sjø elv lenge, men etter at den nye Tanaloven trådte i kraft 1. juli i 2014 ble det fart i saken.

Sakens gang

Tana kommune utarbeidet et forslag til grense sjø/elv og inviterte berørte parter til befaring i munningsområdet 27. august i 2014. De fleste partene som var representert i befaringen ga tilslutning til hovedessensen i kommunens forslag. Forslaget ble sendt på høring frem til 12. desember, og ny grense ble altså vedtatt ved et administrativt vedtak 19. desember 2014.   

Opprydning i gamle vedtak

I kommunens prosess med utarbeiding av ny grense kom det for en dag at det var uryddige juridiske forhold med vassdragets ytre grense. Tanaloven fra 1888 gav føring på hvor grense sjø/elv skulle gå, nemlig fra Grønnesodden til Skuggemælen; en noe upresis definisjon. Direktoratet for naturforvaltning opprettet en egen forskrift for fisket i elvemunningen etter at nåværende overenskomst med Finland trådte i kraft (1991). I denne forskrifta angis grensa som «en rett linje fra Grønnesodden til Aitevagcåkka.» I verste mening kunne en ut fra denne definisjon argumentere for at hele leirpollen var en del av vassdraget.

Den gamle grense sjø/elv gitt av munningsforskrifta anga grensa til å gå i rett linje fra Grønnes til Áitevákčohkka. Bildet er tatt fra Grønnes. Denne grensen er nå historie (foto: Narve S. Johansen).

Både grensen fra den gamle Tanaloven og fra munningsforskriften blir nå historie. Etter innføringen av grensa blir faktisk hele forskriften overflødig, og den blir fjernet. Fisket i den såkalte munningssonen er nemlig regulert i en annen forskrift;

Forskrift om fiske i Tanaelvas fiskeområde.

Konsekvens av endringen

Frem til endringen i år har en praktisert grensen som munningsforskrifta har utpekt. Konsekvensen av grensa som nå er utpekt er at sandbukta, som til nå har blitt regnet som hav, er innlemmet som en del av elveområdet. På denne strekningen har det tidligere vært en del gratisfiske fra tilreisende og lokale fiskere både før og i sesongen. I munningsonen er det utsatt fiskestart til 15. juli for å verne om laksesmoltutgangen. Fra 2015 gjelder disse reglene helt ut til ytterste neset som anvist på flyfotoet.  

Området som nå er innlemmet som en del av vassdraget; sandbukta på vestsida av Tanamunningen. Her på fjære-sjø en formiddag i juli (foto: Narve S. Johansen).

På flo-sjø virker elvedelta å være en del av fjorden. For lokale fiskere som fisker fra båt er det viktig å lære seg de nye grensene i deltaet. 

Fiskereglene i munningssonen

Munningsonen er i all hovedsak en sjøørretsone. Rettighetshaverne får riktignok noe laks i garnfisket, men stangfisket her nede er rettet helt og holdent mot sjøørreten. Dette er bakgrunnen for lempeligere fiskeregler i sonen, og for den relativt billige prisen på fiskekortet.

Kart over munningssonen (Langnes – Tanamunningen) med grense sjø/elv.

På følgende punkt er fisket i munningssonen annerledes enn i resten av vassdraget:

  • Fiskesesongen varer fra 1. juli-31. august
  • Det er ingen fredningsdøgn i uka
  • Tilreisende fiskere får fiske med slukredskaper
  • Dette er eneste stedet i vassdraget det er tillatt å fiske med mark
  • Dette er eneste stedet i vassdraget det er lov til å dorge med motoren i gang 

Det understrekes at det ikke er noe unntak i fra regelen om å ha med lokal «roer» i denne sonen. I alle de helnorske delene av vassdraget må en tilreisende fisker ha med lokalt følge i båten. Dessuten må båten være registrert med nummerskilt for vassdraget dersom den skal brukes i fisket. 

Forskrift om merking av båt i Tanavassdraget.

Sjøørretfiske

Munningen samler ørret som gyter i hele Tanavassdraget. Her beiter de først og fremst på munningens store ressurs, nemlig silen. Godt dorgefiske kan gi noen titalls ørret om en er heldig og dyktig. 80-90 % av den norske fangsten av sjøørret i vassdraget blir fanget nettopp her.

Les mer om sjøørretprosjektet (2011-13) her.

For å gjøre rapporteringa av fangsten lettere innfører TF et rapporteringsskjema som tillater fiskere å rapportere større kvanta av ørret i munningssonen. En kan få utdelt skjemaet hos kortselger, og det vil også være tilgjengelig i munningssonen. Rapportering av sjøørretfangst er obligatorisk. 

Rapporteringsskjema for fangst av sjøørret