Oppdatering av båtregisteret for Tanavassdraget

En av oppsynsbåtene til elveoppsynet i Karasjok. Båten er av finer og ble registrert i 2009.

I disse dager går det ut et brev til alle båteiere i Tana kommune som har registrert båt til bruk i fiske i de lakseførende deler av Tanavassdraget. TF tok over båtregisteret fra lensmannskontorene i Tana og Karasjok i desember 2018 og ber nå alle båteiere å sjekke om informasjonen i registeret fortsatt stemmer.

Båtforskrifta

Siden 1979 har alle som skulle benytte båten sin til fiske i de lakseførende delene av Tanavassdraget måtte registrere båten på lensmannskontoret i Tana eller Karasjok. I desember tok altså TF over ansvaret for registeret, og det innebærer blant annet at nye båter skal registreres hos TF. Registeret er hjemlet i en egen båtforskrift, samt i den norsk-finske Tanaavtalen om fiske i vassdraget, og fiskeforskriftene.

Følgende personer kan registrere båter:

  • Lokale stangfiskere jf. Tanaforskrifta § 4 kan ha registrere en båt
  • Laksebreveiere jf. Tanaforskrifta § 3 kan registrere inn til tre båter
  • Laksebreveiere som driver som driver turistnæring, kan registrere inntil 15 båter

Retten til å registrere båter er med andre ord forbeholdt lokale personer, folkeregistrert i Tana eller Karasjok kommune, eller ved lakseførende sideelver til Tanaelva i Kautokeino kommune.

Oppdatering av registeret

Båtregisteret er per i dag ikke oppdatert, og oversikten over hvilke båter som er i bruk på elva er relativt dårlig. Registeret har nemlig blitt ført i papirform og oppbevart i ett kartotek, noe som har gjort fortløpende oppdateringer utfordrende. Enkelte registreringsnummer står oppført på flere personer, ettersom båter har blitt omregistrert eller personer har gått bort. I tillegg har flere personer flyttet i fra elvedalen, uten at skilt har blitt levert inn.

TF gjennomfører nå en større jobb med å få oppdatert registeret, og vi trenger hjelp fra båteierne for å kontrollere at informasjonen fortsatt stemmer. Vi har i første omgang sendt ut brev til båteierne i Tana kommune med informasjon om hvilke båter de er registrert som eier av. Dersom oppføringene ikke stemmer, ønsker vi tilbakemelding. Vi ønsker også melding om noen har arvet andre båter, slik at vi kan få omregistrert disse til riktig eier. Også tips om andre båter som har gått ut av bruk, og som dermed kan tas ut av registeret, tas imot med takk. Forespørselen har altså i første omgang gått ut til Tanaværingene, men vi er i full gang med gjennomgang av registreringene for Karasjok, og de vil også motta brev etter hvert.

Ta kontakt med oss på post@tanafisk.no eller tlf: 960 97 349, eller 924 00 935.

Kontaktperson angående båtregisteret er Helene Tapio Berg

Digitalisering

Båtregisteret blir digitalisert i løpet av våren, og vil inngå som en del kortsalg- og fangstrapporteringsdatabasen til Fortuna software. Etter hvert vil det bli mulig å registrere nye båter og bestille skilt via Fortuna. Det samme vil selvsagt også være mulig på kontoret til TF. Inntil videre må imidlertid nye båter fremdeles registreres i papirform, og dette utføres på TF-kontoret i Polmak (Deanugeaidnu 1780, 9845 Tana).

Innlevering av skilt

Det slås fast i Båtforskriftas § 7 at skiltene til båter som ikke er i bruk skal leveres inn:

«Båten skal fjernes fra registeret senest 3 måneder fra det tidspunktet båteieren ikke lenger fyller kravene for registrering, båten er tatt ut av bruk eller ødelagt».

Skilt kan levers på TF kontoret, eller på oppsatt postkasse på veggen utenfor SNO-koret på Tana bru (postgården). Det vil bli satt opp egen kasse i Karasjok etter hvert.

Postkasse for innlevering av båtskilt henger på veggen utenfor SNO-kontoret i postgården på Tana bru.

Bakgrunnen for registeret

I 1979 ble det forbudt å fiske fra båt som ikke tilhørte personer som er fast bosatt i elvedalen (inkludert hele Tana og Karasjok kommune). Samtidig kom det egen forskrift med bl.a. påbud om registrering av alle båter i vassdraget og at bare de fast bosatte i elvedalen fikk registrere båter. Formålet var å regulere turistfiske fra båt som var i ferd med å fortrenge det lokale fisket. Ordningen avløste båtavgifta som de tilreisende fiskerne hadde blitt pålagt fra 1961.

Båtregisteret har altså sørger for at det kun er lokale fiskere som kan eie båter som skal brukes til fiske i vassdraget, noe som har vært viktig for å tilrettelegge for et lokalt eierskap til turistfisket i vassdraget. Ordningen gjør også at det er begrenset med flytting av båter fra andre vassdrag til Tanavassdrag, og det er dermed et viktig forebyggende element mot spredning av fremmede arter som lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Registeret gir også økt sikkerhet, ved at man lett finner ut hvem som er båteier ved ulykker, eller at båter lettere blir gjenfunnet dersom de reker av, eller blir stjålet.