Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) offentliggj\u00f8r n\u00e5 en rapport med ovennevnte tittel. Der gis en oversikt over det mer enn 6000 \u00e5r gamle laksefisket i vassdraget, som ogs\u00e5 er et b\u00e6rende element i den samiske kulturen i denne regionen. St\u00f8rstedelen av vassdraget p\u00e5 norsk side er for \u00f8vrig ogs\u00e5 den nest nyeste delen av Norge, hvor grensen ble trukket s\u00e5 sent som i 1751.<\/p>\n
De eldste skriftlige kildene er fra slutten av 1500-tallet. Frem mot v\u00e5r egen tid viser de at befolkningen langs vassdraget har forvaltet laksefisket selv, ikke minst hvordan de har holdt alle typer predatorer under streng kontroll. Faktisk ble det ogs\u00e5 drevet en ganske omfattende selfangst i vassdraget til like f\u00f8r andre verdenskrig. Det som ogs\u00e5 kjennetegner de hundre\u00e5rene vi har en viss oversikt over, er enorme bestandsvariasjoner. Det kunne g\u00e5 fra et helt enest\u00e5ende fiske ett \u00e5r, til katastrofe \u00e5ret etter. Det gis ogs\u00e5 en oversikt over gamle fiskemetoder, lokale samarbeidstiltak p\u00e5 tvers av grenselinjen, andre fiskearter som har v\u00e6rt utnyttet, og felles finsk-norske fiskeregler siden de f\u00f8rste i 1872-73.<\/p>\n
Rapporten dr\u00f8fter ogs\u00e5 grunnlaget for dagens forvaltning, nemlig at dette er et vassdrag n\u00e6rmest i sin opprinnelige naturtilstand, hvor laks og predatorer har tilpasset seg hverandre. Predasjon har dermed ikke noen negativ innvirkning p\u00e5 laksebestanden, men at det kun er overfiske<\/em> gjennom de siste ti\u00e5rene som er \u00e5rsak til at laksebestanden(e) har g\u00e5tt tilbake.<\/p>\n I dette bildet ser man fullstendig bort fra at det i relativt sen etterkrigstid har skjedd en grunnleggende endring i forvaltningen av alle fiske-, fugle- og dyrearter som spiser laksunger og voksen laks. Det gamle, tradisjonelle og uskrevne forvaltningsregimet hvor lokalbefolkningen selv i prinsippet holdt alle typer predatorer p\u00e5 et minst mulig skadelig niv\u00e5, er blitt kriminalisert og dermed blitt omtrent helt borte.<\/p>\n En rimelig antakelse er derfor at laksunger, og til dels ogs\u00e5 voksen laks, blir utsatt for et nytt, meget sterkt predasjonspress som har negativ innvirkning p\u00e5 bestanden.<\/p>\n I rapporten stilles det sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det er holdbart \u00e5 holde fast ved hovedpostulatet om at det n\u00e6rmest bare er overfiske som er \u00e5rsak til bestandsnedgangen i vassdraget, og der er to viktige premisser for sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n Det ene er at garnfisket etter tanalaksen i sj\u00f8 og elv er blitt systematisk redusert de sist 50 \u2013 60 \u00e5rene, og er n\u00e5 nede p\u00e5 et absolutt minimum. Det andre er som nevnt at man har f\u00e5tt en meget sterk \u00f8kning av alle typer predatorer i vassdraget, etter at den tradisjonelle predatorforvaltningen er blitt forbudt.<\/p>\n Hvorfor vurderes ikke slike forhold. D\u00e9t kan v\u00e6re i strid med b\u00e5de forsknings- og forvaltningsetiske prinsipper.<\/p>\n I forbindelse med dette vises det ogs\u00e5 til nasjonale og internasjonale bestemmelser om at b\u00e5de forskning og forvaltning er forpliktet til \u00e5 ta hensyn til tradisjonell kunnskap, men at dette i liten grad er fulgt opp i praksis n\u00e5r det gjelder bestandsvurderingene for Tanavassdraget.<\/p>\n Rapporten er f\u00f8rt i pennen av dr. philos Steinar Pedersen, som er ansvarlig for innholdet. Hans hovedarbeidsfelt som historiker er samisk grenseoverskridende ressursbruk mellom Norge og Finland, og retten til laksefisket i Tanavassdraget.<\/p>\n