Sjøørretprosjektet

Det siste sjøørretprosjektet i Tanavassdraget var et omfattende telemetriprosjekt drevet av RKTL (nå: LUKE) i perioden 2011-13. TF har bidratt og lagt til rette for gjennomføringen av prosjektet. Hovedformålet til prosjektet var å utrede om det er grunnlag for å utvide fiskesesongen etter sjøørreten. 

Et omfattende prosjekt

Sjøørreten er en flott ressurs i Tanavassdraget, og det blir årlig fisket mellom 2-8 tonn (4 tonn i gjennomsnitt). Det blir ved jevne mellomrom framsatt ønske om å fortsette fisket etter ørret lenger utover høsten. For å utrede om størrelsen på ørretbestandene tillater dette satt altså finske forskere i gang et stort prosjekt med tre hoveddeler:

  1. Analyser av lang tids overvåkingsdata og fangst av ørret
  2. Telemetriprosjekt; 40-60 sjøørret radiomerkes årlig, og gytevandringen blir kartlagt.
  3. Sjøørretfiske i september; hvordan, hvor og hvem?

Del I er allerde fremstilt i en rapport

Del I var en ren skrivebordsoppgave hvor en samler inn all tilgjengelig kunnskap om sjøørretbestanden i vassdraget basert på fangstrapporter, skjellprøvestudie etc. Rapporten ble gitt ut på finsk i 2011. Miljødirektoratet bevilget midler til å oppdatere informasjonen i rapporten frem til 2014, TF har betalt oversettelsen av rapporten og den er nå (mars 2016) gitt ut i Fylkesmannens rapportserie. Les presentasjon av rapporten her.

2016_1 Sjøørret i Tanavassdraget_fangst og økologi

Migrasjon/adferdsstudie

Radiomerket ørret klar for å bli gjenutsatt. Alle de radiomerkede ørretene er også merket med et gult spagettimerke opp under ryggfinnen (foto: Narve S. Johansen).

Del II av prosjektet var et omfattende telemetristudie (radiomerkestudie). Årlig ble det radiomerket 40-60 sjøørret i  perioden 2011-13. Mange av ørretene ble merket i munningsområdet, men noen ørreter blir fanget og merket lenger oppe i vassdraget. Fisken ble fanget ved stangfiske.

Den merkede fisken blir registrert både på basestasjoner flere steder i vassdraget og ved manuell peiling. Det ble lagt ned en stor feltinnsats i sommersesongene. Manuell peiling betyr i praksis hundrevis av kilometer i bil og båt. Basestasjonene letter arbeidet med å finne de merkede fiskene, i og med at en til en hver tid vet hvor mange ørret en leter etter i de forskjellige seksjonene av elva.  

Relevant ny kunnskap

Resultatene fra telemetriprosjektet har vist at sjøørreten i Tanavassdraget har et særegen livsløp; de bruker to år på sin gytevandring fra munningen/fjorden og til gyting i de øvre sideelven. Sjøørreten er til stede i mange av Tanavassdragets sideelver. Drivtellingene i vassdraget antyder at gytende ørreten utgjør et lite antall i forhold til antall laks i større sideelver hvor laksen gyter, mens små sideelver/bekker kan ofte benyttes som gyteelv av ørreten alene. Adferden med å bruke to år på oppvandringen er naturlig nok mest utbredt blant ørret som gyter i sideelver høyt oppe i vassdraget. 

Migrasjonsrute for en merket ørret (69 cm). Den var merket 30. mai 2011, 210 km oppstrøms fra Tanamunningen. Da den ble merket, var den en sjøørretstøing, og den migrerte fort ned til munningen. Den ble 2,5 måneder i munningen, før den startet på sin oppstrøms migrasjon. Ørreten overvintret vinteren 2011-2012 ca. 100 km oppstrøms munningen, og fortsatte sin gytevandring våren 2012, og nådde opp til Anárjohka tidlig på sommeren 2012. Ørreten migrerte videre opp Goššjohka, og den gytte trolig i en av sideelvene til Goššjohka høsten 2012, tidlig i september. Etter gyting migrerte ørreten ned til selve Anárjohka, hvor den ble stående over vinteren (fig fra Panu Orell, LUKE; tidligere RKTL).

Er det rom for å utvide sesongen?

Resultatene fra telemetriprosjektet har ført til at forvaltningen har blitt advart mot å øke beskatningen av ørret oppe i vassdraget. Gytevandringen er utfordrende, og gjør at ørreten ar utsatt for fangst over lang tid. Prosjektet har ikke konkludert like tydelig mulighetene for en utvidet sesong i Tanamunningen, eller nedre norsk del. 

Et fortsatt ubesvart spørsmål er om ørreten på samme måte som laksen er delt inn i genetisk ulike bestander i Tanavassdraget, noe som kan ha store konsekvenser for hvordan ørret kan forvaltes. 

Fortsatt dusør å få

Selv om prosjektet offisielt er avsluttet, vil det fortsatt bli utdelt dusør for innrapportering av merket ørret. Dusøren er på 150 NOK for de radiomerkede individene. Det ble rapportert inn fangst av merkede individer i 2014, og det ble observert noen individ under drivtellingene.

Dusør ørret