{"id":4908,"date":"2017-07-12T00:45:16","date_gmt":"2017-07-11T22:45:16","guid":{"rendered":"http:\/\/tanafisk.flywheelsites.com\/?page_id=4908"},"modified":"2022-04-04T13:29:21","modified_gmt":"2022-04-04T11:29:21","slug":"pukkellaksrusserlaks","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/tanavassdraget\/fiskearter\/pukkellaksrusserlaks\/","title":{"rendered":"Pukkellaks"},"content":{"rendered":"<h2><strong>Livssyklus<\/strong><\/h2>\n<p>Pukkellaksen er en stillehavslaks som har en to\u00e5rig livssyklus. Yngelen som klekker p\u00e5 v\u00e5ren er tilpasset et liv i sj\u00f8vann, og den lar seg drive ut til sj\u00f8en. Etter to \u00e5r til havs returnerer de n\u00e5 voksne laksene til sin hjemlige elv for \u00e5 gyte. Til forskjell fra v\u00e5r atlantiske laks, d\u00f8r all pukkellaks etter gyting. I og med at den har to\u00e5rssyklus, vil det i hver enkelt elv v\u00e6re to adskilte laksebestander, en bestand som gyter i partalls\u00e5r og en bestand som gyter i oddetalls\u00e5r.<\/p>\n<p>Les om pukkellaksen p\u00e5\u00a0<a href=\"http:\/\/www2.artsdatabanken.no\/faktaark\/Faktaark283.pdf\">Artsdatabankens faktaark.<\/a><\/p>\n<h3><strong>Havbeite \u2013 storstilt russisk utsettingsprogram<\/strong><\/h3>\n<p>Pukkellaks som fanges i norske farvann er resultat av et storstilt etableringsprogram i russiske lakseelver. Etter at etableringen av en annen art av stillehavslaks (chum salmon) mislyktes, begynte etableringen av pukkellaksen midt p\u00e5 1950-tallet. Frem til 1980 var \u00abdonorbestanden\u00bb fra s\u00f8rlige deler av Sahkalin-halv\u00f8ya. Fra midt p\u00e5 1980-tallet til 2001 har donorbestanden v\u00e6rt fra den mer nordlig elva; Ola. I dag er det etablerte bestander i elver b\u00e5de p\u00e5 nordlige del av Kolahalv\u00f8ya og i elver som munner ut i Kvitsj\u00f8en. Det er indikasjoner p\u00e5 at pukkellaksen kan ha etablert seg ogs\u00e5 i enkelte elver i \u00d8st-Finnmark. M\u00e5let med utsettingsprogrammet var \u00e5 ta i bruk noe som ble sett p\u00e5 som en uutnyttet nisje i elvene i det vestlige Russland, for \u00e5 \u00f8ke utbytte fra fiske til havs.<\/p>\n<h2><strong>Pukkellaks i Tanavassdraget<\/strong><\/h2>\n<p>Siden 1960-tallet har Pukkellaksen\/russerlaksen v\u00e6rt et mer eller mindre fast innslag i fangstene i Tanavassdraget s\u00e5 vel som i andre elver i \u00d8st-Finnmark. Enkelte \u00e5r har det blitt fanget mye pukkellaks, andre \u00e5r lite. I 1973 ble det som eksempel meldt om observasjoner av store mengder pukkellaks nedenfor Ie\u0161jokgo\u017ei if\u00f8lge fiskerikonsulenten i Finnmark (Bjerknes 1978).<\/p>\n<p>Siden 2004 har det \u00e5rlig blitt rapportert om fangst av alt fra 1 til 126 individer p\u00e5 norsk side av vassdraget. Fangst av pukkellaksen er for \u00f8vrig obligatorisk \u00e5 rapportere p\u00e5 samme m\u00e5te som fangst av laks, sj\u00f8\u00f8rret, sj\u00f8r\u00f8ye og oppdrettslaks.<\/p>\n<p>Mye av kunnskapen om pukkellaksen i Barenstregionen er for \u00f8vrig samlet en rapport i Fylkesmannens rapportserie i 2016, hvor Eero Niemel\u00e4 er f\u00f8rsteforfatter.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.fylkesmannen.no\/Documents\/Dokument%20FMFI\/Milj%C3%B8vern\/Rapportserie\/2016_3%20Pink%20salmon%20in%20the%20Barents%20region.pdf\">Les rapporten (engelsk) her<\/a>.<\/p>\n<h3><strong>Mye pukkellaks i 2017?<\/strong><\/h3>\n<p>Det skal v\u00e6re observert mye pukkelaks i norske elver i \u00e5r, og det er meldt om fangst helt ned til Tr\u00f8ndelag. Nylig er det ogs\u00e5 observert pukkellaks i Irland og Storbritannia.<\/p>\n<p>I tillegg til \u00e5 rapportere om fangsten av pukkellaks er det interessant \u00e5 f\u00e5 inn skjellpr\u00f8ver. Bruk i s\u00e5 fall de ordin\u00e6re skjellpr\u00f8veposene og fyll inn info om sted, dato, lengde og eventuelt vekt. Legg gjerne inn bilde\u00a0<a href=\"https:\/\/tana.lakseelv.no\/\">ved fangstregistreringa p\u00e5 nett.<\/a><\/p>\n<h3><strong>Kjennetegn<\/strong><\/h3>\n<p>B\u00e5de hunnen og hannen har hvit underside, gr\u00e5-gr\u00f8nlige sider og relativt store, svarte ovale flekker p\u00e5 rygg, sider og hale. Sm\u00e5 skjell er karakteristisk for pukkellaks. Hannen utvikler en pukkel p\u00e5 ryggen og forlengede kjever n\u00e5r gytinga n\u00e6rmer seg og er lett kjennbar. En nyg\u00e5tt hunn er s\u00f8lvblank og kan forveksles med ei sj\u00f8r\u00f8ye. De markerte flekkene p\u00e5 sporen er imidlertid karakteristisk.<\/p>\n<h3><strong>En trussel mot v\u00e5re bestander av anadrom fisk?<\/strong><\/h3>\n<p>Livssyklusen til pukkellaksen overlapper i liten grad med livssyklusen til v\u00e5re stedegne laksefisker. Den benytter ikke elva som oppvekstomr\u00e5de, og det er lite trolig at den er en n\u00e6ringskonkurrent eller predator p\u00e5 laksefisk i elva. Det kan v\u00e6re noe konkurranse om de beste gyteomr\u00e5dene, men laksen v\u00e5r gyter generelt senere enn pukkellaksen. Soppinfeksjon p\u00e5 d\u00f8d pukkellaks vil kunne \u00f8ke smittepresset p\u00e5 stedegen fisk. Til havs kan store mengder pukkellaks utgj\u00f8re en betydelig konkurrent til vill fisk, men dette er et uutforsket omr\u00e5de.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Livssyklus Pukkellaksen er en stillehavslaks som har en to\u00e5rig livssyklus. Yngelen som klekker p\u00e5 v\u00e5ren er tilpasset et liv i sj\u00f8vann, og den lar seg drive ut til sj\u00f8en. Etter to \u00e5r til havs returnerer de n\u00e5 voksne laksene til sin hjemlige elv for \u00e5 gyte. Til forskjell fra v\u00e5r atlantiske laks, d\u00f8r all pukkellaks [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":4890,"parent":602,"menu_order":31,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-4908","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4908","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4908"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4908\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/602"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4890"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4908"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}