Gytebestandsmål

Hva er gytebestandsmål?

Gytebestandsmålet er bestandsspesifikke referansepunkt som de ulike bestandene forvaltet opp mot. Målet er gitt som antall rognkorn som må gytes for at bestanden skal være fullrekruttert. Målet oversettes til kg hunnlaks og antall hunnlaks for at det skal være praktisk mulig å følge opp måloppnåelsen. Bakgrunnen for at referansepunktene er kunnskapen om at det vil bli flere laks i neste generasjon jo flere voksen laks som gyter i elva; men bare inn til et gitt punkt. Elva har ikke utømmelig plass yngel, og ved et gitt punkt vil ikke flere rekrutter føre til at flere yngel overlever til de er smolt (se figur 1).

Fig 1: Teoretisk bakgrunn for gytebestandsmål. Flere rekrutter vil gi flere gytelaks. Siden elvene ikke har ubegrenset med skjul, vil fordelen med å få flere rekrutter etter hvert gradvis minke og til slutt gå i null; kurven flater ut. Antallet gytefisk som skal til for at bestanden er fullrekruttert utgjør gytebestandsmålet.

Hvordan beregnes gytebestandsmålet?

Gytebestandsmålet beregnes ut fra to hovedkriterier; vanndekket areal, og en antakelse av hvor produktiv det vanndekkede arealet er. De ulike elvene er i dag delt inne kategorier for produktivitet. Kategoriene er gitt som antall gytte rognkort som må til for at produksjonspotensialet i de spesifikke elvene blir oppnådd. Gruppene er henholdsvis 1, 2, 4 og 6 rognkorn/m2. Utgangspunktet for metoden er langvarige studier i enkelte vassdrag. Kunnskap fra et vassdrag er overførbar til andre. Valg av kategori blir gjort på grunnlag av lokal og forskningsbasert kunnskap om de ulike elveløpene. Metoden som fortsatt er i bruk betegnes som et førstegenerasjons gytebestandsmål. Det jobbes med å utvikle et andregenerasjons gytebestandsmål som i større grad skal baseres på kartlegging av de ulike elvene i felt.

For mer kunnskap om gytebestandsmål, se Miljødirektoratets hjemmeside.

Gytebestandsmål for Tanavassdraget

Tanavassdraget var av de første elvene som fikk gytebestandsmål her i landet (2007). Det ble da beregnet at det burde stå igjen i underkant 55 tonn hunnlaks i vassdraget ved gyting for at bestandene skulle være fullrekruttert.

I 2013 ble det satt i gang et arbeid med å revidere gytebestandsmålet i Tana. I første omgang er målene for de ulike sideelvene justert ved hjelp av metoden fra førstegenerasjons mål, men ved å legge til grunn mer av både lokal og forskerbasert kunnskap. Det har også vært sentralt å gi den finske siden av vassdraget mål ut fra den samme metoden som er benyttet i Norge. Rapporten om det reviderte gytebestandsmålet ble publisert i 2014. Målene er gitt for hver sideelv, og det samlede målet er nå beregnet å være knapt 52 tonn hunnlaks (tabell 1).

Oversikt over beregnet gytebestandsmål for Tanavassdraget (hentet fra NINA-rapport 1087)

Les rapporten om revideringen av gytebestandsmålet for Tanavassdraget: NINA Report 1087 – Tana revised spawning targets

Gyter det tilstrekkelig med laks i vassdraget?

Hvert år vurderer Overvåknings- og forskningsgruppa for Tanavassdraget om det står tilstrekkelig med laks igjen til gyting. Det er flere metoder for å beregne mengde gytefisk til stede ved gyting.

  1. Kombinasjon mellom oppgangstelling og god fangstinformasjon
  2. Gytefisktelling ved drivtelling i elva før gyting
  3. Kombinasjon mellom god fangstinformasjon og antatt beskatningsrate.

Alle disse metodene er i bruk i ulike deler av Tanavassdraget. Det har vært årlig oppgangstellinger med video i Utsjoki siden 2002 og i Láksjohka siden 2009. Det har også vært videregistrering i Váljohka et år (2015), sonarovervåking i øvre del av Kárasjohka i fire år (2010, 2012, 2017 og 2018), sonarovervåking av Vetsijoki i 2016, sonarovervåking av Anárjohka i 2018 og sonarovervåking av selve Tanaelva ved Polmak i 2018.

Les mer om videoovervåkingen av  Lákšjohka og Utsjoki

Det har blitt gjennomført drivtellinger i 3-4 sideelver på finsk side av vassdraget siden 2003. Det er også gjennomført en rekke registreringer på norsk side av vassdraget, men man har ikke lange tidsserier som på finsk side.

Les mer om gytefisk telling i Tanavassdraget

Lakseobservasjon under vann tidlig i sesongen (bilde: TF).

Forvaltningsmålet

Forvaltningstiltak blir gjort på bakgrunn av forvaltningsmålet, og dette er gitt som sannsynlighet for at gytebestandsmålet er oppnådd. Dersom gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmålet de siste 4 årene er på over 80 %, er forvaltningsmålet nådd.

Les mer om Overvåkings- og forskningsgruppa for Tanavassdraget her.

Måloppnåelse i Tana

Ved siste bestandsvurdering (publisert  i januar 2018) ble 15 bestander/områder av Tanavassdraget vurdert. Det er variasjon i bestandstatusen til ulike deler av vassdraget, men i 8 av de 15 evaluerte områdene var statusen dårlig. Gruppa skriver følgende:

Av bestandene med dårlig status er det viktigste trekket av betydning at de store kildeelvene Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka/Inarijoki samt selve Tanaelva har svak status. Disse områdene har lav måloppnåelse og lavt beskattbart overskudd. Disse fire områdene utgjør til sammen 84 % av det totale produksjonspotensialet i Tana (uttrykt gjennom gytebestandsmålene) og over de siste fire årene har disse områdene manglet totalt 32 000 kg hunnlaks med tanke på å nå forvaltningsmålet.

Sideelva som kommer aller dårligst ut av vurderingen er Lákšjohka, mens andre sideelver som Máskejohka, Veahčajohka/Vetsijoki, Ohcejohka/Utsjoki,
Goahppelašjohka/Kuoppilasjoki og Leavvajohka kommer positivt ut fra vurderingen.

Les rapporten her; Tana status report 1-2018 (final NOR translation)Tana statusrapport 2018 – samisk versjon2018 Statusrapport (engelsk, opprinnelig versjon)

Statusvurdering laksebestandene i Tanavassdraget for perioden 2014-17 basert på sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål.