![\"\"](\"https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/Drivgarnsfiske-AF.jpg\")
<\/a>Drivgarn<\/h2>\n
Drivgarnsfiske foreg\u00e5r i dag mellom 1. og 15. juni, og kun to d\u00f8gn i uka. Frem til 2017 var fisket \u00e5pent fra 20. mai til 15. juni, og med tre \u00e5pne d\u00f8gn i uka. Fisket sitter i ryggmargen til fiskerettshaverne og deres medhjelpere, og har v\u00e6rt synonymt med v\u00e5r, og markerer starten p\u00e5 en ny fiskesesong.<\/p>\n
Fisket ut\u00f8ves ved at en b\u00e5t f\u00f8lger str\u00f8mmen med et drivgarn. Garnet holdes stramt ved hjelp av en s\u00e5kalt kiosk () som fungerer som en oterfj\u00f8l. \u00c5 drive over et omr\u00e5de med laks gir ikke n\u00f8dvendigvis fangst. Man kjenner ofte at det er fisk ved garnet uten at den setter seg fast. Laksen smyger seg gjerne under undertelna, og denne m\u00e5 vektes med riktig mengde bly i forhold til fiskeplassen og vannf\u00f8ringen. Det er som regel lettest \u00e5 f\u00e5 fangst n\u00e5r man kan presse fisken mot en grunne. Sikten er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende, og fangstene blir som regel best n\u00e5r det enda er d\u00e5rlig sikt i elva.<\/p>\n
Drivgarnsfisket (golgadeapmi<\/em>) ble beskrevet av Jakob Fellman som var prest i Utsjoki mellom 1820-1832.\u00a0Golgadeapmi var sporadisk i bruk i \u00f8vre del av vassdraget frem til mellomkrigstiden. F\u00f8rst p\u00e5 1930-tallet skjedde det en sterk \u00f8kning av dette fisket, spesielt i den nedre del av elva.<\/p>\n Fiskeoppsyn Nils Pavelsen, som hadde v\u00e6rt oppsyn i 31 \u00e5r, fortalte i 1926 f\u00f8lgende om bruken av drivgarn i nedre del av elva:<\/p>\n “Drivgarn brukes ikke mellem Seida og Langnes; men derimot paa en strekning av 6-700 meter mellem Seidafos og Seida. \u2026Drivgarnfiske foregaar om vaaren like efterat elven er gaatt op, indtil de almindelige laksestengsler er satt op. Hele fisket staar paa i 10-20 d\u00f8gn.(…)”<\/em><\/p><\/blockquote>\n F\u00f8rst i 1934 kom drivgarnet i bruk nedstr\u00f8ms Seida. Fra da av ble det en sterk \u00f8kning av antall drivgarn. Fiskere fra andre deler av vassdraget nedover til Tana og deltok i det nye og effektive fisket. Som eksempel p\u00e5 \u00f8kningen i fisket, var det 32 drivgarn i bruk nedenfor Tana bru i 1935, mens det i 1936 var \u00f8kt til 60 drivgarn. Det oppsto stor strid mellom fiskerne og i 1937 ble det derfor ei endring av reglene slik at drivgarn deretter bare kunne brukes i den sonen hvor vedkommende fisker hadde laksebrev.<\/p>\n Ved innf\u00f8ring av ny overenskomst for fiske i Tanavassdraget i 1938 ble flere begrensninger p\u00e5lagt drivgarnsfisket; maksimum lengde p\u00e5 drivgarna 45 m, avstanden mellom to drivgarn m\u00e5tte minst v\u00e6re 200 m, og de m\u00e5tte ikke brukes n\u00e6rmere stengsel enn 100 m. Det m\u00e5tte ikke drives lenger strekning enn 500 m om gangen og det m\u00e5tte ikke brukes mer enn en b\u00e5t. Disse detaljene ble tatt inn for \u00e5 begrense drivgarnas effektivitet, men ogs\u00e5 for \u00e5 hindre at drivgarn ble brukt i forbindelse med ulovlig goldinfiske<\/em>. Dette var et fiske der drivgarn n\u00e5dde tvers over hele elva, og man drev nedover mot et overstengsel. Fisk som ble samlet mot overstengslet ble fanget med kastenot. I 1938 ble drivgarn forbudt fra og med 15. juni til og med 30. april, og fredningstiden pr uke var et d\u00f8gn og 6 timer. Reglene ble innf\u00f8rt etter p\u00e5trykk fra fiskere oppe i vassdraget, men det var stor misn\u00f8ye i nedre del av Tana.<\/p>\n I 1953 ble ukefredninga for bundende redskap \u00f8kt til 3 d\u00f8gn, med unntak av Tanaelva opp til sone 7. I 1979 ble ukefredninga \u00f8kt til fire d\u00f8gn for hele vassdraget. Samtidig ble det innf\u00f8rt forbudet mot monofilgarn, noe som var viktig for \u00e5 dempe drivgarnas beskatning.<\/p>\n Drivgarnsfiske i Boratbok\u010da, p\u00e5 finsk side av Storfossen, begynte rundt 1975, og dette fisket har i perioder v\u00e6rt sv\u00e6rt effektivt. Fisket opph\u00f8rte der i 2012 da den finske forvaltningen forb\u00f8d fisket p\u00e5 denne statlige eiendommen.<\/p>\n Fiskere p\u00e5 norsk side er knyttet til sin fiskesone, og det er 51 av dem i Tana kommune. Enkelte soner er kjent som gode drivgarnssoner, mens andre er ikke egnet. Hver sone har sin ideelle vannf\u00f8ring for drivgarnsfiske. De st\u00f8rste samlede fangstene har tidligere kommet ved tidlig isgang og flom. P\u00e5 begynnelsen av 2000-tallet inntraff isgangen og v\u00e5rflommen tidligere enn normalt, noe som gjorde det mulig \u00e5 fiske med drivgarn nesten hele den tillatte fiskeperioden (p\u00e5 det tidspunktet fra 20. mai til 15. juni). Drivgarnsfangstene var store i disse \u00e5rene, og flere fiskere skal ha latt v\u00e6re \u00e5 sette ut stengsel eller st\u00e5garn senere p\u00e5 sesongen.<\/p>\n Det er i dag f\u00e5 soner igjen med et betydelig drivgarnsfiske sammenlignet med for noen ti\u00e5r siden. Fiskerne slipper til en stor grad \u00e5 vente i k\u00f8 f\u00f8r de kan gjennomf\u00f8re et driv. Dette er ogs\u00e5 erfaringen etter at sesonglengden ble redusert til kun 4 d\u00f8gn i \u00e5ret fra 2017. Den samlede drivgarnsfangsten p\u00e5 norsk side har v\u00e6rt mellom 2,5 og 4 tonn disse \u00e5rene. S\u00e5 sent som 2016 ble det fanget 10 tonn, som da var den beste fangsten siden 2008 (15 tonn). <\/span>De siste \u00e5rene har mellom 66 og 90 norske fiskere rapportert fangst p\u00e5 drivgarn, de aller fleste av disse fisker i Tana kommune.<\/span><\/p>\n Stengselfisket er det eldste fisket som fortsatt p\u00e5g\u00e5r i dag. Skriftlige kilder dokumenterer at fisket var veletablert allerede p\u00e5 1600\u2014tallet, og fisket har trolig foreg\u00e5tt i lang tid f\u00f8r det.<\/p>\n Tverrstengsel!??<\/em><\/p>\n Et stengsel best\u00e5r av en fangstende del, enten krokgarn (joddu), eller not (buoddu), samt flere ulike ledeanordninger som skal f\u00f8re laksen inn til den fangstende delen. I dag kan er kun joddu som er i bruk, og et stengsel kan ha fra en til tre jodduer i et stengsel.<\/p>\n Oppsett av stengsel; hvordan finne plassen?<\/em><\/p>\n Stengselets utforming var ikke definert i forskriftene f\u00f8r 1990. \u00c5rsaken er de store variasjoner i byggem\u00e5ten, avhengig av str\u00f8m og botnforhold p\u00e5 stedet, og at det er vanskelig \u00e5 gi en dekkende definisjon. Fra gammel tid var det var bare bestemmelser som antydet <\/em>byggem\u00e5ten.<\/p>\n I den Kongelige plakat fra 1872 stod det at alle laksegjerder eller stengsler m\u00e5 v\u00e6re tatt opp og brakt p\u00e5 land, riset m\u00e5tte v\u00e6re tatt opp innen 20. september og faste stolper, bukker og steinbelegning innen 1. desember. Dette forteller at stengslene har funksjon og form som gjerder, de leder fisk langs gjerdet til en fangstende del som den gang besto av ruser eller garn. Det g\u00e5r ogs\u00e5 fram at gjerdene var bygd av ris og at stolper og steinbelagte bukker holdt gjerdet p\u00e5 plass.<\/p>\n I 1979 ble satt visse rammebestemmelser for hvordan stengsler kunne v\u00e6re bygd som ledd i \u00e5 begrense beskatninga. Det ble satt maksimumslengde 80 m p\u00e5 avstanden fra tverrstengslet til nederste ende av ledegarna\/krokgarna. Det ble samtidig tillatt maksimalt 3 krokgarn eller ruser i et stengsel. Minsteavstanden mellom to stengsler p\u00e5 samme side av elva ble bestemt til 120 m, med mindre de sto i to forskjellige soner. Fisketiden ble satt til tre d\u00f8gn i uka.<\/p>\n Som fiskeredskap utviklet stengselet seg raskere enn fiskereglene klarte \u00e5 fange opp, og behovet var fortsatt til stede for mer presise bestemmelser om hvordan det kunne bygges. Bruken av stolper av st\u00e5l gjorde redskapet mer egna til \u00e5 st\u00e5 i stryk, og gjorde det lettere og mindre arbeidskrevende \u00e5 sette opp redskapet. Dette f\u00f8rte til at redskapet ble mer effektivt. Ved forhandlinger i 1983 ble det foresl\u00e5tt forbud mot bruk av st\u00e5lstolper b\u00e5de for \u00e5 trygge ferdselen med b\u00e5t og for \u00e5 hindre den nye bruken av stengsler i strykene. Protest fra norske fiskere gjorde at forslaget ble frafalt. I 1989 ble stengslet endelig n\u00e6rmere definert for \u00e5 hindre videre utglidning mot nye konstruksjonsm\u00e5ter og nye materialer. Det ble ogs\u00e5 tatt med figurer av stengsel i forskriftene for \u00e5 beskrive detaljene.<\/p>\n Stengselsfisket som ses som det mest opprinnelige garnredskapet i Tanavassdraget. Det er ogs\u00e5 det redskapet som krever mest kunnskap og mest arbeid for \u00e5 sette opp. Av disse grunnene beholdt stengsel noe mer fisketid enn st\u00e5garn under den nye Tanaavtalen (2017), og fisket kan ut\u00f8ves tre fisked\u00f8gn i uka fra midten av juni.<\/p>\n antall aktive bruk, reduksjon, bekymring for rekruttering – fangst.<\/em><\/p>\nRegler<\/h3>\n
\n
<\/a>Stengsel<\/h2>\n
Regler<\/h3>\n
\n