Fiskeutøvelse i Tanavassdraget

Tanavassdraget er et av få vassdrag hvor ulike typer garnfiske fortsatt er lovlig. Fisket er strengt regulert både med hensyn til hvem som har anledning til å utøve fisket, og ikke minst hvordan fisket skal foregå; oppsett, trådtype, lengde på garn mm.

Garnfisket tar klart mest laks på norsk side av Tanavassdraget; 60-70 % i gjennomsnitt (70 % i 2014). Det er derfor interessant å se på utøvelse av fisket. Hvor mange tar del i fisket? Hvilke redskaper benyttes? Har det vært en reduksjon i fiskeintensitet?

Les mer om garnfisket

I 2014-sesongen hadde 346 personer rettigheter til å fiske med garn, men det var i alt bare 240 fiskeretter som ble benyttet ved at rettighetshaver, personer fra husstand, eller leietaker av fiskerett kjøpte fiskekort. Bare 151 personer oppga at de hadde fått fangst på garnbruk i fangstrapportene.

Flest brukere av garnretten fanget fisk i drivgarnsfisket; 82 rettighetshavere, mens 71 og 48 personer oppga at de hadde fått fangst på henholdsvis stågarn og stengsel.

Fiskeaktivitet rapportert fra laksebreveiere ved fangstrapport i 2014, her oppgitt som andel av totalt antall laksebreveiere.

I 2010 ble det gjennomført en fullstendig registrering av faststående bruk i vassdraget; til sammen 222 garn på norsk og finsk side. Samme registrering var utført i 1984, og da ble hele 697 bruk registrert. Det hadde altså vært en kraftig reduksjon i antall bruk; både for stågarn/settegarn og de tradisjonelle stengslene.

Siden 2010 er garnregistreringene blitt en årlig oppgave for oppsynet i Tanavassdraget.

Les mer om garnregistreringene her

I tillegg til at antall bruk er redusert, forteller mange fiskere at de har redusert fisketiden. Mange fisker til eget og familiens bruk, og avslutter fisket når de har nok laks. Noen få fiskere selger fortsatt laks, og har en inntekt fra fisket.