{"id":8505,"date":"2020-03-16T00:56:07","date_gmt":"2020-03-15T22:56:07","guid":{"rendered":"https:\/\/tanafisk.flywheelsites.com\/?page_id=8505"},"modified":"2022-04-04T13:29:21","modified_gmt":"2022-04-04T11:29:21","slug":"minkprosjektet","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/tanafisk.no\/en\/tanavassdraget\/biologiske-prosjekter-tanavassdraget-2014\/minkprosjektet\/","title":{"rendered":"Minkprosjektet"},"content":{"rendered":"

Minken i norsk natur<\/h2>\n

Minken (Neovison vison<\/em>) er en amerikansk art som er innf\u00f8rt til via pelsoppdrett rundt 1927, og den har v\u00e6rt \u00e5 finne i den norske faunaen siden p\u00e5 grunn av r\u00f8mminger og egenspredning. I l\u00f8pet\u00a0 1950- og 1960-tallet hadde den koloniser det meste av landet, og fra 1980-tallet har utbredelsen i store trekk v\u00e6rt uforandret.<\/p>\n

Minken er n\u00e6rt knyttet til vann, og det meste av f\u00f8den av fisk. Dette gjelder b\u00e5de for mink som holder til langs kysten og i elver og vann i innlandet. Det er imidlertid sesongvariasjoner alt etter tilbudet av andre byttedyr som for eksempel fugl, fugleegg, gnagere osv.<\/p>\n

Minken vil kunne ta fisk av ulike st\u00f8rrelser. Unders\u00f8kelser fra Storbritannia viser at minken prefererer relativt liten til mellomstor fisk. En unders\u00f8kelse viste at 72 % var mindre enn 12 cm, 25 % var mellom 12 og 25 cm og 3 % var over 25 cm. I en annen unders\u00f8kelse var gjennomsnittsst\u00f8rrelsen til \u00f8rret som ble funnet ved dagleie til mink ca. 20 cm.<\/p>\n

Paringstida i Norge er fra slutten av februar til begynnelsen av april, og for Tanavassdraget er det trolig i siste delen av denne perioden. Hannminken forsvarer normalt et territorium ovenfor inntrengere, men i paringstida forlater hannen territoriet og streifer vidt omkring p\u00e5 leiting etter hunner. N\u00e5r parringen er over drar han videre for \u00e5 finne nye hunner. Territoriene til hannene er vanligvis store og kan inneholde ett eller flere hunndyrterritorier. Territorialgrenser markeres med minkens analkjertel.<\/p>\n

Et kull er som regel p\u00e5 4-5 unger, og ungene begynner \u00e5 streife omkring p\u00e5 ettersommeren.<\/p>\n

Selv om ingen arter jakter spesielt p\u00e5 mink, er b\u00e5de rovpattedyr og rovfugl potensielle fiender. Mye tyder dessuten p\u00e5 at oter utkonkurrerer mink n\u00e5r de lever i samme omr\u00e5de.<\/p>\n

Minken er kategorisert som en innf\u00f8rt art med sv\u00e6rt h\u00f8y risiko i den norske fremmedartslista. Den har stort invasjonspotensiale, og h\u00f8y \u00f8kologisk effekt. Den har stor negativ effekt p\u00e5 en rekke arter. Det legges ressurser i uttak av mink i fuglereservater rundt om i landet.<\/p>\n

Les mer om minken p\u00e5 artsdatabanken<\/a> (ekstern lenke).<\/p>\n

Mink ved Tanavassdraget<\/h3>\n

Minken er til stede i det meste av Tanavassdraget, og tettheten av mink varierer sikkert mye mellom ulike sideelver, ut fra tilgang p\u00e5 mat, h\u00f8velige jaktomr\u00e5der og tilgang p\u00e5 potensielle hi. Kanskje begrenser ogs\u00e5 oteren minkens utbredelse\/tetthet.<\/p>\n

I 2016 ble det gjennomf\u00f8rt en taksering av v\u00e5rbestanden av mink langs den 13,7 km lange L\u00e1k\u0161johka uten sideelver. Takseringen ble gjennomf\u00f8rt med en spesialtrent hund som markerte p\u00e5 lukt. Den markerte for mink p\u00e5 6 lokaliteter. Bare en gang var man i direkte kontakt med mink.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Den finske spetsen Janka er p\u00e5 sporet etter mink, men i blokkmarka langs Bogejohka var det ikke greit \u00e5 f\u00e5 has p\u00e5 mink (foto: TF).<\/figcaption><\/figure>\n

Unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 slutten av mai, og det var en tidlig v\u00e5r i 2016. P\u00e5 denne tiden av \u00e5ret er brunsten forbi, og hannene har sluttet \u00e5 vandre. Tispene har trolig f\u00e5tt valper og oppholder seg p\u00e5 et lite omr\u00e5de.<\/p>\n

Bare den ene siden av elva ble sjekket. Minkene bruker som regel begge sidene av elva. Man kan imidlertid ikke utelukke at grensen mellom to revirer kan g\u00e5 i elva, og at minkene bruker hver sin side. Det kan derfor v\u00e6re at man underestimerer litt ved \u00e5 bare telle den ene siden av elva. Legger man til noen mink for \u00e5 kompensere for bare \u00e5 ha unders\u00f8kt en side av elva, i tillegg til at man kanskje har oversett mink vil 6 mink v\u00e6re et minimumstall og 8 v\u00e6re et maksimumstall. Dette gir ca. 2 km mellom hver mink; omentrent tilsvarende med unders\u00f8kelser fra de britiske \u00f8yer.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Registrering av mink ved sideelva L\u00e1k\u0161johka under takseringen v\u00e5ren 2016.<\/figcaption><\/figure>\n

Man regner 4-5 unger pr kull hos villmink. Omtrent halvparten av minkene er tisper, dvs at 6-8 mink om v\u00e5ren vil v\u00e6re omtrent 20-25 mink p\u00e5 h\u00f8sten n\u00e5r valpene sprer seg. For L\u00e1k\u0161johka sin del er det trolig tilsvarende tetthet for mink i sideelvene Deavkkehan- og Gurtejohka.<\/p>\n

Kan predasjon fra mink ha effekt p\u00e5 lakseproduksjonen?<\/h3>\n

Dersom minken kun spiser fisk vil en hann ta om lag 60 kg, og en tispene 40 kg fisk pr \u00e5r. For L\u00e1k\u0161johka hvor det er ca. 3 hanner og 3 tisper til stede hele \u00e5ret, samt ca. 7 hanner og 7 tisper til stede ca halve \u00e5ret vil uttaket av fisk v\u00e6re i st\u00f8rrelsesorden 650 kg. Unders\u00f8kelser av fiskediett til mink viser at de kan foretrekker fisk som er om lag p\u00e5 st\u00f8rrelse til stor lakseparr og smolt. Avhengig av hvilke arter som er tilstede, og som minken foretrekker, kan predasjon fra mink ha negative konsekvenser for lakseproduksjonen.<\/p>\n

Studier fra sm\u00e5 elver og bekker indikerer at predasjon fra mink kan v\u00e6re en viktig \u00e5rsak til d\u00f8delighet blant \u00f8rret og lakseparr. Effektiviteten ved predasjonen varierer sannsynligvis med st\u00f8rrelsen og utformingen av elva, samt tettheten av fisk. De mange sidebekkene til Tanaelva er viktig habitat for ungfisk av laks.<\/p>\n

Oppdragsrapport taksering L\u00e1k\u0161johka 2016<\/a><\/p>\n

Prosjektet<\/h2>\n

Bakgrunnen for dus\u00f8rordningen er de avsatte midlene p\u00e5 statsbudsjettet for 2018. Prosjektet skulle ha som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om predatorers p\u00e5virkning p\u00e5 laksebestandene i Tanavassdraget. En del av midlene ble \u00f8remerket til uttak av mink i regi av TF, og disse midlene er fordelt p\u00e5 dus\u00f8rordningen, innkj\u00f8p av feller, arrangement som fellefangekurs, og prosjektledelse.<\/p>\n

Dus\u00f8rordning<\/h3>\n

Fra h\u00f8sten 2018 og frem til jul 2019 ble det meldt inn fangst av 32 mink i dus\u00f8rordningen. Samtlige var fanget ved sm\u00e5 sideelver til Tanaelva p\u00e5 strekningen Rustefjelma – Laksjok, og flertallet var fanget p\u00e5 h\u00f8sten, fra september til november. Det er kjent at det er fanget noen flere mink i perioden, inkludert en mink som ble skutt i Karasjok.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Fangsttidspunkt for mink som er levert inn ved dus\u00f8rordningen i 2018-2019.<\/figcaption><\/figure>\n

For at en jeger skal f\u00e5 premie for fangsten er det flere kriterier som m\u00e5 godkjennes; man m\u00e5 ha betalt jegeravgift til staten, betale jaktkort eller ha tillatelse fra grunneier, og jakten m\u00e5 foreg\u00e5 langs laksef\u00f8rende strekning p\u00e5 norsk side av Tanavassdraget. Minken m\u00e5 ogs\u00e5 merkes med f\u00f8lgende informasjon om fangsten<\/p>\n