Kortstatistikk for Tanavassdraget

Det er tre ulike grupper fiskere på norsk side av Tanavassdraget jf. Tanaloven; fiskere med garnfiskerett, lokale fiskere med stangfiskerett og tilreisende fiskere.

  1. Laksebreveierne oppfyller kravene etter Tanalovens § 4 har tillatelse til å fiske med de til en hver tid lovlige fiskeredskapene i sin fiskesone.
  2. Øvrig befolkning i Tana og Karasjok kommune, samt de personer som bor nært lakseførende deler av Kautokeino kommune har rett til å fiske i lakseførende deler av vassdraget mot løsning av fiskekort til lav pris jf. Tanalovens § 5.
  3. Øvrige fiskere regnes altså som tilreisende fiskere. 

Lokale fiskere på norsk side

Det har vært en reduksjon i antall lokale fiskere. Dette er særlig tilfelle for lokale stangfiskere som ble betydelig redusert gjennom 1990-tallet. Antallet har vært relativt stabilt i det siste tiåret, og ligget på 1150-1250 fiskere. Også antall fiskere med garnfiskerett som har kjøper fiskekort er noe redusert fra tidlig på 1990-tallet, og var i 2015 på 230 personer (fig).   

Antall lokale personer på norsk side med sesongkort for Tanavassdraget i perioden 1990-2015, her fordelt mellom lokale stangfiskere og laksebreveiere.

Tilreisende fiskere

Fiskere som er bosatt utenfor Tana og Karasjok kommune regnes som tilreisende fiskere. Disse har bare anledning til å kjøpe døgnkort. Etter en topp på over 9 000 fiskedøgn i 2002, har antallet fiskedøgn solgt på norsk side sunket betraktelig, og antallet var 3 033 i 2015. Fiskedøgnene var for øvrig fordelt på 993 tilreisende fiskere i 2015.

Antall solgte fiskedøgn til tilreisende fiskere i norske deler av Tanavassdraget i perioden 1990-2015.

Etter 2008 har fiskekort for tilreisende fiskere blitt delt inn i en rekke fiskesoner, hvor hver sideelve er en kortsone, og hvor selve Tanaelva er delt inn i 6 ulike fiskesoner.

Se oversikt over fiskesoner med kortpriser her

De ulike fiskesonene kan fremstilles i de fire hovedområdene norske sideelver, riksgrensen, nedre norsk del og Tanamunningen.

Etter 2008 har gjennomsnittlig;

  • 42 % av fiskedøgnene blitt solgt til ulike norske sideelver
  • 24 % av døgnene blitt solgt til riksgrensen
  • 27 % av døgnene blitt solgt til nedre norsk del
  • 7 % av døgnene blitt solgt til munningssonen

Andelen av fiskedøgn som er blitt solgt til Tanamunningen har økt noe, særlig i 2015 etter at munningssonen ble utvidet (grense sjø-elv flyttet lenger ut i Tanamunningen.) 

Antall tilreisende fiskere på norsk side av Tanavassdraget i perioden 2008-15, fordelt på de fire hovedområdene; norske sideelver, riksgrensen, nedre norsk del av Tanaelva, og munningssonen.

De to norske sideelvene det blir solgt flest fiskedøgn til er Máskejohka og øvre del av Kárášjohka, med henholdsvis 483 og 352 solgte døgn i 2015. For selve Tanaelva er særlig sonene Tana bru-Riksgrensen og Riksgrensen-Levajok Fjellstue med begrensningssonen i Boratbocka-Jalve populære, og det ble solgt henholdsvis 597 og 697 fiskedøgn hit i 2015.

Antall fiskedøgn (voksne fiskere) solgt til norske sideelver i perioden 2008-15.

Fiskekort på finsk side

Det finske turistfisket er mange ganger så omfattende som det norske i Tanavassdraget. I 2015 ble det solgt vel 10 ganger så mange fiskedøgn på finsk side. Det er først og fremst fisket i selve Tanaelva som er viktig, men også grenseelva Anárjohka, og den finske sideelva Utsjoki er populære for tilreisende fiskere på finsk side.

Antall tilreisende fiskere og antall fiskedøgn på finsk side av riksgrensestrekninga 1980-2015.

På grensestrekningen skal alle finske fiskere kjøpe kort på finsk side, og norske fiskere kjøper kort på norsk side. Kortene gjelder begge sider av elva, så mange av de tilreisende fiskerne i den finske statistikken fisker i realiteten fra norsk strand.

På finsk side har i underkant av 800 lokale fiskere kjøpt kort de siste årene, og om lag halvparten av dem har garnfiskerett.