Rapport fra elektrisk fiske fra båt i Tanaelva

El-fiskebåt som blir brukt i kartlegging av Tanaelva i 2014 (foto: Narve Stubbraaten Johansen).

Høsten 2014 ble det gjennomført et prøvefiske med en elektrisk fiskebåt i Tanaelva. Målet var å øke kunnskapen om de store stilleflytende områdene i Tanaelva bidrar til lakseproduksjonen. Prosjektet ble drevet av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og både det finske naturressursinstituttet (LUKE) og TF bidro som mannskap.

Undersøkelsen ble omtalt her på Tanafisk i 2014; les her.

Les rapporten her: NINA rapport 1162 elfiskebåt

Bakgrunnen for undersøkelsen

Det er lagt en god del innsats i oppdaterte gytebestandsmål for Tanavassdraget de siste årene. En av grunnpilarene i dagens villaksforvaltning er å vite hvor stort potensiale de ulike vassdragene har for produksjon av laks. Tanavassdraget har fått spesiell oppmerksomhet, og det ble gitt ut en felles norsk-finsk rapport med beregning av gytebestandsmålet til de ulike delene av vassdraget i 2014.

Rapporten ble omtalt her på tanafisk.

Selve Tanaelva har et enormt vanndekket areal, noe som også skulle tilsi et enormt produksjonspotensiale for laks. Store deler av elva har imidlertid sandbunn, og det er områder som er blitt regnet som en ørken når det kommer til lakseproduksjon. Dersom sandområdene likevel kan fungere som oppvekstområde for laks, selv med svært lave tettheter, vil det påvirke det totale potensialet betydelig. Produksjonspotensialet for Tanaelva er i dag beregnet å utgjøre om lag 40 % av det samlede potensialet for Tanavassdraget, og det er i stor grad de produktive områdene mellom Storfossen og Levajok som bidrar til denne betydelige andelen.

Undersøkelsen med el-fiskebåten var finansiert av Miljødirektoratet, og den ble gjennomført i samme tidsrom som en habitatundersøkelse av Tanaelva.

Gjennomføring & resultat

El-fiskebåten ble fraktet opp fra NINA i Lillehammer og undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 1. til 5. september 2014. Fisket ble utført ved at båten ble kjørt nedover elva noe raskere enn elvestrømmen på en rekke lokaliteter (longisekt). Fisken ble svimeslått  og håvet inn av tre personer som sto fremme i baugen på båten. Fisken ble lengdemålt og sluppet fri.

Under fisket ble det fanget til sammen 1830 fisk, hvorav lakseyngel utgjorde den klart største gruppa (61 %). Andre arter som ble registrert var ørekyte (23 %), skrubbe (6 %), trepigget stingsild (4 %), harr (3 %), lake, nipigget stingsild, gjedde, ørret, sik, abbor og nipigget steinulke. Det ble ikke fanget noen individer av artene røye, ål, havniøye og pukkellaks, men det ble observert ei røye.

Lakseyngel fanget ved el-fiske (foto: Håvard Vistnes)

Av lakseyngelen ble 270 vurdert å være årsyngel, og 840 eldre ungfisk. Områder med bunnsubstrat dominert av stein var som ventet de klart mest produktive, og de landnære lokalitetene var mer produktive enn de som var plassert midtstrøms. Det var noe laks også på lokaliteter med blandingssubstrat, og noen få også på sandbunn. Det ble ikke registrert lakseyngel på de to lokalitetene som var dominert av siv og annen vegitasjon.  

Konklusjon

Undersøkelsen viser at det meste av elva benyttes som oppvekstområde for lakseyngel, men at det er store variasjoner i forekomstenel i de ulike områdetypene. I områder der det var en del steinsubstrat langs land var det til dels høye tettheter, selv om tverrsnittet var domiert av sandbunn. Påvisningen av en viss lakseproduksjon i vassdragstverrsnitt dominert av sand var overraskende, og viser at produksjonspotensialet for laks i selve Tanaelva er høyere enn tidligere antatt. Selv om påvisning av lakseyngel på sandbunn kan skyldes ungfisk som er på forflytning, er dette kunnskap som må tas hensyn til i fremtidige beregning av produksjonspotensiale i Tanaelva.