Oppdatert bestandsstatus for Tanavassdraget

Det ble fanget mindre laks i Tanavassdraget i 2018 enn det noen gang tidligere har blitt registrert (etter 1972). Overvåkings- og Forskningsgruppa for Tanavassdraget (OFG) publiserte før jul årets rapport med bestandsvurderinger for laksebestandene i vassdraget. De viser blant annet at beskatningen har blitt betydelig redusert under den nye Tanaavtalen.

Vi har tatt en prat med lederen for OFG, Morten Falkegård, for å få oversikt over hva man kan legge spesielt merke til i årets vurdering.

Les rapporten her: Tana status report 2-2018

Norsk oversettelse: Tana status report 2-2018 (final, NOR translation)

  • Overvåkings- og forskningsgruppa for Tanavassdraget er oppnevnt av norske og finske myndigheter, og deres oppgave er blant annet å gi en årlig vurdering av bestandssituasjonen for laksebestandene i vassdraget. Les mer om gruppa, deres mandat og overvåkingen av laksen i vassdraget her.
  • Rapporten blir i første omgang utgitt på engelsk siden dette er felles språk for OFG. Rapporten blir siden oversatt til norsk og samisk. Det er et sammendrag på norsk og finsk fremst i rapporten.
  • Fangsten på norsk side av Tanavassdraget blir oppsummert av TF, og blir årlig publisert i en fangstrapport. Årets rapport er under utarbeidelse Den publiseres i løpet av januar. Les tidligere rapporter her

Ved første øyekast er det mye likt i årets rapport sammenlignet med de foregående. Bestandsstatusen til de store, øvre tilløpselvene er langt under forvaltningsmålet, og det samme gjelder bestanden i selve Tanaelva. Statusen til sideelvene er varierende, flere har god status, f. eks de største finske sideelvene Vetsijoki og Utsjoki, mens særlig Lákšjohka har svært dårlig status. Hva er nytt i årets rapport?

Den største forskjellen fra tidligere er at man hadde mye bedre overvåkingsdata å bygge vurderingene på i år. Dette har gjort at det på en helt annen måte enn etter 2017 var mulig å vurdere effektene av fiskereguleringene fra Tanaavtalen. Konklusjonen er også at beskatningen ble betydelig redusert i forhold til status før reguleringen.

Kartet over oppsummerer bestandsstatus i 2015-2018 i de evaluerte delene av Tanavassdraget. De ulike symbolfargene viser status over siste fire år, klassifisert i fem grupper etter følgende definisjon:
1) Sannsynligheten for å nå gytebestandsmålet siste fire år er over 75 % og måloppnåelsen er over 140 % (mørkegrønn farge i kartet nedenfor)
2) Sannsynlighet over 75 %, måloppnåelse under 140 % (lysgrønn)
3) Sannsynlighet mellom 40 og 75 % (gul)
4) Sannsynlighet under 40 %, minst tre av fire år med beskattbart overskudd (oransje)
5) Sannsynlighet under 40 %, mer enn ett år uten beskattbart overskudd (rød)

 

Overvåkingsgruppa har jobbet med å finne enn standardform på rapporten, noe som gjør blant annet oversettelse enklere. Formen til rapporten er denne gang ganske lik de siste rapportene. For første gang var det gitt en deadline på rapporten til midt i desember. Det ble tidspress for å få rapporten ferdig siden mye av datagrunnlaget vurderingene skulle bygge på ikke var sluttført innen fristen.

I perioden vi har beregnet totalfangst for Tanavassdraget har den aldri vært lavere enn i 2018, til sammen bare 49 tonn. Er det et varsel om krise, eller viser det kun at reguleringen virker og at det blir stående mer laks igjen til gyting?

Våre vurderinger viser at det ikke var spesielt god oppgang i 2018, men overvåkingsgruppa fokuserer jo ikke på fangsten av laks, men heller på mengde laks som står igjen i vassdraget til gyting. Den lave fangsten var til dels resultat av en betydelig redusert beskatning.

Er beskatningen i vassdraget vurdert å være redusert nok i forhold det som var et uttalt mål med avtalen?

Overvåkingsgruppa har tidligere gjort vurdering av hvor stor reduksjon i beskatningen som er nødvendig for å gjenoppbygge bestandene som er under forvaltningsmålet i løpet av to laksegenerasjoner. Sammenligner vi med den vurderingen, var reduksjonen i beskatningen som er beregnet for 2018 tilstrekkelig for alle de vurderte bestandene.

En målsetning i form av hvor lang tid gjenoppbyggingen av bestandene skal ta er ikke formalisert noe sted. Dette bør framkomme av forvaltningsplanen som Arbeidsgruppa for forvaltning jobber med for tiden.

Kan dere si noe om hvor mye av reduksjonen i beskatningen som skyldes reguleringene, og hvor mye som skyldes fiskeforholdene? Vi husker fra sommeren at det var vanskelige forhold for drivgarnsfiske med mye vind første uka, og klart vann og lav vannføring andre uka. Stangfisket ble meldt å være generelt dårlig pga fiskeforholdene. Det blir sagt at det var lite «vuoggaguolli» (slukfisk).  

Nei, det har vi ikke mulighet til å vurdere ut i fra et år. Når man har en lengre tidsserie, vil man i større grad være i stand til å peke på hva som er et normalår, og hvilke påvirkninger spesielle fiskeforhold har på beskatningen.

Sommeren 2018 ble etter hvert svært varm og tørr. Det er usikkert hvor mye av reduksjonen i beskatningen som skyldes fiskeforholdene, og hvor mye som skyldes reguleringene. Her et bilde fra en badeplass i Karasjok (foto: TF).

Aldri før har det blitt gjennomført flere tellinger av lakseoppgang i vassdraget enn i 2018. Det var oppgangsovervåking med sonar i Tanaelva ved Polmak, i øvre del av Kárášjohka, i Anárjohka, og dessuten ble langtidsseriene med videoovervåking i Utsjoki og Lákšjohka videreført. Hvilket utbytte har dere som gjennomfører bestandsvurderingen av denne overvåkingen?

For bestandsvurderingen er en god overvåking av laksebestandene alfa og omega. Jo flere konkrete tall fra lakseoppgangen, jo bedre og mer presise vurderinger kan overvåkingsgruppa gjøre.

I 2018 var det gode forhold for å drive oppgangsovervåking i vassdraget, i motsetning til i 2017. Fra sideelvene Utsjoki og Lákšjohka har man etter hvert lange tidsserier, fra henholdsvis 2002 og 2009. Dette er svært verdifullt for å kunne følge bestandssituasjonen over tid. Overvåkingslokaliteten på Heastanjarga i  øvre del av Kárášjohka er benyttet flere år, og man er etter hvert godt kjent der. Årets telling ga relativt sikre tall. Anárjohka ble overvåket for første gang, og det er første gang man har fått konkrete tall på oppgangen hit. Også tallene herfra er relativt sikre.

Det er nok mange som er spent på hvordan det gikk i Polmak i sommer. Totalt er det estimert at det passerte 32 500 laks. Hvor sikker er estimatene på oppgangen, og hvor mange laks er «nok» for å nå forvaltningsmålene?

Resultatene fra Polmak er heftet med mer usikkerhet enn tellingene fra Anárjohka og Kárášjohka. Hovedelva er mye bredere enn sideelvene, og lokaliteten er mye dypere. Det har vært åpenbare feilkilder fra årets overvåking. Telleapparatene rakk ikke over hele dypålen i lengre perioder av sesongen, og man ble nødt til å gjøre en beregning av den samlede oppgangen. Tellingen kom for øvrig ikke i gang før 1. juni, og man mistet åpenbart en del laks både i mai, og i begynnelsen av juni. Overvåkingsgruppa har derfor behandlet estimatet på 32 500 laks som et minimumsestimat på oppgangen forbi Polmak. Det har trolig gått en del mer laks forbi, men om det er snakk om 1 000 eller 3 000 laks er vanskelig å si.

Estimert oppgang av laks (≥45 cm) pr dag forbi telleapparatene (sonar) i Tanaaelva, ved Polmak i perioden 1.6.-31.8.2018. Her er ale størrelseskategorier fremstil samlet. Estimatet for den samlede oppgangen var 32 500 laks.

Vi kan gjøre en grov vurdering her på sparket om hva som er tilstrekkelig med Tanalaks i innsiget, altså mengden laks på vei til Tanavassdraget før beskatning i sjø og elv tar til. Midtverdien i gytebestandsmålet (GBM) er på drøyt 50 tonn hunnlaks. Dersom vi for enkelhets skyld sier at gjennomsnitthunnen er 4 kg, må 12 500 hunnlaks stå igjen i vassdraget til gyting. Dersom halvparten av laksen er hunnfisk, og at beskatningen totalt sett er på 50 %, må 12 500 * 4 = 50 000 laks i så fall vandre inn til kysten. Vi forvalter imidlertid ikke bestandene ut fra midtverdien til GBM, men ut fra forvaltningsmålet som er basert på sannsynlighet for oppnåelse av GBM, noe som er en høyere verdi. Ut fra vårt regneeksempel vil det tilsvare ca 70 000 laks i innsiget til Tana.

For første gang fikk vi et tall på oppgangen til Anárjohka. Samlet sett er det beregnet at det passerte 2 848 laks forbi telleapparatet. Var dette i samsvar med beregnet oppgang de siste årene?

Dette var betydelig under det som tidligere var antatt. Ut fra genetikkdataene fra Genmix-prosjektet (2006-08 og 2011-12) vet vi dessuten at statusen for sideelva Goššjohka har vært mye bedre enn statusen for selve Anárjohka. Oppgangen til selve Anárjohka har derfor trolig vært svært dårlig i 2018. Det var trolig knapt nok et høstbart overskudd av Anárjohkabestanden i innsiget denne gangen. Det innebærer at fangsten av Anárjohkalaks var overbeskatning fra første laks som ble fanget.

Ungfiskregistreringene viser at det gjennomsnittlig har vært noe tettere med ungfisk, eller i alle fall årsyngel, oppover Anárjohka etter årtusenskiftet enn det var i de to tiårene før dette. Dette er vel en indikasjon på at bestandsstatusen i Anárjohka har blitt bedre nå enn f. eks på 1980-90 tallet?

Overvåkingsgruppa er tydelig på at ungfiskedataene ikke kan benyttes som vurdering av gytebestanden. Det er for mange usikkerhetskilder til det. Derfor har gruppa ikke brukt disse dataene til vurderingene av bestanden i blant annet Anárjohka.

Tellingen i Kárášjohka var positiv i forhold til tidligere registreringer. Til sammen 3 730 laks forbi telleapparatet, og aldri har bestanden blitt vurdert å være nærmere oppnåelse av gytebestandsmålet (vurdert tilbake til 2006). Hvor langt er vi unna friskmeldelse?

Det stemmer at årets oppgang til Kárášjohka var positiv. Vi må også huske på at fangsten tidlig i sesongen var relativt begrenset, både pga av reguleringene og generelt ganske dårlige fiskeforhold i drivgarnstida. Dette har bidratt til den gode oppgangen til Kárášjohka.

For friskmelding er det ikke tilstrekkelig med enkelte spesielt gode sesonger, man må se at man har gode bestandsvurderinger over en laksegenerasjon (7-8 år). Nå forvaltes laksebestandene ut fra forvaltningsmålet; gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av GBM må være over 75 % over de fire foregående sesongene. I årets rapport er det sesongene 2015-2018 som vurderes.

Estimert gytebestand (blåe punkt med intervall) målt opp mot gytebestandsmålet i Kárášjohka i perioden 2006-2018.

TF har vært svært opptatt av at man må få registreringer av lakseoppgangen til Iešjohka. Ligger det an til at den blir prioritert neste år, eller er det andre deler av vassdraget som har høyere prioritet for OFG?

Overvåkingsgruppa har som kjent ikke vært så opptatt av å registrere oppgangen til Iešjohka. Grunnen til dette er at oppgangen av hunnlaks til Kárášjohka og Iešjohka er lik både i tidspunkt for oppvandringen og størrelsesfordelingen av fisken. Vi har heller villet prioritere en god registrering av oppgangen til Kárášjohka. Ved hjelp av genetikkdata kan vi finne ut fordelingen av Kárášjohka- og Iešjohkalaks i fangsten i selve Tanaelva. Ut fra dette kan vi i neste omgang få gode estimater på oppgangen til Iešjohka.

Vi er veldig klar over det lokale ønske om telling i Iešjohka, men faglig sett er det mer ønskelig å få ei telling i Máskejohka, hvor man ikke har noen kunnskap om beskatningen fra før. Det hadde vært ønskelig fra vår side å få til en telling i Máskejohka i 2019, og Iešjohka året etter.

Skjellprøvene fra årets innsamling har blitt sendt til genetisk analyse, men resultatene er ikke brukt i vurderingen. Når blir disse resultatene offentlige?

Genetikkdataene er ikke ferdig enda, og de blir ikke tatt i bruk før i neste års rapport.

Det ligger for øvrig et stort arbeide og venter på oss på genetikksiden. Det er nødvendig å skifte ut metodikken. Tidligere har  man benyttet mikrosatellitter, men teknologien har gått videre, og nå er det et klart faglig råd om å gå over til bruk av såkalte snip (SNP). Det viser seg at det er nødvendig å samle inn base-line fra laksebestandene rundt om i det meste av vassdraget på nytt. Her er det ingen snarvei, dataene baseres på materiale fanget inn ved el-fiske av lakseparr. Heldigvis er det satt av en egen post på statsbudsjettet for dette.

En viktig faktor ved bestandsvurderingen er fangsten. Er dere tilfreds med hvordan fangstrapporteringen gjennomføres, og hva bør eventuelt forbedres?

Det virker som om mange gjør en god jobb med rapporteringen. Dersom noen velger å underrapportere fangst, har man få muligheter til å kontrollere det, men det blir i siste instans ris til egen bak. Det nytter lite med god overvåking dersom fangsten ikke oppgis nøyaktig. Dersom man bryr seg om Tanalaksen og forvaltningen av den, bør det være en selvsagt sak å oppgi nøyaktig fangst. Det er ikke veldig krevende. Slendrian i så henseende har jeg ikke mye til overs for.

Vi legger merke til at enkelte fiskere oppgir fangsten samlet for hele sesongen, og jeg vil understreke at det er viktig å få en riktig sesongfordeling av fangsten. Det får utslag for vurderingen av beskatningen av de ulike bestandene. Som kjent har bestandene noe ulikt oppvandringstidspunkt.

En sak som er blitt etterlyst over mange år er inkludering av lokal kunnskap i vurdering av bestandene. Hvordan gjøres dette nå, og hvordan mener du det kan dette gjøres på best mulig måte?

Vi er klar over at det er mange som er opptatt av dette, men vi etterlyser noe edruelighet i forhold til hvilke sammenhengen den lokale kunnskapen er relevant for overvåkingsgruppa. Vår oppgave er først og fremst å vurdere bestandsstatusen til laksebestandene i vassdraget, samt hvilken påvirkning fiske har på denne. I mine øyne er det særlig i to sammenhenger den lokale kunnskapen er verdifull for vårt arbeide: 1) Hvor mye laks burde det egentlig være i vassdraget, altså er gytebestandsmålet riktig? 2) Hvordan har beskatningen vært? Har det vært spesielle faktorer som påvirker fisket, eller som har ført til at innsatsen i fisket er endret fra et normalår?

I høst deltok medlemmer fra overvåkingsgruppa på lokale møter på begge sider av elva for å få informasjon om fiskesesongen fra lokale fiskere. Det kom noe informasjon ut fra disse møtene, og ut fra andre innspill som er levert til blant annet TF. Likevel mener vi at vi ikke funnet en god måte å gjennomføre innsamling av lokal kunnskap, og presentasjonen av denne enda. Dette vil vi jobbe videre med.

Forskningsrådet har bevilget midler til et større prosjekt som går på involvering av lokal kunnskap i forvaltningsprosessen i blant annet Tanavassdraget. Flere institusjoner er med i prosjektet, blant andre NINA og TF. Det blir spennende å se hva som kommer ut av prosjektet. Det er mye av den lokale kunnskapen som kan være viktig som beslutningsgrunnlag for forvaltningen av Tanavassdraget, men som ikke er relevant for de vurderingene som overvåkingsgruppa skal levere.

En faktor som generelt er lite omtalt i rapportene fra OFG er effekter av predasjon på laksebestandene. Dette er et tema som man er svært opptatt av lokalt. Hvordan kan OFG synliggjøre at en muligens økende predasjon på lakseparr og smolt kan gi mindre utbytte for laksefiskerne i vassdraget?

Dette er et typisk tema som ikke er innenfor kjerneområdet til overvåkingsgruppa, men som kan være aktuelt for forvaltningen. Overvåkingsgruppa skal altså vurdere statusen til laksebestandene, og effektene av fisket, og eventuell annen menneskelig påvirkning.

Overvåkingsgruppa har tidligere argumentert for at effekten av predasjon er relativt begrenset når rekrutteringen til bestandene er god. Ved svake bestander kan effekten av predasjon likevel ha en viktig rolle. Vi har derfor argumentert for at det viktigste man gjør er å la nok laks stå igjen til gyting, og dermed sørge for en god rekruttering.

Undersøkelser av effekter av predasjon bør gjennomføres ved egne prosjekter fremfor å tillegges overvåkingsgruppa. Vi er glad for at det kom i gang et slikt prosjekt i 2018, og ser frem både til å få resultater fra årets prosjekt og følge prosjektet videre kommende sommer.