Til sammen 8 av 15 vurderte bestander ble vurdert å ha svak status. Særlig de store kildeelvene Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka, og selve Tanaelva ble vurdert å ha svak status. 

2018 Statusrapport, Tana statusrapport 2018 – samisk versjon, Tana status report 1-2018 (final NOR translation)

FoU-gruppa

Det er den norsk-finske forsknings- og overvåkingsgruppa (FoU-gruppa) som har ansvaret for å vurdere status til laksebestandene, og publiseringen av den årlige statusrapporten er en del av gruppa sitt ansvar (mandat). Gruppa ble reoppnevnt i desember 2017, og består nå av følgende forskere; Morten Falkegård og Anders Foldvik fra Norge, og Jakko Erkinaro og Panu Orell fra Finland.

FoU-gruppa sitt mandat: Tana MoU Monitoring and Research – signert 5.12.2017

Les om overvåkingen av laksebestandene i Tanavassdraget her.

Statusvurderingen

Bestandsstatusen over de fire siste årene (2014-2017) var svak i 8 av de 15 vurderte laksebestandene. Den beste statusen ble funnet i følgende sideelver; Máskejohka, Veahčajohka/Vetsijoki, Ohcejohka/Utsjoki, Goahppelašjohka/Kuoppilasjoki, og Leavvajohka. De fleste av disse sideelvene er utsatt for et lavt fiskepress, enten delvis som i øvre deler av Utsjoki og Vetsijoki, eller fult og helt som i Goahppelašjohka/Kuoppilasjoki og Leavvajohka. Beskatningen i Máskejohka er betydelig men dette er det nederste sidevassdraget i Tana, og Máskejohkalaksen er utsatt for mindre beskatning i selve Tanaelva.

Blant områdene hvor det er beregnet at bestandstatusen er svak, finner vi de tre store kildeelvene Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka, og dessuten selve Tanaelva. Til sammen 84 % av Tanavassdragets gytebestandsmål er beregnet på grunnlaget av disse områdene. Det er beregnet at over de siste fire årene har disse områdene manglet totalt 32 000 kg hunnlaks med tanke på å nå forvaltningsmålet.

Vurderingene bygger på en kombinasjon av overvåkingsdata, fangstdata og vurderinga av beskatningsrate. Det er viktig å notere at den svakeste statusen er funnet i de områder man har lite eller ingen overvåking. For å minimere risikoen for å overestimere statusen er beskatningsraten oppgitt med et bredt usikkerhetsintervall, og ved innføringen av et bedre overvåkingsprogram, kan man oppleve å få positive overraskelser. Statusen i de tre  store kildeelvene Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka er imidlertid såpass svak at det er usannsynlig at bestandene der er i nærheten av en bærekraftig status.

For 2017 viser gruppa til at sen vår og vedvarende høy vannstand gjennom sommeren gjorde det utfordrende å overvåke lakseoppgangen. Forholdene påvirket også som kjent laksefisket. Dette gjør det nødvendig å vurdere de enkelte tallene fra 2017 med en viss grad av varsomhet. Samtidig er evalueringen av forvaltningsmål relativt robust fra effekten av et enkelt år, og problemene i 2017 har derfor sannsynligvis minimal effekt på de ulike forvaltningsmålene. Oppnåelse av forvaltningsmålet krever for øvrig gjennomsnittlig 75 % sjanse for oppnåelse av gytebestandsmålet de fire siste årene.

Erfaringen fra genmix

Et nytt element som er tatt med inn i rapporten er en erfaringen fra Genmix-prosjektet. I dette prosjektet ble skjellprøver fra laks fanget i Tanavassdraget genetisk analysert. Resultatene fra hver prøve ble sammenlignet med en «base-line» fra de ulike Tanabestanden. Så langt er analysen gjort på skjellprøvematerialet fra 2006-08 og 2011-12. Gruppa viser til at man ved å sammenligne andelen hunnlaks fra de forskjellige bestandene fanget i nedre del av Tanaelva med den andelen de ulike bestandene utgjør av det samlede gytebestandsmålet, kan finne interessant informasjon om statusen til de ulike bestandene. Dersom andelen til en bestand i fangsten er mindre enn andelen av gytebestandsmålet, skulle man forvente at statusen for denne bestanden er svak. Interessant nok var dette tilfelle; bestanden som har kommet svakest ut i bestandsvurderingen, utgjorde også en mindre andel enn forventet av fangsten. Dette antyder at vurderingene av bestandsstatusen er i samsvar med realiteten. Sammenligningen mellom fangsten og gytebestandsmålet indikerer for øvrig også at innrapportert lokal kunnskap stemmer, som f.eks at statusen for laksen i Anárjohka er svak, mens statusen i sideelva Goššjohka er god.

Anbefalt overvåkingsprogram

Det er FoU-gruppa som har ansvar for å anbefale overvåkingsprogram av Tanalaksen.

Gruppa skriver at følgende tre punkter må være dekket i et overvåkningsprogram dersom kunnskapskravene i Tanaavtalen skal nåes:

1. Mål på gytebestandstørrelse (for å vurdere forvaltningsmåloppnåelse, dette er data på hvor
   mye levende fisk som vandrer og overlever i Tana).
2. Bestandsspesifikke data på flerbestandsfisket (behøves for å tallfeste bestandseffekter av
   fisket på blandete bestander i elva, altså data på i hvilken grad fisket fjerner levende laks)
3. Fangststatistikk

I praksis løses dette ved fisketelling på en rekke indekslokaliteter, skjellprøveinnsamling kombinert med genetisk bestandsgjenkjennelse og ikke minst en detaljert fangststatistikk. Fisketellingene skal skje både i selve Tanaelva, ved Polmak, og i sideelver i nedre, midtre og øvre del av vassdraget. Oppgangstellingen i Polmak skal foregå med sonar. Det skal også tellingene av oppgangen til Anárjohka og Kárášjohka. Oppgangstellingene til sideelvene Utsjoki og Lákšjohka skal fortsette med video. I tillegg skal følgende elver telles med video/sonar hvert 4. år; Máskejohka, Vetsijoki, Váljohka og Goššjohka. De finske sideelvene Akujohka, Nilijoki og øvre Polmakelv skal følges opp med gytefisktelling drivtelling).

Les anbefalingen av overvåkingsprogrammet på norsk her:

Anbefalt årlig overvåkningsprogram i Tanavassdraget (20180104)