{"id":4295,"date":"2016-04-27T10:44:03","date_gmt":"2016-04-27T08:44:03","guid":{"rendered":"http:\/\/tanafisk.flywheelsites.com\/?p=4295"},"modified":"2022-02-16T11:16:34","modified_gmt":"2022-02-16T09:16:34","slug":"boddu-ny-rapport-om-utviklingen-av-garnfisket-av-aage-solbakk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/nyheter\/boddu-ny-rapport-om-utviklingen-av-garnfisket-av-aage-solbakk\/","title":{"rendered":"Buo\u0111\u0111u \u2013 Ny rapport om utviklingen av garnfisket av Aage Solbakk"},"content":{"rendered":"
\"Foto:<\/a>
Renko (foto: Kjell-Magne Johnsen).<\/figcaption><\/figure>\n

Les rapporten her:\u00a0Luossabivdu nj\u00e1lmm\u00e1l\u00e1\u0161 g\u00e1ldut<\/a><\/p>\n

Bakgrunnen for arbeidet<\/strong><\/p>\n

Utgangspunktet for rapporten som n\u00e5 foreligger, var at TF utlyste prosjektmidler i 2013. Solbakk ble tildelt midler for \u00e5 samle inn data om garnfiske i Tanavassdraget basert p\u00e5 muntlige kilder. Solbakk har reist rundt og intervjuet garnfiskere i det meste av vassdraget. I tillegg til finansieringen fra TF ligger det en betydelig egeninnsats i prosjektet.<\/p>\n

Rapporten tar utgangspunkt i en kartlegging av garnfiskeaktiviteten fra 1984. Den gang gjennomf\u00f8rte Fiskerikonsulenten i Finnmark og Vilt og fiskeunders\u00f8kelsene p\u00e5 finsk side et felles registreringsprosjekt for \u00e5 danne et bilde av hvor omfattende garnfisket i vassdraget var.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Registrering av garnbruk sesongen 1984. Kilde: Fylkesmannen i Finnmark: Johnsen 2010.<\/figcaption><\/figure>\n

Laksebreveierne i Tanavassdraget (LBT) utf\u00f8rte i 2010 en oppf\u00f8lging av 1984-registreringene med registrering i felt i samarbeid med fiskeoppsynet p\u00e5 norsk side. Prosjektet fra 2010 resulterte i rapporten \u00abRegistrering av stengsel og st\u00e5garn i Tanavassdraget i 2010 og 1984<\/a>.\u00bb <\/em>TF har videref\u00f8rt registreringene fra 2010 med \u00e5rlige registreringer fra felt.<\/p>\n

Innsatsen til Solbakk utfyller den \u00e5rlige registreringsjobben som oppsynet til TF gj\u00f8r. Der TF-registreringene er basert p\u00e5 en tilfeldig dag i den viktigste delen av sesongen for garnfiskerne, er Solbakk sine registreringer basert p\u00e5 hvor mange som er aktiv i l\u00f8pet av sesongen.<\/p>\n

Det tradisjonelle garnfisket<\/strong><\/p>\n

Innledningsvis tar Solbakk oss med p\u00e5 et tilbakeblikk p\u00e5 tidligere tiders fiske i vassdraget. S\u00e6rlig ulike former for stengselfiske har sv\u00e6rt lange tradisjoner i vassdraget. De eldste skriftlige kildene fra slutten av 1600-tallet forteller at det var faste stengselplasser som gikk i arv fra mann til mann. I eldre tider fantes det ogs\u00e5 s\u00e5kalte overstengsel p\u00e5 tvers av elva, et fiske kunne flere bygder samarbeide om. Basert p\u00e5 det rike spr\u00e5ket i stengselfisket er det antatt at fisket har en flere tusen \u00e5r gammel historie.<\/p>\n

Solbakk vier plass til \u00e5 forklare hvordan stengselfisket foreg\u00e5r, med ord og uttrykk fra fisket. Denne delen er basert blant annet p\u00e5 ei bok at Trond Are Anti fra 2015.<\/p>\n

Tradisjonell kunnskap og Tanalaksen<\/strong><\/p>\n

Det har v\u00e6rt en diskusjon rundt tradisjonell kunnskap om tanalaksen, og mange har ment at denne typen kunnskap ikke blir tatt p\u00e5 alvor i vurderingen av bestandssituasjonen til laksen i vassdraget. Gjennom Naturmangfoldlovens \u00a7 8, 2. ledd har man f\u00e5tt formalisert kravet om at ogs\u00e5 tradisjonell kunnskap skal legges til grunn for forvaltningen av naturmangfoldet:<\/p>\n

\u00abMyndighetene skal videre legge vekt p\u00e5 kunnskap som er basert p\u00e5 generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til b\u00e6rekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.\u00bb<\/em><\/p>\n

Det er utvilsom en stor verdi i den tradisjonelle erfaringsbaserte kunnskapen som er ute blant de aktive fiskerne i vassdraget. Noe av den relevante kunnskapen har Solbakk tilgjengeliggjort gjennom sitt arbeide. Han har spurt om hvor mange som fisker aktivt i de ulike fiskesonene, og hvor stor fiskeinnsats fiskerne legger ned i l\u00f8pet av en sesong. Han har ogs\u00e5 spurt om fiskernes erfaringer med utviklingen av bestander til andre arter som blant annet har laks i sin diett.<\/p>\n

Utviklingen i garnfisket 1984-2015<\/strong><\/p>\n

Det har v\u00e6rt en dramatisk tilbakegang i fiskeaktiviteten til garnfiskere i vassdraget i 30-\u00e5rs perioden etter 1984. Antall fastst\u00e5ende bruk har blitt redusert med om lag 70 %, og reduksjonene har v\u00e6rt st\u00f8rre for stengselfisket enn for st\u00e5garnsfisket.<\/p>\n

Basert p\u00e5 intervjuene, var det 44 stengsler og 67 st\u00e5garn i bruk p\u00e5 norsk side i 2015, og 22 stengsler og 67 st\u00e5garn i bruk p\u00e5 finsk side. Omkring 80 personer fisket med drivgarn p\u00e5 norsk side, og de fleste av dem var aktiv nedenfor riksgrensen (Polmak).<\/p>\n

\"\"<\/a>
Utviklingen av garnfisket i Tanavassdraget fra 1984 til 2015, hentet fra rapporten Bo\u0111\u0111u – Utviklingen av garnfisket i Tanavassdraget med vekt p\u00e5 perioden 1984-2015.<\/figcaption><\/figure>\n

Mange av fiskerne oppgav at de kun fisket til eget hushold, og at de ikke fisket aktivt over lengre perioder av sesongen. De fleste svarte at laksefisket ikke lengre har en \u00f8konomisk betydning i deres hushold. Dette er i sterk kontrast med den betydningen laksefisket hadde for befolkningen tidligere. Laksen har gitt viktige biinntekter for dalens laksefiskere. Utover 1990-tallet ble villaksen som handelsvare skviset ut av billigere oppdrettslaks.<\/p>\n

Vurdering av fiskebestandene<\/strong><\/p>\n

Basert p\u00e5 de muntlige kildene konkluderer Solbakk at statusen til laksebestandene i vassdraget er gode med \u00e5rlige, naturlige svingninger.<\/p>\n

Dette er en annen konklusjon enn forsknings- og overv\u00e5kingsgruppa har kommet frem til ved \u00e5 vurdere bestandsniv\u00e5et til et utvalg av laksebestandene i vassdraget. Hovedkonklusjonene deres er at det er store forskjeller i statusen til ulike bestander i vassdraget, at spesielt en del av storlaksbestandene er p\u00e5 et lavt niv\u00e5, og at den \u00e5rlige totale beskatningen ikke er tilpasset disse laksebestandene. Les rapport fra Fougruppa:\u00a02015 Tana statusrapport<\/a><\/span>\u00a0(engelsk tekst).<\/p>\n

Betydningen av laksepredatorene <\/strong><\/p>\n

Mange av informantene har uttrykt bekymring for at en rekke bestander av arter som spiser laks har \u00f8kt som f\u00f8lge av at den lokale forvaltningen av bestandene n\u00e6rmest har opph\u00f8rt. Der man tidligere gikk ut og beskattet det meste av arter som man visste var laksespisende, har jakttids- og fredningsbestemmelser skapt hindringer i dag. Dessuten er det f\u00e6rre som lever s\u00e5 tett med naturen at de har tid og lyst til \u00e5 bruke mye tid p\u00e5 denne type aktivitet.<\/p>\n

Dette er et tema som ogs\u00e5 TF har markert sin interesse for ved \u00e5 sette prosjekt som g\u00e5r p\u00e5 laksepredatorer og lokal kunnskap som h\u00f8yeste prioritet blant egne prosjekter.<\/a> Konkret skal man i l\u00f8pet av sesongen gj\u00f8re en kartlegging av dietten til \u00f8rret oppe i vassdraget. Det er ogs\u00e5 planer om en kartlegging av minkbestanden ved 1-2 sideelver til Tanaelva.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Les rapporten her:\u00a0Luossabivdu nj\u00e1lmm\u00e1l\u00e1\u0161 g\u00e1ldut Bakgrunnen for arbeidet Utgangspunktet for rapporten som n\u00e5 foreligger, var at TF utlyste prosjektmidler i 2013. Solbakk ble tildelt midler for \u00e5 samle inn data om garnfiske i Tanavassdraget basert p\u00e5 muntlige kilder. Solbakk har reist rundt og intervjuet garnfiskere i det meste av vassdraget. I tillegg til finansieringen fra […]<\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":724,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[27],"class_list":["post-4295","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4295","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4295"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4295\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media\/724"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4295"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4295"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}