Skjellpr\u00f8vene har blitt samlet inn systematisk fra b\u00e5de garnfiskere og stangfiskere. Norsk side ved TF har et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 samle inn pr\u00f8ver fra nedre norsk del av Tanaelva og fra norske sideelver.<\/p>\n
Siden 1997 har en del fiskere st\u00e5tt p\u00e5 kontrakt med skjellpr\u00f8veprosjektet. De tar skjellpr\u00f8ver av all laks de fanger, og f\u00e5r betalt pr pr\u00f8ve. De har f\u00e5tt utdelt utstyr for at m\u00e5ling og veing av fisken skal v\u00e6re s\u00e5 n\u00f8yaktig som mulig. I sesongen 2014 og 2015 var det fiskeforeningen Tanavassdragets fiskerettshavere som drev prosjektet p\u00e5 vegne av TF, og foreningen hadde kontrakt med 18 fiskere.<\/p>\n
I tillegg til fiskerne som har avtale med TF oppfordres ogs\u00e5 andre fiskere til \u00e5 samle skjellpr\u00f8ver. Det kommer \u00e5rlig inn en del skjellpr\u00f8ver fra stangfiskere. Deres innsats er spesielt viktig i sideelvene som en \u00e5rlig bare f\u00e5r inn et f\u00e5tall pr\u00f8ver fra. Det blir \u00e5rlig trukket gavekort blant fiskerne som som har levert skjellpr\u00f8ver, og som ikke har kontrakt. Dersom det blir levert flere enn 100 pr\u00f8ver, blir to fiskere trukket ut.<\/p>\n
Siden 1997 har det \u00e5rlig blitt levert i gjennomsnitt 2 297 pr\u00f8ver. Flest pr\u00f8ver ble det levert inn i 2012 (3 595 stk).<\/p>\n
Det har blitt samlet inn klart mest skjellpr\u00f8ver fra laks, men ogs\u00e5 fra sj\u00f8\u00f8rret og pukkellaks\/russerlaks.<\/p>\n
Skjellpr\u00f8veinnsamling er en viktig oppgave for forvaltningen av lakseelvene. Fra fiskeskjellene f\u00e5r en essensiell kunnskap om laksens livsl\u00f8p. En kan finne ut hvor mange \u00e5r den var i elva f\u00f8r den smoltifiserte og vandret ut til havet, hvor mange \u00e5r den var til havs f\u00f8r den vandret tilbake til hjemelva for \u00e5 gyte, og en kan finne ut om laksen har gytt tidligere.<\/p>\n
Ved \u00e5 ta skjellpr\u00f8ver fra laks \u00e5rvisst vil man etter hvert f\u00e5 lange tidsserier som viser hvordan laksebestanden endres over tid. Endringer i smoltalder forteller noe om vekstforholdene i elva. Spesielt interessant er det \u00e5 f\u00f8lge utviklingen i alderssammensetningen av gytebestanden; hvordan utvikler antallet av de eldste sj\u00f8vinterklassene (3- og 4 sj\u00f8vitnterlaks) seg kontra de yngre (1- og 2 sj\u00f8vinterlaks). Endringen av sammensetningen av gytebestanden i Tanavassdraget i perioden 1972-2011 ble beskrevet og vurdert i den ferskeste rapporten fra forskning- og overv\u00e5kingsgruppa i Tanavassdraget (Status of the river Tana salmon populations. Report 1-2012 of the working goup on salmon monitoring and research in the Tana river system<\/a><\/p>\n Foruten aldersavlesning og vekst, har skjellpr\u00f8veanalysene gitt mer kunnskap om de ulike laksestammene i Tanavassdraget gjennom genetiske analyser. Det er tidligere kartlagt i n\u00e6rmere 30 forskjellige laksebestander. Laks fra de forskjellige sideelvene er \u00e5 betrakte som unike laksebestander. Gjennom prosjektet Genmix <\/em>kartlagger en n\u00e5r de forskjellige laksebestandene vandrer opp og er fangbar i forskjellige deler av vassdraget. M\u00e5let med prosjektet er \u00e5 kunne gi konkrete anbefalinger for reguleringer av fiskeut\u00f8velsen i tid og rom som gj\u00f8r at fiske rettes mot bestander som har et h\u00f8stbart overskudd.<\/p>\n Les mer om Genmix\u00a0her<\/a>.<\/p>\n Hvordan ta en skjellpr\u00f8ve<\/strong><\/span><\/p>\n Les prosjektrapporter her:<\/strong><\/p>\n Rapport 2018-03 Skjellprosjektrapport 2018<\/a><\/p>\n Rapport 2017-01 Skjellprosjektrapport 2016<\/a><\/p>\n Rapport 2015-04 Skjellprosjektrapport<\/a><\/p>\n Skjellprosjektrapport 2014<\/a><\/p>\n Skjellprosjektrapport 2013<\/a><\/p>\nGenmix<\/strong><\/h3>\n
\n