{"id":3535,"date":"2015-01-27T17:05:14","date_gmt":"2015-01-27T15:05:14","guid":{"rendered":"http:\/\/tanafisk.flywheelsites.com\/?page_id=3535"},"modified":"2023-03-23T14:09:36","modified_gmt":"2023-03-23T12:09:36","slug":"karasjohka-og-iesjohka","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/tanavassdraget\/tanavassdraget\/karasjohka-og-iesjohka\/","title":{"rendered":"K\u00e1r\u00e1\u0161johka"},"content":{"rendered":"

Om vassdraget<\/h2>\n

Nedslagsfeltet til K\u00e1r\u00e1\u0161johka og Ie\u0161johka er 5 255 km2 noe som nesten tilsvarer 1\/3 av Tanavassdragets totale nedslagsfelt. Vi omtaler elva nedenfor Sk\u00e1idegea\u010d\u010di, alts\u00e5 saml\u00f8pet mellom K\u00e1r\u00e1\u0161johka og Ie\u0161johka, som den nedre delen. Strekningen fra Sk\u00e1idegea\u010d\u010di til saml\u00f8pet med An\u00e1rjohka er ca. 32 km. \u00d8vre del av K\u00e1r\u00e1\u0161johka er laksef\u00f8rende i 67 km, opp til Vuotta\u0161luoppal. I tillegg er sideelvene B\u00e1vvtajohka og \u0160uorpmojohka laksef\u00f8rende i 44 km og 3 km.<\/p>\n

Nedre del av K\u00e1r\u00e1\u0161johka<\/h3>\n

Den nedre delen av K\u00e1r\u00e1\u0161johka, er stort sett stilleflytende, og det er begrenset med gode fiskeplasser her. De beste fiskeplassen er i den \u00f8vre delen, og der er normalt et aktivt dorgefiske her for lokale fiskere rundt st.hans tider. Det dorges ogs\u00e5 p\u00e5 enkelte steder videre ut over sesongen.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Under vanlig \u00e5r med \u00e5pning for fiske etter laks, er det fortsatt et aktivt garnfiske p\u00e5 strekningen. B\u00e5de stengsel og st\u00e5garn er \u00e5rlig i bruk i deler av sesongen av 5-10 rettighetshavere.<\/p>\n

Siden 2006 har fangsten variert mellom 0,5-2,4 tonn laks, tilsvarende mellom mellom 100 og 770 laks.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Fangstutvikling for laksefangsten i K\u00e1r\u00e1\u0161johka nedenfor Sk\u00e1idegea\u010d\u010dii perioden 2006-2019 basert p\u00e5 vekt. Figurene er basert p\u00e5 beregnet fangst, og gjenutsatt laks er inkludert. Bl\u00e5 s\u00f8yle er sm\u00e5laks (< 3kg), r\u00f8d er mellomlaks (3-7 kg), og gr\u00f8nn er storlaks (>7 kg).<\/figcaption><\/figure>\n

Det fanges noe stor \u00f8rret p\u00e5 strekningen, sannsynligvis sj\u00f8\u00f8rret. Dette er fisk som bruker halvannet \u00e5r p\u00e5 gytevandringen fra munningen til de \u00f8vre sideelvene, og som tilbringer sommeren f\u00f8r gyting p\u00e5 elva. Lokale fiskere har bitt seg merke til av \u00f8rreter jakter p\u00e5 laksesmolt, og dette er dokumentert ved innsamling av magepr\u00f8ver i 2016-2017 og den p\u00e5f\u00f8lgende dus\u00f8rordningen i 2017-2018. De to siste \u00e5rene er ble det ogs\u00e5 fisket og levert mye gjedde fra strekningen.<\/p>\n

Les om sideelva Geaimmejohka her.<\/a><\/p>\n

\u00d8vre del av K\u00e1r\u00e1\u0161johka<\/h3>\n

Vi betegner alts\u00e5 hele K\u00e1r\u00e1\u0161johka ovenfor Sk\u00e1idegea\u010d\u010di som \u00f8vre K\u00e1r\u00e1\u0161johka her. Dette er en kortsone for tilreisende fiskere, og rapporteringssone for lokale fiskere. Sideelva B\u00e1vvtajohka dekkes av et eget kort for tilreisende.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Det meste av trafikk videre oppover dalen skjer med elveb\u00e5t. Det er et yndet utfartsomr\u00e5de for lokale fiskere. Enkelte har ogs\u00e5 slektsg\u00e5rden, eller hytter oppover dalen. Kjente stryk oppover er s\u00e6rlig kjent, som R\u00e1itegor\u017ei som setter b\u00e5tf\u00f8rerne p\u00e5 pr\u00f8ve, og Stuoragor\u017ei hvor de fleste setter igjen b\u00e5ten, og farter videre oppover i b\u00e5t nr to som gjerne ligger p\u00e5 oversida av fossene.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Elveb\u00e5t p\u00e5 K\u00e1r\u00e1\u0161johka nedenfor Stuoragor\u017ei\u00a0(foto: TF).<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Sidelva B\u00e1vttajohka munner ut ved Beiva\u0161gieddi. Videre oppover ligger kjent str\u00f8k som Buksaluh\u010d\u010denguoika (b\u00e6sj-i-buksa-stryket), R\u00e1igeb\u00e1kgor\u017ei (Hulfossen) og \u0160uorpmogor\u017ei. Dyktige elveb\u00e5tf\u00f8rere kj\u00f8rer opp til R\u00e1igeb\u00e1kgor\u017ei p\u00e5 riktig vannf\u00f8ring, og padlere b\u00f8r ikke tenke p\u00e5 \u00e5 padle dette stryket.<\/p>\n

\u0160uorpmogor\u017ei hindrer lakseoppgangen, men laksen passerer p\u00e5 gitte vannstander. Det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 ivareta de f\u00e5 laksene som venter p\u00e5 vandring ovenfor fossen, for \u00e5 gyte i de mange mil med gode laksef\u00f8rende elver ovenfor, og som kan bidra til betydelig \u00f8kt produksjon. Det kan i stor grad v\u00e6re laks som er genetisk tilpasset for \u00e5 s\u00f8ke til disse plassene. Om man fjerner disse, har man mistet en stor del av vassdragets potensial i lang tid fremover. TF har dermed fredet en strekning 200 m opp- og nedstr\u00f8ms fossen \u0160uorpmogor\u017ei.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Den laksef\u00f8rende strekningen avsluttes ved Vuotta\u0161luoppal, men det er kjent at det fanges laks videre innover vassdraget. Laksen som passerer \u0160uorpmogor\u017ei m\u00f8ter nemlig ikke flere hindringer av betydning, og har vidda for sin spore. Laks som eventuelt fanges ovenfor laksef\u00f8rende strekning, dvs. oppstr\u00f8m for Vuotta\u0161luoppal skal settes ut sk\u00e5nsomt.<\/p>\n

Vassdraget padles \u00e5rlig. Ovenfor Vuotta\u0161luoppal trenger personer utenfra Finnmark fefo-kort.<\/p>\n

For grupper som padler vassdraget er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 desinfisere kano\/b\u00e5t og fiskeutstyr f\u00f8r turen, og dersom man skal fra et nedslagsfelt til det neste. Husk p\u00e5 at Torne\u00e4lven med sidevassdrag har den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris. <\/em><\/p>\n

Det ble ogs\u00e5 nylig oppdaget at vannplantene vasspest og smal vasspest (Elodea canadensis og E.<\/i> nuttallii<\/em>) er p\u00e5 anmarsj mot nordlige omr\u00e5der og er bla. registrert i\u00a0 Tornevassdraget opp mot Kilpisj\u00e4rvi. Plantene har et sv\u00e6rt \u00f8deleggende potensial for laksens habitat og hele vannets \u00f8kosystem. Plantene kan spres ved at noen millimeter av planten fraktes fuktig under f.eks. skos\u00e5ler. TF oppfordrer dermed fiskere, i tillegg til desinfisering, \u00e5 s\u00f8rge for t\u00f8rking og rengj\u00f8ring av eventuelle organiske materialer p\u00e5 fart\u00f8y, st\u00f8vler og fiskeredskaper.<\/p><\/blockquote>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Elveoppsynet p\u00e5 vei ned K\u00e1r\u00e1\u0161johka i elveb\u00e5t (foto: TF).<\/figcaption><\/figure>\n

Under vanlig \u00e5r med \u00e5pning for fiske etter laks, kan lokale rettighetshavere med garnrett i Karasjok fiskesone fiske med garn etter “laks, sj\u00f8\u00f8rret og sj\u00f8r\u00f8ye”<\/em> opp til Stuoragor\u017ei. Grensen gikk opprinnelig ved Bavvtajohkas munning, men er alts\u00e5 flyttet noe ned etter et TF-vedtak. De siste \u00e5rene har inntil en h\u00e5ndfull rettighetshavere som stort sett er bosatt ved \u00f8vre delen benyttet rettigheten.<\/p>\n

I K\u00e1r\u00e1\u0161johka nedenfor B\u00e1vttasjohkas munning og i Ie\u0161johka er fiske etter andre arter enn laks og sj\u00f8r\u00f8ye med sm\u00e5maskede bunngarn tillatt fra og med isgangen til og med 10. august.<\/p>\n

Den samlede fangsten av laks i \u00f8vre del av K\u00e1r\u00e1\u0161johka\u00a0 har variert mellom 1 og 3,3 tonn, og tilsvarende mellom 160 og 860 laks siden 2006. Den st\u00f8rste andelen av fangsten tas normalt i det lokale stangfisket.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Fangstutvikling for laksefangsten i K\u00e1r\u00e1\u0161johka ovenfor Sk\u00e1idegea\u010d\u010dii perioden 2006-2019 basert p\u00e5 vekt. Figurene er basert p\u00e5 beregnet fangst, og gjenutsatt laks er inkludert. Bl\u00e5 s\u00f8yle er sm\u00e5laks (< 3kg), r\u00f8d er mellomlaks (3-7 kg), og gr\u00f8nn er storlaks (>7 kg).<\/p>\n

Bavvtajohka<\/h3>\n

B\u00e1vvtajohka munner ut i K\u00e1r\u00e1\u0161johka like over Beivva\u0161gieddi fjellstue. Ogs\u00e5 B\u00e1vvtajohka er mulig \u00e5 forsere et godt stykke oppover i elveb\u00e5t, i alle fall f\u00f8r sommervannf\u00f8ringen sl\u00e5r til for alvor. Ved elva er det b\u00e5de gamle boplasser og forlatte gruver. B\u00e1vvtajohka er regnet som laksef\u00f8rende i 44 km, og har et gytebestandsm\u00e5l p\u00e5 litt under ett tonn hunnlaks. Fra gammelt av er det kjent at laksen kunne vandre til de \u00f8verste deler, men der vi har ikke oppdatert kunnskap om dette. Laks som eventuelt fanges over den administrativ laksef\u00f8rende strekning skal alts\u00e5 gjenutsettes sk\u00e5nsomt.<\/p>\n

Laksebestanden potensiale og m\u00e5loppn\u00e5else<\/h2>\n

Gytebestandsm\u00e5let for hele K\u00e1r\u00e1\u0161johka er 7 291 kg hunnlaks (midtintervall) fordelt p\u00e5:<\/p>\n

    \n
  • 1 046 kg hunnlaks i nedre K\u00e1r\u00e1\u0161johka<\/li>\n
  • 6 140 kg hunnlaks i \u00f8vre K\u00e1r\u00e1\u0161johka med sideelver<\/li>\n
  • 105 kg i Geaimmejohka<\/li>\n<\/ul>\n

    Til sammenligning er m\u00e5let for Ie\u0161johka med sideelver 6 072 kg, og An\u00e1rjohka med sideelver 8000 kg. Produksjonspotensiale for disse tre store till\u00f8pselvene (K\u00e1r\u00e1\u0161johka, Ie\u0161johka og An\u00e1rjohka) med sideelver utgj\u00f8r mer enn 40 % av det samlede produksjonspotensialet i Tanavassdraget.<\/p>\n

    Laksetelling<\/h3>\n

     <\/p>\n

    Bestandsvurdering<\/h3>\n

    …<\/p>\n

    blir vurdert ut i fra rapportert rapportert fangst. Fangsten i K\u00e1r\u00e1\u0161johka (\u00f8vre + nedre del) med sideelver har varier fra 1 543 kg i 2009 til 4 977 kg i 2006 i perioden 2004-2019.<\/p>\n

    I 2010 og 2012 var det sonaroverv\u00e5king i K\u00e1r\u00e1\u0161johka, og tallmaterialet fra disse prosjektene er brukt for \u00e5 estimere beskatningsrate for \u00f8vre del av K\u00e1r\u00e1\u0161johka. Det er beregnet at 1 677 laks passere sonaren i 2010, mens 2012 var en bedre sesong og om lag 2 882 laks passerte sonaren.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Om vassdraget Nedslagsfeltet til K\u00e1r\u00e1\u0161johka og Ie\u0161johka er 5 255 km2 noe som nesten tilsvarer 1\/3 av Tanavassdragets totale nedslagsfelt. Vi omtaler elva nedenfor Sk\u00e1idegea\u010d\u010di, alts\u00e5 saml\u00f8pet mellom K\u00e1r\u00e1\u0161johka og Ie\u0161johka, som den nedre delen. Strekningen fra Sk\u00e1idegea\u010d\u010di til saml\u00f8pet med An\u00e1rjohka er ca. 32 km. \u00d8vre del av K\u00e1r\u00e1\u0161johka er laksef\u00f8rende i 67 km, […]<\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":612,"parent":144,"menu_order":24,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-3535","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3535","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3535"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3535\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/144"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media\/612"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3535"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}