{"id":4201,"date":"2016-04-01T16:24:10","date_gmt":"2016-04-01T14:24:10","guid":{"rendered":"http:\/\/tanafisk.flywheelsites.com\/?page_id=4201"},"modified":"2022-04-04T13:29:21","modified_gmt":"2022-04-04T11:29:21","slug":"sjoorreten-tanavassdraget","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/tanavassdraget\/fiskearter\/sjoorreten-tanavassdraget\/","title":{"rendered":"Sj\u00f8\u00f8rret"},"content":{"rendered":"

\u00d8rretens utbredelse i vassdraget<\/strong><\/h2>\n

Det er \u00f8rret i store deler av vassdraget, og det er mer enn 1\u00a0200 km elvestrekning tilgjengelig for anadrome fiskebestander. Det er dokumentert at sj\u00f8\u00f8rret gyter i sideelver opptil 300 km fra Tanamunningen. \u00d8rreten gyter gjerne i mindre sideelver enn laksen, men ogs\u00e5 i de st\u00f8rre sideelvene hvor det er laksen som dominerer gytebestanden.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Utbredelsen av sj\u00f8\u00f8rret i Tanavasdraget (merket med orange). Fordelingen er kartlagt ut fra intervjuer av lokale fiskere, drivtellinger og fra skjellpr\u00f8vematerialet fra 1972-2014.<\/figcaption><\/figure>\n

Enkelte individer lever i sm\u00e5elvene de vokste opp, og forblir sm\u00e5vokst gjennom livet. Andre oppn\u00e5r \u00f8kt vekst ved \u00e5 vandre fra sm\u00e5bekker til Tanaelva, eller innsj\u00f8er. En tredje livshistorietaktikk er \u00e5 vandre ut til Tanamunningen og Tanafjorden for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt vekst. Den sistnevnte gruppen regnes som sj\u00f8\u00f8rret.<\/p>\n

\"\"
Norsk og finsk fangst av sj\u00f8\u00f8rret i Tanavassdraget i total vekt (venstre) og fordelingen av fangsten mellom de to land (h\u00f8yre). Den finske fangsten i perioden 1967-71 er rapportert av fiskefellesskapene.<\/figcaption><\/figure>\n

Sj\u00f8\u00f8rretens livssyklus<\/strong><\/h3>\n

Veksten til ung \u00f8rret varierer sterkt i de ulike delene av vassdraget, ut fra tilgjengelig n\u00e6ring og vanntemperatur. Det er stor variasjon i b\u00e5de alder og st\u00f8rrelse p\u00e5 sj\u00f8\u00f8rretsmolten, men gjennomsnittssmolten er mellom 5 og 6 \u00e5r (3-9 \u00e5r) og p\u00e5 om lag 25 cm (15-30 cm).<\/p>\n

Smolten vandrer ned Tanaelva p\u00e5 forsommeren, og sannsynligvis forblir det meste av smolten i selve munningen og i indre fjorden fremfor lengre migrasjon utover Tanafjorden. Tanamunningen er et stort matfat med silbestanden som hovedn\u00e6ring ogs\u00e5 for sj\u00f8\u00f8rreten. Etter en periode p\u00e5 1-3 m\u00e5neder i munningen vandrer \u00f8rreten opp et stykke i elva for overvintring. \u00d8rretene trenger minst to sesonger i munningen f\u00f8r de er gyteklar, mens noen trenger s\u00e5 mye som 4 somre. Det er forel\u00f8pig ukjent om en mindre andel av bestanden holder seg i munningsomr\u00e5de ogs\u00e5 vinterstid.<\/p>\n

Radiomerkeprosjektet (2011-13) avsl\u00f8rte at gytevandringen til Tana\u00f8rreten er unik. De fleste individene ser ut til \u00e5 bruke dr\u00f8yt halvannet \u00e5r p\u00e5 sin gytevandring. \u00d8rreten vandrer et stykke opp i vassdraget f\u00f8rste sensommer og h\u00f8st, den overvintrer og fortsetter sin vandring oppover p\u00e5f\u00f8lgende v\u00e5r. Utp\u00e5 sensommeren vandrer den opp i sin sideelv og finner en h\u00f8velig gyteplass. Etter gytingen i september m\u00e5ned slipper den seg ned til st\u00f8rre sideelver eller selve Tanaelva for overvintring. Den migrerer til munningen p\u00e5f\u00f8lgende v\u00e5r, nesten to \u00e5r etter at den forlot munningen p\u00e5 sin gytevandring. \u00d8rretene kan gjennomf\u00f8re mange gytevandringer. Den st\u00f8rste \u00f8rreten som man har skjellpr\u00f8ver fra var 6,5 kg og hadde allerede gytt to ganger.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Vandringsrute for radiomerket \u00f8rret (69 cm). Den ble merket 30. mai i 2011 ca 210 km fra elvemunningen. Da den ble merket var den en utgytt \u00f8rret p\u00e5 vei mot munningen for \u00e5 spise seg opp igjen. Den ble 2,5 m\u00e5neder i Tanamunningen f\u00f8r den startet p\u00e5 vandringen opp elva igjen. Den overvintret ca 10 mil opp i elva, og fortsatte vandringen opp elva p\u00e5f\u00f8lgende v\u00e5r (2012). Den vandret opp til An\u00e1rjohka og sideelva Go\u0161\u0161johka hvor den gytte tidlig i september. Etter gytingen slapp \u00f8reten seg ned til selve An\u00e1rjohka hvor den overvintret.<\/figcaption><\/figure>\n

Fangstm\u00f8nster<\/strong><\/h3>\n

Fangsten at \u00f8rret er b\u00e5de preget av vandringsm\u00f8nsteret til \u00f8rreten og ikke minst fiskeaktiviteten. Mens fangsten p\u00e5 b\u00e5de norsk og finsk side av riksgrensestrekningen i f\u00f8rste rekke gj\u00f8res som bifangst i laksefisket, er det \u00f8rreten som er m\u00e5let for dorgefisket i Tanamunningen.<\/p>\n

P\u00e5 grensestrekningen fanges det mest \u00f8rret i begge endene av fiskesesongen, mens det beste fisket i Tanamunningen som regel er de f\u00f8rste ukene etter at fiskesesongen starter der 15. juli.<\/p>\n

Fisket i munningen er viktig, og tradisjonelt har en overvekt av fangsten blitt tatt p\u00e5 norsk side. En noe \u00f8kende andel er de siste \u00e5rene fanget p\u00e5 finsk side, og i 2010 ble det fanget mest \u00f8rret p\u00e5 finsk side.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Tanamunningen sett fra M\u00e1rjjav\u00e1ggi (foto: Narve S. Johansen).<\/figcaption><\/figure>\n

P\u00e5 norsk side fanges om lag 90 % av fangsten p\u00e5 stang, og turister fanger 10-20 % av fangsten. Lokale fiskere fanger mest \u00f8rret ogs\u00e5 i det finske fisket, men turister tar i gjennomsnitt 40 % av fangsten der.<\/p>\n

En bestand i vekst?<\/strong><\/h3>\n

Lokale fiskere er av den klare oppfatning at \u00f8rretbestanden har \u00f8kt i st\u00f8rrelse, og at det er mer stor \u00f8rret \u00e5 f\u00e5 b\u00e5de i Tanamunningen og oppe i vassdraget. Det finnes ingen \u00e5rlig overv\u00e5king av gytebestanden av \u00f8rret i Tana, og rapportert fangst har heller blitt redusert noe de siste \u00e5rene. Basert p\u00e5 skjellpr\u00f8vetatt \u00f8rret kan man likevel si at mengden st\u00f8rre \u00f8rret har \u00f8kt, og dessuten at andelen flergangsgytere har \u00f8kt i fangstene utover 2000-tallet.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Sj\u00f8\u00f8rretfangstene (kg) og fangstandelene etter sj\u00f8aldersgruppe (0\u20136 sj\u00f8\u00e5r og flergangsgytere) p\u00e5 finsk side av Tanaelva. Figuren er basert p\u00e5 skjelpr\u00f8vetett \u00f8rret (fig er hentet fra sj\u00f8\u00f8rretrapporten: Niemel\u00e4 mfl 2016).<\/figcaption><\/figure>\n

\u00d8rretrapport er og beskatningsr\u00e5d<\/strong><\/h3>\n

Tidligere har det v\u00e6rt sv\u00e6rt sparsomt med litteratur om sj\u00f8\u00f8rretbestanden i Tanavassdraget p\u00e5 norsk. <\/em>Finsk institutt for vilt og fiskeriunders\u00f8kelser RKTL (n\u00e5: Finsk naturressursinstitutt – \u00a0LUKE) gjennomf\u00f8rte et tre\u00e5rig prosjekt med kartlegging av Tana\u00f8rreten (2011-13<\/span>)<\/a>, og radiomerkeprosjektet var en viktig del av kartleggingen. Innledningsvis ble all tilgjengelig kunnskap basert p\u00e5 innsamlede skjellpr\u00f8ver og fangstdata samlet i en rapport. Denne er senere oppdatert og ble ogs\u00e5 publisert p\u00e5 norsk i mars 2016.<\/p>\n

2016_1 Sj\u00f8\u00f8rret i Tanavassdraget_fangst og \u00f8kologi<\/a><\/p>\n

I rapporten er det gitt beskatningsr\u00e5d p\u00e5 bakgrunn av hva som ville gi en positiv utvikling for sj\u00f8\u00f8rretbestanden, og det ble gitt en vurdering p\u00e5 hvordan en eventuelt \u00f8kt fisketid ville p\u00e5virke fangst av laks.<\/p>\n

\u00d8rreten modnes for f\u00f8rste gang n\u00e5r den er 45-50 cm. Et minstem\u00e5l p\u00e5 50 cm ville gi \u00f8rreten sjanse til en runde med formering f\u00f8r fangst. \u00c5 styre fiske bort fra sm\u00e5bekker og -elver ville sikre at ungfisk ikke blir fanget f\u00f8r migrasjon til munningen tar til.<\/p>\n

Basert p\u00e5 pr\u00f8vefiske i Tanaelva og i ulike sideelver etter sesongslutt, kan en si at det er problematisk \u00e5 forlenge sesongen for fiske etter sj\u00f8\u00f8rret. Lengre garnfiskesesong etter \u00f8rret vil ogs\u00e5 ber\u00f8re laksen. Det konkluderes med at er st\u00f8rst potensiale for utvidelse i sesong i nedre del av Tanaelva, mens utvidelse av sesongen p\u00e5 andre strekninger i vassdraget m\u00e5 gj\u00f8res f\u00f8rst etter n\u00f8ye overveielse og tydelig utpeking av fiskeomr\u00e5de.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00d8rretens utbredelse i vassdraget Det er \u00f8rret i store deler av vassdraget, og det er mer enn 1\u00a0200 km elvestrekning tilgjengelig for anadrome fiskebestander. Det er dokumentert at sj\u00f8\u00f8rret gyter i sideelver opptil 300 km fra Tanamunningen. \u00d8rreten gyter gjerne i mindre sideelver enn laksen, men ogs\u00e5 i de st\u00f8rre sideelvene hvor det er laksen […]<\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":3928,"parent":602,"menu_order":30,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-4201","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4201","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4201"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4201\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/602"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3928"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4201"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}