{"id":10712,"date":"2019-06-12T13:57:09","date_gmt":"2019-06-12T11:57:09","guid":{"rendered":"https:\/\/tanafisk.no\/fangststatistikk-2\/"},"modified":"2019-06-12T13:57:09","modified_gmt":"2019-06-12T11:57:09","slug":"fangststatistikk-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/tanafisk.no\/en\/fangstrapportering\/fangststatistikk-2\/","title":{"rendered":"Fangststatistikk"},"content":{"rendered":"

Tanavassdraget er det st\u00f8rste laksevassdraget i Norge basert p\u00e5 fangst. Store variasjoner med markerte topper har tidligere v\u00e6rt utpreget for fangsten i vassdraget, men toppene i fangsten har uteblitt etter topp\u00e5ret 2001 med en beregnet fangst p\u00e5 om lag 250 tonn. Siden 2004 har fangsten variert mellom 120 og 40 tonn.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Beregnet, samlet fangst i vekt for Tanavassdraget 1972-2019.<\/figcaption><\/figure>\n

Det er en betydelig usikkerhet i den beregnede samlede fangsten, s\u00e6rlig for de f\u00f8rste \u00e5rene. Det er mye h\u00f8yere rapporteringsandel n\u00e5, og totalfangstene gir et mer n\u00f8yaktig bilde av den faktiske fangsten i dag.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 merke seg at fiskeintensiteten er mye lavere n\u00e5 enn for noen ti\u00e5r tilbake. Reduksjonen i antall fastst\u00e5ende bruk fra 1984-2010 var for eksempel p\u00e5 70 % (Johnsen 2010). Overv\u00e5knings- og forskningsgruppa for Tanavassdraget har ogs\u00e5 konstatert at innf\u00f8ringen av Tanaavtalen i 2017 har f\u00f8rt til en betydelig reduksjon i beskatningen; nok til at bestandene skal kunne gjenoppbygges i l\u00f8pet av to laksegenerasjoner.<\/p>\n

Fangstfordelingen<\/span><\/p>\n

Tidligere ble det fanget mest laks p\u00e5 norsk side av vassdraget, men utover 1990-tallet endret dette seg gradvis. Fra 2004-2016 var 55\/45 – fordelingen i finsk fav\u00f8r. Etter innf\u00f8ringen av Tanaavtalen i 2017, har det igjen blitt fanget mest fangst p\u00e5 norsk side; 50 % i 2017, 58 % i 2018 og 52,5 % i 2019.<\/p>\n

Fra tidlig p\u00e5 1980-tallet har det som regel blitt fanget mest laks p\u00e5 stang i Tanavassdraget. Det har v\u00e6rt enkelte unntak der det er fanget en noe h\u00f8yere andel p\u00e5 ulike garnredskaper. Garnfangsten utgj\u00f8r en st\u00f8rre andel av den norske fangsten, mens tilreisende sin fangst utgj\u00f8r en st\u00f8rre andel av den finske fangsten.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Fangstfordeling mellom ulike redskaper og fiskergrupper p\u00e5 norsk og finsk side, og samlet for Tanavassdraget i perioden 2001-2019. Fordelingen er basert p\u00e5 laksefangst i vekt.<\/figcaption><\/figure>\n

Det fanges mest laks i selve Tanaelva, om lag 85 % basert p\u00e5 vekt i gjennomsnitt de siste \u00e5rene. De resterende 15 % blir fanget i ulike norske sideelver, samt de tre store till\u00f8pselvene K\u00e1r\u00e1\u0161johka, Ie\u0161johka og An\u00e1rjohka. De siste \u00e5rene har det blitt fanget klart mest laks p\u00e5 grenseelvstrekningen (53-64 %), og en mindre andel i den nedre norske delen av Tanaelva (22-32 %).<\/p>\n

St\u00f8rrelsesfordeling<\/h2>\n

Tanavassdraget har flere enn 30 ulike laksebestander, og hver sideelv en egen bestand. Det finnes b\u00e5de utpregede storlaksbestander og sm\u00e5laksbestander. Samlet sett fanges det mest sm\u00e5laks (diddi). Basert p\u00e5 den norske fangsten er det ofte et flertall av laks under 3 kg i fangsten. Gjennomsnittsvekta er som regel rundt 4 kg.<\/p>\n

<\/div>\n
\"\"<\/a>
\u00d8verst: Samlet vekt for sm\u00e5, mellom og stor laks fanget p\u00e5 norsk side av Tanavassdraget i perioden 1993-2019. I midten: \u00c5rlig gjennomsnittsvekt til laks fanget p\u00e5 norsk side i perioden fra 1993-2019. Nederst: prosentvis fordeling mellom de tre st\u00f8rrelsesgruppene av laks baser p\u00e5 antall laks. Kilde: Fylkesmannen i Finnmark og Tanavassdragets fiskeforvaltning<\/figcaption><\/figure>\n

P\u00e5 bakgrunn av estimert fangst om aldersavlesning av skjellpr\u00f8ver fra laks har forskere estimert \u00e5rlig fangst av laks med ulik sj\u00f8vinteralder. Sm\u00e5laks er som regel ensj\u00f8vinterlaks, mellomlaks som regel tosj\u00f8vinterlaks, og storlaks som regel 3-5-sj\u00f8vinterlaks. I tillegg er det flergangsgytende laks i alle st\u00f8\u00f8relsesgrupper, s\u00e6rlig mellom og storlaks. Det har over lang tid v\u00e6rt en urovekkende trend mot mindre fangst av f\u00f8rstegangsgydende storlaks.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Beregnet total fangst av laks (antall fisk) av ulike sj\u00f8aldersgrupper (SW) i Tanavassdraget i \u00e5rene 1975-2019. Merk at skalaene p\u00e5 de vertikale aksene er forskjellige. PS = flergangsgyter. Kilde: Rapport fra overv\u00e5kings- og forskningsgruppen for Tana 2019\/1.<\/figcaption><\/figure>\n

Fangst av sj\u00f8\u00f8rret<\/h2>\n

Det har tidligere v\u00e6rt store svingninger i fangst av sj\u00f8\u00f8rret. I topp\u00e5ret ble det fanget n\u00e6rmere 6 tonn p\u00e5 norsk side. Fra 2006 til 2012 ble fangsten redusert fra 3,6 til 1,3 tonn. Fangsten har siden \u00f8kt noe, men holds seg stabilt p\u00e5 vel 2 tonn siden 2014.<\/p>\n

Gjennomsnittsvekta for \u00f8rreten var p\u00e5 under 1 kg frem til 2003, da den var oppe i rekordh\u00f8ye 1,6 kg. De siste 5 \u00e5rene har den ligget mellom 1 og 1,2 kg.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Fangst av sj\u00f8\u00f8rret p\u00e5 norsk side av Tanavassdraget i perioden 1982-2019, bl\u00e5 s\u00f8yler angir antall fisk og oransje s\u00f8yler angir samlet vekt i kg (skala til venstre). Gr\u00e5 linje markerer utvikling i gjennomsnittsvekt, og gul linje angir gjennomsnittsvekt p\u00e5 1 kg (skala til h\u00f8yre).<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tanavassdraget er det st\u00f8rste laksevassdraget i Norge basert p\u00e5 fangst. Store variasjoner med markerte topper har tidligere v\u00e6rt utpreget for fangsten i vassdraget, men toppene i fangsten har uteblitt etter topp\u00e5ret 2001 med en beregnet fangst p\u00e5 om lag 250 tonn. Siden 2004 har fangsten variert mellom 120 og 40 tonn. Det er en betydelig […]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":6138,"parent":10715,"menu_order":8,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-10712","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/10712","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10712"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/10712\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/10715"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/6138"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10712"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}