Ny vurdering av laksebestandene i Tanavassdraget

Liten hannlaks observert under drivtelling (foto: Narve S. Johansen).

I dag er endelig bestandsvurderinga for Tanavassdraget frem til og med sesongen 2015 publisert. Det er forskning og overvåkingsgruppa for Tanavassdraget (Fou-gruppa) som står for vurderingen, og de har vurdert vassdraget samlet sett og 11 ulike deler av vassdraget hver for seg opp mot de respektive gytebestandsmålene. Her får du en oppsummering av resultatene.

Les rapporten her: 2016 Tana status report (finished)

Sammendrag Status for Tanavassdraget 2016 (norsk)

Nyhetssak Miljødirektoratet

Her finner du forrige vurdering

Hvem er Fou-gruppa?

Fou-gruppa består av fire lakseforskere, to fra Finland og to fra Norge; Morten Falkegård (leder), Jakko Erkinaro, Tor G. Heggberget og Panu Orell. De fire er oppnevnt av departementene i Norge og Finland på bakgrunn av forskningsarbeid lagt ned i vassdraget, og sin posisjon i den nasjonale lakseforskningen. 

Gruppas mandat er som følgende:

  • Levere årlige statusrapporter.
  • Evaluere forvaltningen av bestandene i lys av relevante NASCO-føringer.
  • Integrere lokal kunnskap i evalueringen av laksebestandene.
  • Kartlegge kunnskapshull, og gi råd om relevant overvåking og forskning.
  • Gi forskningsbaserte råd for forvaltningen.
  • Samle informasjon fra lokale organisasjoner, og samarbeide med disse om å formidle resultater fra forskningen til publikum.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) gjør også en vurdering av laksebestandene, og denne vurderingen brukes blant annet i vurderingen av innsiget av laks til norskekysten. Det er imidlertid Fou-gruppas vurderinger som ligger til grunn for forvaltningen i Tanavassdraget.

Status for Tana

Vitenskapelig råd for laksefiske presenterte tidligere i år estimat på lakseinnsiget til Nord-Norge siden 1989, dvs bestanden før sjølaksefiske + elvefiske tar til. Der størrelsen på innsiget til bestander i Nord-Norge (utenom Tana) samlet sett har holdt seg relativt jevnt, har Tanabestandene hatt en negativ trend i perioden.

Figur fra årets rapport fra Vitenskapelig råd for laksefiske (VRL) gjengitt i Fou-rapporten: Utviklingen av lakseinnsiget for Tanabestandene (blå linje ) og Nord-Norge totalt sett utenom Tana (rød linje) for perioden 1989-2015.

I Fou-gruppas vurderingen av gytebestanden til alle Tanabestandene totalt sett, og for flere av bestandene separat, blir det også i år vurdert at bestandene ikke er på bærekraftige nivå. Det fanges for mye laks totalt sett.

Hva vurderes bestandene på bakgrunn av?

I tråd med føre-var-tilnærmingen evalueres bestandsstatus opp mot forvaltningsmål. Evalueringen følger denne prosedyren: (1) etablering av bestandsspesifikke gytebestandsmål (det vil si, antallet egg som trengs for at bestandens produksjonspotensial skal oppfylles), (2) estimering av mengden gytelaks i en bestand etter fiskesesongen, og (3) en sannsynlighetsbasert sammenligning av gytebestandsmål og størrelse på gytebestand. Gytebestandsmålet, slik det er benyttet i statusevalueringen, er analogt med bevaringsgrensen. Forvaltningsmålet er definert av NASCO som det bestandsnivået forvaltningen sikter mot for å være sikker på at bestanden er over bevaringsgrensen sin. Forvaltningsmålet til en bestand er nådd når bestanden har minst 75 % sannsynlighet for å nå gytebestandsmålet sitt siste fire år.

Lakseoppgangen til sideelva Lákšjohka blir overvåket med video.

Vurderingen av bestandsstørrelsen i hver av de vurderte områdene er basert på noe ulikt datagrunnlag. Mens Akujoki er blitt vurdert fra en årlig gytefisktelling, og Utsjoki og Lákšjohka er vurdert ut ifra videoovervåkingen av lakseoppgang fra henholdsvis 2002 og 2009, er de andre delene av vassdraget vurdert på bakgrunn av fangsten og antatt fangstrate. Váljohka og øvre del av Kárášjohka er for øvrig blitt overvåket med oppgangstelling i henholdsvis en og to sesonger.

Status for Tanalaksen pr 2015

Selv om 2015 var et relativt svakt lakseår i Tana, også sammenlignet med de senere årene, har 4 av de 11 vurderte bestandene (eller områdene) fått tommel opp i vurderinga av oppnåelse av forvaltningsmålet. Vurderingen er altså basert på de fire siste årene. På den andre siden er overbeskatningen betydelig for flere av de andre bestandene, blant annet for bestandene i de tre store sideelvene øverst i vassdraget; Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka.

Kart som oppsummerer estimert overbeskatning i ulike deler av Tanavassdraget i 2006-2015. Symbolfarge representerer grad av overbeskatning gitt som prosent av gytebestandsmål. Mørk grønn = ingen effekt (0 % av gytebestandsmål), lys grønn = liten effekt (30 %).

Beskatningsvurdering

Nytt av året er ei vurdering av hvordan beskatningen av de ulike bestandene har fordelt seg i selve Tanaelva. Denne beregningen baserer seg på fangstrapportering og skjellprøvemateriale. Dette er kunnskap som har vært svært relevant i forhandlingene frem til ny overenskomst som det nå er opp til den finske Riksdagen og det norske Stortinget å godkjenne eller forkaste. For hver av de vurderte bestandene er det gjort en vurdering av beskatning før og etter den nye overenskomsten. 

Ukentlig totalfangsten i selve Tanaelva av antall av hunnlaks (øvre grafer) og antall hannlaks (nedre grafer) som hører til Iesjohkabestanden. De to grafene til venstre viser dagens situasjon, og de to grafene til høyre viser beregnet fangst dersom den nye overenskomsten blir innført. Gjennomsnittsestimatene som er presentert i denne figuren er basert på besandsidentifiseringen av skjellprøvematerialet fra 2006-08 og 2011-12.

Hvordan bør lokal kunnskaps involveres?

Et viktig arbeid fremover er å finne måter den lokale kunnskapen kan involveres mer i forvaltningen av Tanalaksen. Fou-gruppa vier mer plass enn tidligere til hvordan dette bør gjøres. De har tidligere fått kritikk for ikke å ta tilstrekkelig høyde for den lokale kunnskapen. I denne rapporten viser de hvordan de benytter seg av lokal kunnskap i vurderingene av laksebestandene og hvordan de mener lokal kunnskap kan gjøres mer relevant. Det beskrives dessuten hvordan de vurderer en del av de vanligste forklaringer på at laksebestandene skal være på et mye høyere nivå enn det bestandsvurderingene skulle tilsi (les kapittelet bakerst i det norske sammendraget).

Det vises til at lokal kunnskap har to roller i forvaltningen av laks; 1) bidrag til bestandsvurderingene, og 2) kunnskapskilde til forvaltningen.

Med utgangspunkt i en vitenskapsbasert prosedyre har Fou-gruppa gjort beregning på bestandsstørrelsene. Rammeverket til dagens vurderinger er fleksibelt og tillater at det blir tatt med en rekke kunnskapskilder, deriblant relevant lokal og tradisjonell kunnskap. Det er dessuten en fordel om mer av denne typen kunnskap blir tatt med. Det er da snakk om så lite bearbeidet materiale som mulig, f.eks kjennskap til hvordan fisket har vært i de respektive fiskesonene ut i fra miljøforholdene, eller hvor aktive fiskerne egentlig var.

Forvaltningen må balanseres på to aspekter som ofte er i konflikt: 1) Behovene til laksebestanden, og 2) behovene til fiskerne. En vellykket fiskeriforvaltning må både forvalte laks og folk, og i denne konteksten vil både naturvitenskap og samfunnsvitenskap ha viktige innspill som skal påvirke de forvaltningsmessige avgjørelsene. Fou-gruppa vurdererer at der den lokale kunnskapen gjøres mest relevant ved å bli tatt med inn i rammene til naturvitenskapelige metoder i vurderingene av bestanden, gjør den seg best på egne bein når det kommer til beskrivelsen av behovene for fiskerne.