Genmix

Skjellprøvene samlet inn i skjellprøveprosjektet er ikke brukt kun til aldersavlesning. Prøvene blir også genetisk analysert. Forskning har kartlagt at det i Tanavassdraget er 20-30 laksebestander. Hver sub-populasjon er genetisk forskjellig, og er demografisk uavhengig av hverandre. En har allerede etablert et genetisk grunnlag som gjør det mulig å bestemme hvilken populasjon laks fanget i Tanaelva kommer fra.  I prosjektet Genmix kartlegger en når de forskjellige laksebestandene vandrer opp i Tanavassdraget.

I sjøen og i Tanaelva (hovedløpet) blir det drevet et fiske på blandete bestander. Gjennom sesongen er alle bestandene utsatt for høsting her. Et fiske på blandete bestander er ei stor utfordring for ei målbasert forvaltning. En spesiell utfordring er det for et vassdrag som Tana, som har flere bestander som over lang tid ikke har oppnådd sitt gytebestandsmål. Nøkkelen til å gjøre fisket i hovedelva bærekraftig på lang sikt, er å kunne rette fisket mot de bestandene som tåler uttak. Det er her prosjektet genmix har en nøkkelrolle. Målet med prosjektet er nemlig å kunne gi konkrete anbefalinger for reguleringer av fiskeutøvelsen i tid og rom som gjør at fiske rettes mot bestandene som har et høstbart overskudd.

Fig 1: Ukentlig bestandssammensetning av laks fanget i Tanaelva (hovedelva) i 2008. Her er kun flersjøvinterlaks som gyter for første gang presentert. (fig fra Tanavassdragets forsknings- og overvåkningsgruppe, rapport 1-2012)

Evalueringen av resultatene fra 2008 viste at en gjennom hele sesongen høstet på mange bestander (fig 1). Det var likevel en klar trend i at flersjøvinterlaks som hørte til bestandene høyt oppe i vassdraget utgjorde en stor andel av fangsten tidlig på sesongen, mens laks som hørte til bestandene i hovedelva utgjorde gradvis mer av fangstene utover sesongen.

Til nå er skjellprøvene fra årgangene 2006-06 og 2011-12 genetisk analysert.