Fangstutvikling

Samlet fangst i 2017 var på 61 tonn laks. Det er gjort beregninger av den samlede fangsten i vassdraget siden 1972. Vurderingene fra den første delen av perioden er basert på en lavere rapporteringsandel, og metoden for beregningene er endret flere ganger i løpet av perioden. Fangsten fra de siste årene er derfor ikke direkte sammenlignbar med fangsten fra de første årene i perioden. Rapporteringen fra de siste årene har vært god og beregningene gir sannsynlig et godt bilde av fangsten.

Beregningen av fangsten av laks i 2017, er den laveste i perioden siden 1972. Gjennomsnittlig årlig fangst etter 1972 er 123,6 tonn, og for de siste 10 årene; 86,8 tonn. Den lave fangsten må sees i sammenheng med reguleringen av fisket, og ikke minst den spesielt høye vannføringen.

Fangstfordelingen mellom Norge og Finland ble som ventet endret i retning av at en større andel av fangsten ble tatt på norsk side i forhold til de siste årene. I 2017 var det helt jevn fordeling mellom den norske og finske fangsten (50/50), og på norsk side ble det fanget 5 552 laks på til sammen 30 556 kg.

«Vårflom gjennom hele sommeren»

Fiskesesongen ble preget av en vannføring som man mangler sidestykke til i manns minne. Isgangen i Tanaelva var sein sammenlignet med de siste årene, og den gikk f. eks først 25. mai i Polmak. Dermed kom også flomtoppen seint. Det var en kjølig vår og det lå igjen mye snø på vidda utover forsommeren. På sommeren var det også perioder med mye nedbør som førte til at elvene flommet opp igjen. Ved to anledninger steg vannstanden så brått at båter ble fylt med vann, eller til og med dratt med elva.

Den spesielle vannføringen påvirket fisket. Flere stengselsfiskere meldte om at de aldri fikk riktige vannstand for at stengselsplassen deres ble fiskbar, eller at den var brukbar bare i en kortere periode. Flere uttalte at det var vårvannføring gjennom hele sommeren. Fiske fra strand var også vanskelig mange steder. Oppe fra den store tilløpselva Iešjohka meldte fiskere at de hadde gitt opp da de måtte stå inne i krattene for å fiske, og ikke kom til de kjente fiskeplassene. På den andre siden meldte flere fiskere som dorger i selve Tanaelva om tidvis god fangst av storlaks.

Godt storlakseår, lite med diddi

I den norske fangsten var det en liten økning av storlaks (laks over 7 kg). Samtidig var det reduksjon i fangst av både mellom- (3-7 kg) og smålaks (under 3 kg). Gjennomsnittsvekta økte dermed til rekordstore 5,5 kg. Selv om det fanges mye storlaks i Tana, utgjør som regel smålaksen den største andelen av fangsten (basert på antall laks). I 2017 utgjorde imidlertid smålaksefangsten kun 1/3 av totalen.

Det ble meldt om spesielt gode fangster av de største laksene. Til sammen ble det rapportert om 24 laks over 20 kg i det norske fisket. Den største av dem alle ble vei til 27,5 kg/129 cm og ble fanget i et stågarn nedenfor Storfossen (se bildet lenger opp).

Fangstfordeling mellom fiskergrupper

Over flere år har litt mere enn halvparten av laksefangsten i Tanavassdraget blitt fanget på stang. I 2017 var det en betydelig dreining mot at en mye større andel ble fanget på stang (72 %). Fangsten gjort på garnredskapene drivgarn, stengsel og stågarn var henholdsvis 8, 8 og 12 % (fig 3).

Dreiningen i fangsten skjer på tross av at fiskeintensiteten for tilreisende fiskere på grensestrekningen ble halvert i forhold til året før. Den helt spesielle vannføringen gjorde særlig at stengselsfisket ikke kunne utøves normalt. Forholdene var heller ikke gode under drivgarnsfisket, samtidig som dette fisket var betydelig regulert.

Mye vinterstøinger i hele juni

Mange fiskere fortalte om rekordmye vinterstøing i fangstene på våren. Dette er laks som har gytt i vassdraget året før. Mengden støing som fanges på våren er avhengig av blant annet mengde laks som deltok i gytinga året før og tidspunktet for isgang og vårflom.

Fisket utover sommeren i 2016 var også noe begrenset, siden vannføringen var relativt høy og varierende også da. Beskatningen var trolig noe lavere enn i et gjennomsnittsår. Samtidig viser overvåkingen at oppgangen av mellom, og trolig stolaks, var relativt bra. Gytebestanden har trolig vært relativt stor i deler av vassdraget, og det var trolig mye laks som stod på elva over vinteren 2016/17.

I sesonger som denne med sen isgang og vårflom vandrer støingene senere ut, og i år ble det fanget støing gjennom hele juni. Selv om TF har vedtatt at all fangst av støing skal rapporteres, er det fortsatt få som rapporterer denne fangsten. Blant de som har gjort det, meldte en stangfisker om fangst av hele 60 vinter-støinger. Flere drivgarnsfiskere fortalte også om stor fangst av støing.

Vinterstøingene kommer for øvrig som regel tilbake til vassdraget et år etter de vandret ut. De kalles da flergangsgytende laks, og de gir et viktig bidrag til gytingen da. Med mye støinger våren 2017, har vi dermed et berettiget håp om stor oppgang flergangsgytende laks i 2018.

All fangst av vinterstøinger skal for øvrig gjenutsettes.

Invasjon av pukkellaks (russerlaks)

Sesongen ble helt spesiell med tanke på oppgang og fangst av pukkellaks, også kalt russerlaks. Dette er en fremmed art som har blitt etablert i russiske elver i Kvitsjøen og på Kolahalvøya etter et langvarig etableringsprogram som pågikk fra 1950-tallet og frem til 2001. Det ble rapportert om fangst av 965 pukkellaks fra det norske fisket i vassdraget, og det meste ble fanget i juli. Selv om det har vært betydelige fangster også tidligere år, blant annet i 2007, utmerket altså årets sesong seg. Det er meldt om svært store fangster også i sjølaksefisket og fra elver i Øst-Finnmark. Det er dessuten fanget betydelige mengder pukkellaks i elver langs hele Norskekysten, og dessuten nedover i Europa. I enkelte sesonger på 1960- og 1970 tallet skal det ha vært like store fangster som i år i Tanavassdraget.

Et sjøørretfiske på det jevne

Sjøørretfisket på norsk side av Tanavassdraget skjer først og fremst i den såkalte munningssonen (Tanamunningen-Langnes). Fisket der har tidligere begynt først den 15. juli og pågått ut august. I årets sesong ble fisketiden utvidet til perioden 23. juni til 31. august. Det knyttet seg spenning til om fangsten kom til å øke betydelig med det. Fangsten av ørret har tidligere svingt mye, og var oppe i 6 tonn det beste året tidlig på 1990-tallet. Etter en bunnotering i 2012, har den norske fangsten holdt seg stabilt på rundt 2 tonn de siste årene. Dette ble også fasit for 2017 (fig 5).