Isgang og vannføring

Etter en sommer med høy og varierende sommervannføring i 2016, var det nok mange som håpte på andre boller i år. Vannføringen har imidlertid vært høyere gjennom hele sesong 2017 enn 2016, og med enda høyere flomtopper i sesongen. Det hele begynte med en spesielt sein isgang sammenlignet med de siste årene. I Polmak ble isgangen til eksempel registrert til 24 mai. Isgangen var såpass sein at forskyvinga av fiskestarten til 1. juni sannsynligvis ikke fikk stort å si i 2017. Det var knapt fiskende før den tid.

Støingbonanza

Det er kjent at mengde laksestøing som fanges på våren har økt. Dette er laks som har gytt høsten før, og som har stått på elva over vinteren. Selv om noe laks trolig går ut i havet igjen rett etter gyting, overvintrer de fleste som overlever gytinga i vassdraget. Vannføringen og tidspunktet til flommen på våren har betydning for når og hvor mye støing som blir fanget. Med en sein vår som i 2017 settes også utvandringen i gang senere. Det vil da bli fanget flere støinger enn i år med tidlig vår. I 2017 ble det meldt om fangst av støing frem til juli. År med mye støing på elva kan også indikere at det var mye gytefisk på elva høsten før. TF har derfor vedtatt at det skal være obligatorisk å registrere fangst av støinger som for øvrig alltid skal settes ut.

Rapport om laksestøingene i Tanavassdraget (Fylkesmannen i Finnmark)

Storlakseår

Fra kysten kom det tidlig rykter om gode fangster av stor laks i sjølaksefisket. Det er etter hvert meldt om fangster av en god del storlaks i Tanavassdraget. Drivgarnsfisket var sannsynligvis ikke særlig effektivt i år ettersom det var høy vannføring og få fiskedøgn. Til gjengjeld har det blitt fanget en god del storlaks utover sesongen, både med stang og på garn.

Den største laksen som har blitt meldt inn til nå var en hannlaks på 27,5 kg som ble fanget i stågarn ved Båteng, nedenfor Storfossen. Det er for øvrig tatt flere kraftige kubber over 20 kg. De største laksene er som regel flergangsgytere og er på sin andre eller tredje gytevandring. Enkelte lakser tilbringer imidlertid 4 eller til og med 5 år i havet før de setter i gang sin første gytevandring.

TF ønsker å få inn flest mulig skjellprøver av laks av alle størrelser som fanges i vassdraget. Spesielt interessert er man i prøver fra de største individene. Det trekkes gavekort på 2 500,- blant prøvene som kommer inn.

En russisk invasjon

Det fanges årlig pukkellaks i Tanavassdraget. Dette er en stillehavslaks som gjennom et omfattende etableringsprogram har blitt etablert i en rekke russiske elver i Kvitsjøområdet og på Kolahalvøya. På folkemunne går den oftest under tilnavnet russerlaks. 2017 er et spesielt år når det kommer til oppgang av pukkellaks. Det er fanget mye pukkellaks i sjølaksefiske, og enkeltfisk er fanget i elver både lengst sør i Norge, i Danmark og i Storbritannia. Ikke minst er det meldt om fangst av mye pukkellaks i Tana.

Les mer om pukkellaksen i Tanavassdraget her.

Svakt smålakseår?

Etter noen gode sesonger for flere av smålaksebestandene for Tanavassdraget, med 2012 og 2014 som toppår, ble 2016 en nedtur. Mye tyder på at også 2017 er et svakt smålakseår generelt for Tanavassdraget. Det er tidlig å konkludere, men dette er også den foreløpige konklusjonen fra pågående overvåking på finsk side av vassdraget.

Nytt reguleringsregime – hvordan slår det ut?

I tillegg til å være et spesielt år med tanke på vannføringen, har vassdraget en ny overenskomst om fisket og et helt nytt reguleringsregimet som påvirker fangsten og fangstfordelingen mellom ulike grupper fiskere.

• Det lokale garnfisket er betydelig regulert. Det ble tatt sikte på å redusere fangsten med en tredjedel, men i fisketid utgjør reduksjonen betydelig mer.
• Turistfisket er også betydelig regulert. Antall tilgjengelige døgnkort på riksgrensestrekningen ble redusert med en tredjedel. I tillegg ble fisketiden i døgnet begrenset. Allerede nå kan det konkluderes med at antall døgnkort blir begrenset betydelig mer enn det kvota tilsier, ettersom mange kort ikke er blitt solgt.
• Den nye avtalen legger opp til en forskyvning av fangstene mot større andel norsk fangst. Fiskedøgnene på grensen er nå fordelt 50/50 til norsk og finsk side. Turister som kjøper kort på norsk side, rapporterer også fangst til norsk side. Tidligere har alle finske statsborgere kjøpt kort i Finland og rapportert fangsten hit. Det er derfor liten tvil om at andelen som fanges av tilreisende fiskere har økt på norsk side.
• Sesongen for sjøørretfiske i munningen har blitt forlenget (startet 23.6 i år), og det gjenstår å se om fangsten av ørret dermed øker.