{"id":8301,"date":"2019-10-06T20:45:29","date_gmt":"2019-10-06T18:45:29","guid":{"rendered":"http:\/\/tanafisk.flywheelsites.com\/?page_id=8301"},"modified":"2022-04-04T13:29:21","modified_gmt":"2022-04-04T11:29:21","slug":"gytefisktelling-i-sideelver","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/tanavassdraget\/lakseovervakning\/gytefisktelling-i-sideelver\/","title":{"rendered":"Gytefisktelling i sideelver"},"content":{"rendered":"<h2><strong>Drivtelling i finske sideelver<\/strong><\/h2>\n<p>Finske forskere har overv\u00e5ket laksebestanden i 2-4 sm\u00e5, finske sideelver ved hjelp av drivtelling fra 2003. Dette er utpregede sm\u00e5lakselver med et lite innslag av mellomlaks. Lengst tidsserie har de fra Akujoki og \u00f8vre Polmakelv. De har ogs\u00e5 fulgt opp Nilijoki oh Kaldasjoki (Polmak) periodevis.<\/p>\n<figure id=\"attachment_8433\" aria-describedby=\"caption-attachment-8433\" style=\"width: 568px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/Gytefisktelling-2003-2019.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-8433\" src=\"https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/Gytefisktelling-2003-2019-568x350.jpg\" alt=\"\" width=\"568\" height=\"350\" srcset=\"https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/Gytefisktelling-2003-2019-568x350.jpg 568w, https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/Gytefisktelling-2003-2019-768x473.jpg 768w, https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/Gytefisktelling-2003-2019-570x351.jpg 570w, https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/Gytefisktelling-2003-2019-638x393.jpg 638w, https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/Gytefisktelling-2003-2019.jpg 954w\" sizes=\"auto, (max-width: 639px) 98vw, (max-width: 1199px) 64vw, 568px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-8433\" class=\"wp-caption-text\">Antall laks registrert i de finske sideelvene \u00d8vre Polmakelv, Akujoki og Nilijoki registrert under de \u00e5rlige drivtellingene i perioden 2002-2019.<\/figcaption><\/figure>\n<p>Registreringene gjennomf\u00f8res ved at en eller flere personer utstyrt med v\u00e5t\/t\u00f8rrdrakt og snorkel driver med str\u00f8mmen mens de registrerer all st\u00f8rre fisk som st\u00e5r p\u00e5 elvene. Fordelen med metoden er at man kan f\u00e5 god oversikt over bestanden med relativt liten innsats; en lang dag i felt for 2-3 personer. For at det skal v\u00e6re vred innsatsen, m\u00e5 man likevel vite at metoden gir p\u00e5litelige resultater. P\u00e5 finsk side har man g\u00e5tt vitenskapelig til verks for \u00e5 teste hvor treffsikker metoden er. En forutsetning for gode resultater i denne typen elver, er god sikt, erfarne drivtellere, og at det meste av laksen oppholder seg i kulper i stede for i til dels grunne stryk. D\u00e5rlig sikt kan til en viss grad kompenseres med flere personer i elva.<\/p>\n<p>Begynnelsen av september har vist seg \u00e5 v\u00e6re den beste perioden \u00e5 gjennomf\u00f8re registreringene i de sm\u00e5 sideelvene. Da er ikke gytingen skikkelig i gang, og det meste av laksen oppholder seg fortsatt i kulper.<\/p>\n<p>Det finnes for \u00f8vrig en egen norsk standard for <em>visuell registrering av sj\u00f8vandrende laksefisk i vassdrag <\/em>som setter krav til hvordan planleggingen og gjennomf\u00f8ringen av en drivtelling skal v\u00e6re.<\/p>\n<figure id=\"attachment_4130\" aria-describedby=\"caption-attachment-4130\" style=\"width: 568px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/P9143152.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-4130\" src=\"http:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/P9143152-568x378.jpg\" alt=\"\" width=\"568\" height=\"378\" srcset=\"https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/P9143152-568x378.jpg 568w, https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/P9143152-285x190.jpg 285w, https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/P9143152-570x380.jpg 570w, https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/P9143152-638x425.jpg 638w, https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/P9143152-768x511.jpg 768w, https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/P9143152.jpg 922w\" sizes=\"auto, (max-width: 639px) 98vw, (max-width: 1199px) 64vw, 568px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-4130\" class=\"wp-caption-text\">Liten hannlaks observert under drivtelling (foto: TF).<\/figcaption><\/figure>\n<h2><strong>Drivtelling i norske sideelver<\/strong><\/h2>\n<p>P\u00e5 norsk side av Tanavassdraget finnes det ikke lange tidsserier fra drivtelling av gytefisk. TF har imidlertid gjennomf\u00f8rt en rekke tellinger i ulike sideelver. Man var i f\u00f8rste omgang p\u00e5 jakt etter <em>indikatorbestander<\/em> som kunne f\u00f8lges opp \u00e5rlig p\u00e5 samme m\u00e5te som de finske sideelvene. Det ble vurdert elver i \u00f8vre deler av vassdraget; Geaimmejohka, I\u0161kurrasjohka og sideelver til Ie\u0161johka. Sikten var for d\u00e5rlig i disse, og det var kun i Geaimmejohka det ble registrert noe s\u00e6rlig med laks. Ogs\u00e5 elver i nedre del av vassdraget ble vurdert; b\u00e5de Sommerelva og Dunkrattelva som er sideelver til M\u00e1skejohka.<\/p>\n<p>B\u00e5de \u00f8vre del av Sommerelva og Bai\u0161johka er fulgt opp over flere \u00e5r. Bai\u0161johka har uvanlig god sikt til \u00e5 v\u00e6re i Tanavassdraget, men den munner ut\u00a0 samme omr\u00e5det som Nilijohka, og har en lignende bestand. Sommerelva har d\u00e5rligere sikt, og dessuten noen f\u00e5 store kulper som gj\u00f8r at det burde v\u00e6rt tre tellere i elva.<\/p>\n<p>Tellinger har gitt ny eller oppdatert kunnskap om bestander i en rekke av elvene. De har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 korrigere bestandsvurderinga i V\u00e1ljohka, vist at det i gode sm\u00e5lakse\u00e5r kan v\u00e6re bra med laks i f. eks Geaimmejohka. P\u00e5 den andre siden kan Luovvtejohka, S\u00e1vvkadasjohka og kanskje I\u0161kurrasjohka f\u00f8rst og fremst karakteriseres som sj\u00f8\u00f8rretelver. Og g\u00e5r sj\u00f8\u00f8rreten opp i sm\u00e5elvene Harrelva og Levvsejohka? Vi klarte ikke \u00e5 dokumentere det i 2015 i alle fall.<\/p>\n<p>Det gjennomf\u00f8rt registreringer i f\u00f8lgende sideelver:<\/p>\n<ul>\n<li>Geaimmejohka<\/li>\n<li>I\u0161kurrasjohka<\/li>\n<li>Sideelver til Ie\u0161johka<\/li>\n<li>Leavvajohka\/Levajok<\/li>\n<li>L\u00e1k\u0161johka<\/li>\n<li>M\u00e1skejohka<\/li>\n<li>Sommerelva og Dunkrattelva<\/li>\n<li>V\u00e1ljohka og sideelva \u00c1stejohka<\/li>\n<li>Luovvtejohka\/Luftjok<\/li>\n<li>Savvkadasjohka<\/li>\n<li>Harrelv<\/li>\n<li>Levvsejohka<\/li>\n<\/ul>\n<p>Oppsummeringsrapporter:<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/Rapport-2015-05-Drivtelling.pdf\">Rapport 2015-05 Drivtelling<\/a><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/01\/Rapport-2015-02-Drivtelling.pdf\">Rapport 2015-02 Drivtelling<\/a><\/p>\n<figure id=\"attachment_3385\" aria-describedby=\"caption-attachment-3385\" style=\"width: 733px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/01\/IMG_0550.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\" wp-image-3385\" title=\"IMG_0550\" src=\"http:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/01\/IMG_0550-500x375.jpg\" alt=\"\" width=\"733\" height=\"550\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-3385\" class=\"wp-caption-text\">Drivtelling i Tanavassdraget (foto: Tonje Halvari)<\/figcaption><\/figure>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<div class=\"mceTemp\"><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Drivtelling i finske sideelver Finske forskere har overv\u00e5ket laksebestanden i 2-4 sm\u00e5, finske sideelver ved hjelp av drivtelling fra 2003. Dette er utpregede sm\u00e5lakselver med et lite innslag av mellomlaks. Lengst tidsserie har de fra Akujoki og \u00f8vre Polmakelv. De har ogs\u00e5 fulgt opp Nilijoki oh Kaldasjoki (Polmak) periodevis. Registreringene gjennomf\u00f8res ved at en eller [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":8429,"parent":7898,"menu_order":37,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-8301","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8301","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8301"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8301\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7898"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media\/8429"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8301"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}