\u00c5rets siste folkem\u00f8te<\/strong><\/em><\/h2>\nDet er klart for \u00e5rets siste folkem\u00f8te i Joddu-regi. Denne gangen er det gytebestandsm\u00e5l (gbm) som er temaet. Dette er unike bestandsm\u00e5l som er tilpasset laksebestandene i de ulike delene av Tanavassdraget s\u00e5 vel som i lakseelver i resten av landet. M\u00e5lene ligger til grunn for evalueringen av bestandsstatusen, og dermed ogs\u00e5 for de forvaltningstiltak som vedtas. Gbm kan fort oppfattes som abstrakt, men denne gang er landets fremste folk invitert til \u00e5 forklare b\u00e5de bakgrunnen for innf\u00f8ringen av m\u00e5lene, og hvordan metodikken ble valgt.<\/p>\n
1) Milj\u00f8direktoratet v\/ Raoul Bierach om\u00a0bakgrunnen og tilblivelsen av prinsippene om gytebestandsm\u00e5l.<\/p>\n
2) Kjetil Hindar (NINA) om operasjonaliseringen av m\u00e5lsettingene i Norge<\/p>\n
3) Milj\u00f8direktoratet ved Sturla Br\u00f8rs: Gytebestandsm\u00e5l i Tanavassdraget<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/P9143152-500x332.jpg\")
<\/a><\/p>\nGytebestandsm\u00e5l i Tanavassdraget<\/em><\/strong><\/h3>\n\u00c5 sette gytebestandsm\u00e5l for Tanavassdraget har bydd p\u00e5 noen ekstra utfordringer i og med at det er to land som er involvert. En felles norsk finsk forskergruppe fikk dermed i oppdrag gj\u00f8re beregningen. Man ble enige om \u00e5 bruke metodikken som er brukt i norske elver. I 2014 ble rapporten etter arbeidet publisert (se link under). Mest mulig kjennskap fra de ulike elvestrekningene ble brukt, som kartlegging av habitat, ungfiskunders\u00f8kelser og tidligere innsamlet lokal kunnskap om blant annet hvor langt opp i sidevassdragene det tidligere har v\u00e6rt mulig \u00e5 fange laks.<\/p>\n
Les mer om gytebestandsm\u00e5l og bestandsvurdering her p\u00e5 tanafisk.no<\/a><\/p>\n
<\/a><\/p>\n