{"id":5486,"date":"2019-01-07T23:37:34","date_gmt":"2019-01-07T21:37:34","guid":{"rendered":"http:\/\/tanafisk.flywheelsites.com\/?p=5486"},"modified":"2022-02-16T11:16:31","modified_gmt":"2022-02-16T09:16:31","slug":"oppdatert-bestandsstatus-for-tanavassdraget","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/nyheter\/oppdatert-bestandsstatus-for-tanavassdraget\/","title":{"rendered":"Oppdatert bestandsstatus for Tanavassdraget"},"content":{"rendered":"<p><em>Vi har tatt en prat med lederen for OFG, Morten Falkeg\u00e5rd, for \u00e5 f\u00e5 oversikt over hva man kan legge spesielt merke til i \u00e5rets vurdering.<\/em><\/p>\n<p>Les rapporten her:\u00a0<a href=\"http:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2018\/12\/Tana-status-report-2-2018-sikret.pdf\">Tana status report 2-2018<\/a><\/p>\n<p>Norsk oversettelse:\u00a0<a href=\"http:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2019\/01\/Tana-status-report-2-2018-final-NOR-translation.pdf\">Tana status report 2-2018 (final, NOR translation)<\/a><\/p>\n<table style=\"border-collapse: collapse; width: 100%;\" border=\"1\">\n<tbody>\n<tr>\n<td style=\"width: 100%;\">\n<ul>\n<li><span style=\"color: #800000;\">Overv\u00e5kings- og forskningsgruppa for Tanavassdraget er oppnevnt av norske og finske myndigheter, og deres oppgave er blant annet \u00e5 gi en \u00e5rlig vurdering av bestandssituasjonen for laksebestandene i vassdraget. Les mer om gruppa, deres mandat og overv\u00e5kingen av laksen i <span style=\"color: #000080;\"><a style=\"color: #000080;\" href=\"http:\/\/tanafisk.no\/statistikk\/forskning\">vassdraget her<\/a><\/span>.<\/span><\/li>\n<li><span style=\"color: #800000;\">Rapporten blir i f\u00f8rste omgang utgitt p\u00e5 engelsk siden dette er felles spr\u00e5k for OFG. Rapporten blir siden oversatt til norsk og samisk.\u00a0Det er et sammendrag p\u00e5 norsk og finsk fremst i rapporten.<\/span><\/li>\n<li><span style=\"color: #800000;\">Fangsten p\u00e5 norsk side av Tanavassdraget blir oppsummert av TF, og blir \u00e5rlig publisert i en fangstrapport. \u00c5rets rapport er under utarbeidelse Den publiseres i l\u00f8pet av januar. <span style=\"color: #000080;\"><a style=\"color: #000080;\" href=\"http:\/\/tanafisk.no\/statistikk\/fangststatistikk\/fangstrapporter\">Les tidligere rapporter her<\/a>.\u00a0<\/span><\/span><\/li>\n<\/ul>\n<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p><strong>Ved f\u00f8rste \u00f8yekast er det mye likt i \u00e5rets rapport sammenlignet med de foreg\u00e5ende. Bestandsstatusen til de store, \u00f8vre till\u00f8pselvene er langt under forvaltningsm\u00e5let, og det samme gjelder bestanden i selve Tanaelva. Statusen til sideelvene er varierende, flere har god status, f. eks de st\u00f8rste finske sideelvene Vetsijoki og Utsjoki, mens s\u00e6rlig L\u00e1k\u0161johka har sv\u00e6rt d\u00e5rlig status. Hva er nytt i \u00e5rets rapport?<\/strong><\/p>\n<p>Den st\u00f8rste forskjellen fra tidligere er at man hadde mye bedre overv\u00e5kingsdata \u00e5 bygge vurderingene p\u00e5 i \u00e5r. Dette har gjort at det p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn etter 2017 var mulig \u00e5 vurdere effektene av fiskereguleringene fra Tanaavtalen. Konklusjonen er ogs\u00e5 at beskatningen ble betydelig redusert i forhold til status f\u00f8r reguleringen.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2019\/01\/Forvaltningsm\u00e5l-2015-18.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-5527\" src=\"http:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2019\/01\/Forvaltningsm\u00e5l-2015-18.jpg\" alt=\"\" width=\"342\" height=\"416\" \/><\/a><\/p>\n<table style=\"border-collapse: collapse; width: 90.5097%; height: 170px;\" border=\"1\">\n<tbody>\n<tr>\n<td style=\"width: 100%;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">Kartet over oppsummerer bestandsstatus i 2015-2018 i de evaluerte delene av Tanavassdraget.\u00a0De ulike symbolfargene viser status over siste fire \u00e5r, klassifisert i fem grupper etter f\u00f8lgende definisjon:<\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: 8pt;\">1) Sannsynligheten for \u00e5 n\u00e5 gytebestandsm\u00e5let siste fire \u00e5r er over 75 % og m\u00e5loppn\u00e5elsen er\u00a0over 140 % (m\u00f8rkegr\u00f8nn farge i kartet nedenfor)<\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: 8pt;\">2) Sannsynlighet over 75 %, m\u00e5loppn\u00e5else under 140 % (lysgr\u00f8nn)<\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: 8pt;\">3) Sannsynlighet mellom 40 og 75 % (gul)<\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: 8pt;\">4) Sannsynlighet under 40 %, minst tre av fire \u00e5r med beskattbart overskudd (oransje)<\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: 8pt;\">5) Sannsynlighet under 40 %, mer enn ett \u00e5r uten beskattbart overskudd (r\u00f8d)<\/span><\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Overv\u00e5kingsgruppa har jobbet med \u00e5 finne enn standardform p\u00e5 rapporten, noe som gj\u00f8r blant annet oversettelse enklere. Formen til rapporten er denne gang ganske lik de siste rapportene. For f\u00f8rste gang var det gitt en deadline p\u00e5 rapporten til midt i desember. Det ble tidspress for \u00e5 f\u00e5 rapporten ferdig siden mye av datagrunnlaget vurderingene skulle bygge p\u00e5 ikke var sluttf\u00f8rt innen fristen.<\/p>\n<p><strong>I perioden vi har beregnet totalfangst for Tanavassdraget har den aldri v\u00e6rt lavere enn i 2018, til sammen bare 49 tonn. Er det et varsel om krise, eller viser det kun at reguleringen virker og at det blir st\u00e5ende mer laks igjen til gyting?<\/strong><\/p>\n<p>V\u00e5re vurderinger viser at det ikke var spesielt god oppgang i 2018, men overv\u00e5kingsgruppa fokuserer jo ikke p\u00e5 fangsten av laks, men heller p\u00e5 mengde laks som st\u00e5r igjen i vassdraget til gyting. Den lave fangsten var til dels resultat av en betydelig redusert beskatning.<\/p>\n<p><strong>Er beskatningen i vassdraget vurdert \u00e5 v\u00e6re redusert nok i forhold det som var et uttalt m\u00e5l med avtalen?<\/strong><\/p>\n<p>Overv\u00e5kingsgruppa har tidligere gjort vurdering av hvor stor reduksjon i beskatningen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 gjenoppbygge bestandene som er under forvaltningsm\u00e5let i l\u00f8pet av to laksegenerasjoner. Sammenligner vi med den vurderingen, var reduksjonen i beskatningen som er beregnet for 2018 tilstrekkelig for alle de vurderte bestandene.<\/p>\n<p>En m\u00e5lsetning i form av hvor lang tid gjenoppbyggingen av bestandene skal ta er ikke formalisert noe sted. Dette b\u00f8r framkomme av forvaltningsplanen som <em>Arbeidsgruppa for forvaltning<\/em> jobber med for tiden.<\/p>\n<p><strong>Kan dere si noe om hvor mye av reduksjonen i beskatningen som skyldes reguleringene, og hvor mye som skyldes fiskeforholdene? Vi husker fra sommeren at det var vanskelige forhold for drivgarnsfiske med mye vind f\u00f8rste uka, og klart vann og lav vannf\u00f8ring andre uka. Stangfisket ble meldt \u00e5 v\u00e6re generelt d\u00e5rlig pga fiskeforholdene. Det blir sagt at det var lite \u00abvuoggaguolli\u00bb (slukfisk). \u00a0<\/strong><\/p>\n<p>Nei, det har vi ikke mulighet til \u00e5 vurdere ut i fra et \u00e5r. N\u00e5r man har en lengre tidsserie, vil man i st\u00f8rre grad v\u00e6re i stand til \u00e5 peke p\u00e5 hva som er et normal\u00e5r, og hvilke p\u00e5virkninger spesielle fiskeforhold har p\u00e5 beskatningen.<\/p>\n<figure id=\"attachment_5535\" aria-describedby=\"caption-attachment-5535\" style=\"width: 500px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2019\/01\/sommer-2018.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-5535\" src=\"http:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2019\/01\/sommer-2018-500x417.jpg\" alt=\"\" width=\"500\" height=\"417\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-5535\" class=\"wp-caption-text\">Sommeren 2018 ble etter hvert sv\u00e6rt varm og t\u00f8rr. Det er usikkert hvor mye av reduksjonen i beskatningen som skyldes fiskeforholdene, og hvor mye som skyldes reguleringene. Her et bilde fra en badeplass i Karasjok (foto: TF).<\/figcaption><\/figure>\n<p><strong>Aldri f\u00f8r har det blitt gjennomf\u00f8rt flere tellinger av lakseoppgang i vassdraget enn i 2018. Det var oppgangsoverv\u00e5king med sonar i Tanaelva ved Polmak, i \u00f8vre del av K\u00e1r\u00e1\u0161johka, i An\u00e1rjohka, og dessuten ble langtidsseriene med videooverv\u00e5king i Utsjoki og L\u00e1k\u0161johka videref\u00f8rt. Hvilket utbytte har dere som gjennomf\u00f8rer bestandsvurderingen av denne overv\u00e5kingen?<\/strong><\/p>\n<p>For bestandsvurderingen er en god overv\u00e5king av laksebestandene alfa og omega. Jo flere konkrete tall fra lakseoppgangen, jo bedre og mer presise vurderinger kan overv\u00e5kingsgruppa gj\u00f8re.<\/p>\n<p>I 2018 var det gode forhold for \u00e5 drive oppgangsoverv\u00e5king i vassdraget, i motsetning til i 2017. Fra sideelvene Utsjoki og\u00a0L\u00e1k\u0161johka\u00a0har man etter hvert lange tidsserier, fra henholdsvis 2002 og 2009. Dette er sv\u00e6rt verdifullt for \u00e5 kunne f\u00f8lge bestandssituasjonen over tid. Overv\u00e5kingslokaliteten p\u00e5 Heastanjarga i\u00a0 \u00f8vre del av K\u00e1r\u00e1\u0161johka\u00a0er benyttet flere \u00e5r, og man er etter hvert godt kjent der. \u00c5rets telling ga relativt sikre tall. An\u00e1rjohka ble overv\u00e5ket for f\u00f8rste gang, og det er f\u00f8rste gang man har f\u00e5tt konkrete tall p\u00e5 oppgangen hit. Ogs\u00e5 tallene herfra er relativt sikre.<\/p>\n<p><strong>Det er nok mange som er spent p\u00e5 hvordan det gikk i Polmak i sommer. Totalt er det estimert at det passerte 32 500 laks. Hvor sikker er estimatene p\u00e5 oppgangen, og hvor mange laks er &#8220;nok&#8221; for \u00e5 n\u00e5 forvaltningsm\u00e5lene?<\/strong><\/p>\n<p>Resultatene fra Polmak er heftet med mer usikkerhet enn tellingene fra\u00a0An\u00e1rjohka og\u00a0K\u00e1r\u00e1\u0161johka. Hovedelva er mye bredere enn sideelvene, og lokaliteten er mye dypere. Det har v\u00e6rt \u00e5penbare feilkilder fra \u00e5rets overv\u00e5king. Telleapparatene rakk ikke over hele dyp\u00e5len i lengre perioder av sesongen, og man ble n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re en beregning av den samlede oppgangen. Tellingen kom for \u00f8vrig ikke i gang f\u00f8r 1. juni, og man mistet \u00e5penbart en del laks b\u00e5de i mai, og i begynnelsen av juni. Overv\u00e5kingsgruppa har derfor behandlet estimatet p\u00e5 32 500 laks som et minimumsestimat p\u00e5 oppgangen forbi Polmak. Det har trolig g\u00e5tt en del mer laks forbi, men om det er snakk om 1 000 eller 3 000 laks er vanskelig \u00e5 si.<\/p>\n<figure id=\"attachment_5532\" aria-describedby=\"caption-attachment-5532\" style=\"width: 577px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2019\/01\/Oppgang-Polmak.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\" wp-image-5532\" src=\"http:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2019\/01\/Oppgang-Polmak-500x297.jpg\" alt=\"\" width=\"577\" height=\"343\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-5532\" class=\"wp-caption-text\">Estimert oppgang av laks (\u226545 cm) pr dag forbi telleapparatene (sonar) i Tanaaelva, ved Polmak i perioden\u00a01.6.-31.8.2018. Her er ale st\u00f8rrelseskategorier fremstil samlet. Estimatet for den samlede oppgangen var 32 500 laks.<\/figcaption><\/figure>\n<p>Vi kan gj\u00f8re en grov vurdering her p\u00e5 sparket om hva som er tilstrekkelig med Tanalaks i innsiget, alts\u00e5 mengden laks p\u00e5 vei til Tanavassdraget f\u00f8r beskatning i sj\u00f8 og elv tar til. Midtverdien i gytebestandsm\u00e5let (GBM) er p\u00e5 dr\u00f8yt 50 tonn hunnlaks. Dersom vi for enkelhets skyld sier at gjennomsnitthunnen er 4 kg,\u00a0m\u00e5 12 500 hunnlaks st\u00e5 igjen i vassdraget til gyting. Dersom halvparten av laksen er hunnfisk, og at beskatningen totalt sett er p\u00e5 50 %, m\u00e5 12 500 * 4 = 50 000 laks i s\u00e5 fall vandre inn til kysten. Vi forvalter imidlertid ikke bestandene ut fra midtverdien til GBM, men ut fra forvaltningsm\u00e5let som er basert p\u00e5 sannsynlighet for oppn\u00e5else av GBM, noe som er en h\u00f8yere verdi. Ut fra v\u00e5rt regneeksempel vil det tilsvare ca 70 000 laks i innsiget til Tana.<\/p>\n<p><strong>For f\u00f8rste gang fikk vi et tall p\u00e5 oppgangen til An\u00e1rjohka. Samlet sett er det beregnet at det passerte 2 848 laks forbi telleapparatet. Var dette i samsvar med beregnet oppgang de siste \u00e5rene?<\/strong><\/p>\n<p>Dette var betydelig under det som tidligere var antatt. Ut fra genetikkdataene fra Genmix-prosjektet (2006-08 og 2011-12) vet vi dessuten at statusen for sideelva Go\u0161\u0161johka har v\u00e6rt mye bedre enn statusen for selve An\u00e1rjohka. Oppgangen til selve An\u00e1rjohka har derfor trolig v\u00e6rt sv\u00e6rt d\u00e5rlig i 2018. Det var trolig knapt nok et h\u00f8stbart overskudd av An\u00e1rjohkabestanden i innsiget denne gangen. Det inneb\u00e6rer at fangsten av An\u00e1rjohkalaks var overbeskatning fra f\u00f8rste laks som ble fanget.<\/p>\n<p><strong>Ungfiskregistreringene viser at det gjennomsnittlig har v\u00e6rt noe tettere med ungfisk, eller i alle fall \u00e5rsyngel, oppover An\u00e1rjohka etter \u00e5rtusenskiftet enn det var i de to ti\u00e5rene f\u00f8r dette. Dette er vel en indikasjon p\u00e5 at bestandsstatusen i An\u00e1rjohka har blitt bedre n\u00e5 enn f. eks p\u00e5 1980-90 tallet?<\/strong><\/p>\n<p>Overv\u00e5kingsgruppa er tydelig p\u00e5 at ungfiskedataene ikke kan benyttes som vurdering av gytebestanden. Det er for mange usikkerhetskilder til det. Derfor har gruppa ikke brukt disse dataene til vurderingene av bestanden i blant annet An\u00e1rjohka.<\/p>\n<p><strong>Tellingen i K\u00e1r\u00e1\u0161johka var positiv i forhold til tidligere registreringer. Til sammen 3\u00a0730 laks forbi telleapparatet, og aldri har bestanden blitt vurdert \u00e5 v\u00e6re n\u00e6rmere oppn\u00e5else av gytebestandsm\u00e5let (vurdert tilbake til 2006). Hvor langt er vi unna friskmeldelse?<\/strong><\/p>\n<p>Det stemmer at \u00e5rets oppgang til\u00a0K\u00e1r\u00e1\u0161johka var positiv. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 huske p\u00e5 at fangsten tidlig i sesongen var relativt begrenset, b\u00e5de pga av reguleringene og generelt ganske d\u00e5rlige fiskeforhold i drivgarnstida. Dette har bidratt til den gode oppgangen til K\u00e1r\u00e1\u0161johka.<\/p>\n<p>For friskmelding er det ikke tilstrekkelig med enkelte spesielt gode sesonger, man m\u00e5 se at man har gode bestandsvurderinger over en laksegenerasjon (7-8 \u00e5r). N\u00e5 forvaltes laksebestandene ut fra forvaltningsm\u00e5let; gjennomsnittlig sannsynlighet for oppn\u00e5else av GBM m\u00e5 v\u00e6re over 75 % over de fire foreg\u00e5ende sesongene. I \u00e5rets rapport er det sesongene 2015-2018 som vurderes.<\/p>\n<figure id=\"attachment_5537\" aria-describedby=\"caption-attachment-5537\" style=\"width: 574px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2019\/01\/M\u00e5loppn\u00e5else-Karasjohka.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\" wp-image-5537\" src=\"http:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2019\/01\/M\u00e5loppn\u00e5else-Karasjohka.jpg\" alt=\"\" width=\"574\" height=\"340\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-5537\" class=\"wp-caption-text\">Estimert gytebestand (bl\u00e5e punkt med intervall) m\u00e5lt opp mot gytebestandsm\u00e5let i K\u00e1r\u00e1\u0161johka i perioden 2006-2018.<\/figcaption><\/figure>\n<p><strong>TF har v\u00e6rt sv\u00e6rt opptatt av at man m\u00e5 f\u00e5 registreringer av lakseoppgangen til Ie\u0161johka. Ligger det an til at den blir prioritert neste \u00e5r, eller er det andre deler av vassdraget som har h\u00f8yere prioritet for OFG?<\/strong><\/p>\n<p>Overv\u00e5kingsgruppa har som kjent ikke v\u00e6rt s\u00e5 opptatt av \u00e5 registrere oppgangen til Ie\u0161johka. Grunnen til dette er at oppgangen av hunnlaks til\u00a0K\u00e1r\u00e1\u0161johka og Ie\u0161johka er lik b\u00e5de i tidspunkt for oppvandringen og st\u00f8rrelsesfordelingen av fisken. Vi har heller villet prioritere en god registrering av oppgangen til\u00a0K\u00e1r\u00e1\u0161johka. Ved hjelp av genetikkdata kan vi finne ut fordelingen av\u00a0K\u00e1r\u00e1\u0161johka- og Ie\u0161johkalaks i fangsten i selve Tanaelva. Ut fra dette kan vi i neste omgang f\u00e5 gode estimater p\u00e5 oppgangen til\u00a0Ie\u0161johka.<\/p>\n<p>Vi er veldig klar over det lokale \u00f8nske om telling i\u00a0Ie\u0161johka, men faglig sett er det mer \u00f8nskelig \u00e5 f\u00e5 ei telling i M\u00e1skejohka, hvor man ikke har noen kunnskap om beskatningen fra f\u00f8r. Det hadde v\u00e6rt \u00f8nskelig fra v\u00e5r side \u00e5 f\u00e5 til en telling i M\u00e1skejohka i 2019, og Ie\u0161johka \u00e5ret etter.<\/p>\n<p><strong>Skjellpr\u00f8vene fra \u00e5rets innsamling har blitt sendt til genetisk analyse, men resultatene er ikke brukt i vurderingen. N\u00e5r blir disse resultatene offentlige?<\/strong><\/p>\n<p>Genetikkdataene er ikke ferdig enda, og de blir ikke tatt i bruk f\u00f8r i neste \u00e5rs rapport.<\/p>\n<p>Det ligger for \u00f8vrig et stort arbeide og venter p\u00e5 oss p\u00e5 genetikksiden. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 skifte ut metodikken. Tidligere har\u00a0 man benyttet mikrosatellitter, men teknologien har g\u00e5tt videre, og n\u00e5 er det et klart faglig r\u00e5d om \u00e5 g\u00e5 over til bruk av s\u00e5kalte snip (SNP). Det viser seg at det er n\u00f8dvendig \u00e5 samle inn base-line fra laksebestandene rundt om i det meste av vassdraget p\u00e5 nytt. Her er det ingen snarvei, dataene baseres p\u00e5 materiale fanget inn ved el-fiske av lakseparr. Heldigvis er det satt av en egen post p\u00e5 statsbudsjettet for dette.<\/p>\n<p><strong>En viktig faktor ved bestandsvurderingen er fangsten. Er dere tilfreds med hvordan fangstrapporteringen gjennomf\u00f8res, og hva b\u00f8r eventuelt forbedres?<\/strong><\/p>\n<p>Det virker som om mange gj\u00f8r en god jobb med rapporteringen. Dersom noen velger \u00e5 underrapportere fangst, har man f\u00e5 muligheter til \u00e5 kontrollere det, men det blir i siste instans ris til egen bak. Det nytter lite med god overv\u00e5king dersom fangsten ikke oppgis n\u00f8yaktig. Dersom man bryr seg om Tanalaksen og forvaltningen av den, b\u00f8r det v\u00e6re en selvsagt sak \u00e5 oppgi n\u00f8yaktig fangst. Det er ikke veldig krevende. Slendrian i s\u00e5 henseende har jeg ikke mye til overs for.<\/p>\n<p>Vi legger merke til at enkelte fiskere oppgir fangsten samlet for hele sesongen, og jeg vil understreke at det er viktig \u00e5 f\u00e5 en riktig sesongfordeling av fangsten. Det f\u00e5r utslag for vurderingen av beskatningen av de ulike bestandene. Som kjent har bestandene noe ulikt oppvandringstidspunkt.<\/p>\n<p><strong>En sak som er blitt etterlyst over mange \u00e5r er inkludering av lokal kunnskap i vurdering av bestandene. Hvordan gj\u00f8res dette n\u00e5, og hvordan mener du det kan dette gj\u00f8res p\u00e5 best mulig m\u00e5te?<\/strong><\/p>\n<p>Vi er klar over at det er mange som er opptatt av dette, men vi etterlyser noe edruelighet i forhold til hvilke sammenhengen den lokale kunnskapen er relevant for overv\u00e5kingsgruppa. V\u00e5r oppgave er f\u00f8rst og fremst \u00e5 vurdere bestandsstatusen til laksebestandene i vassdraget, samt hvilken p\u00e5virkning fiske har p\u00e5 denne. I mine \u00f8yne er det s\u00e6rlig i to sammenhenger den lokale kunnskapen er verdifull for v\u00e5rt arbeide: 1) Hvor mye laks burde det egentlig v\u00e6re i vassdraget, alts\u00e5 er gytebestandsm\u00e5let riktig? 2) Hvordan har beskatningen v\u00e6rt? Har det v\u00e6rt spesielle faktorer som p\u00e5virker fisket, eller som har f\u00f8rt til at innsatsen i fisket er endret fra et normal\u00e5r?<\/p>\n<p>I h\u00f8st deltok medlemmer fra overv\u00e5kingsgruppa p\u00e5 lokale m\u00f8ter p\u00e5 begge sider av elva for \u00e5 f\u00e5 informasjon om fiskesesongen fra lokale fiskere. Det kom noe informasjon ut fra disse m\u00f8tene, og ut fra andre innspill som er levert til blant annet TF. Likevel mener vi at vi ikke funnet en god m\u00e5te \u00e5 gjennomf\u00f8re innsamling av lokal kunnskap, og presentasjonen av denne enda. Dette vil vi jobbe videre med.<\/p>\n<p>Forskningsr\u00e5det har bevilget midler til et st\u00f8rre prosjekt som g\u00e5r p\u00e5 involvering av lokal kunnskap i forvaltningsprosessen i blant annet Tanavassdraget. Flere institusjoner er med i prosjektet, blant andre NINA og TF. Det blir spennende \u00e5 se hva som kommer ut av prosjektet. Det er mye av den lokale kunnskapen som kan v\u00e6re viktig som beslutningsgrunnlag for forvaltningen av Tanavassdraget, men som ikke er relevant for de vurderingene som overv\u00e5kingsgruppa skal levere.<\/p>\n<p><strong>En faktor som generelt er lite omtalt i rapportene fra OFG er effekter av predasjon p\u00e5 laksebestandene. Dette er et tema som man er sv\u00e6rt opptatt av lokalt. Hvordan kan OFG synliggj\u00f8re at en muligens \u00f8kende predasjon p\u00e5 lakseparr og smolt kan gi mindre utbytte for laksefiskerne i vassdraget?<\/strong><\/p>\n<p>Dette er et typisk tema som ikke er innenfor kjerneomr\u00e5det til overv\u00e5kingsgruppa, men som kan v\u00e6re aktuelt for forvaltningen. Overv\u00e5kingsgruppa skal alts\u00e5 vurdere statusen til laksebestandene, og effektene av fisket, og eventuell annen menneskelig p\u00e5virkning.<\/p>\n<p>Overv\u00e5kingsgruppa har tidligere argumentert for at effekten av predasjon er relativt begrenset n\u00e5r rekrutteringen til bestandene er god. Ved svake bestander kan effekten av predasjon likevel ha en viktig rolle. Vi har derfor argumentert for at det viktigste man gj\u00f8r er \u00e5 la nok laks st\u00e5 igjen til gyting, og dermed s\u00f8rge for en god rekruttering.<\/p>\n<p>Unders\u00f8kelser av effekter av predasjon b\u00f8r gjennomf\u00f8res ved egne prosjekter fremfor \u00e5 tillegges overv\u00e5kingsgruppa. Vi er glad for at det kom i gang et slikt prosjekt i 2018, og ser frem b\u00e5de til \u00e5 f\u00e5 resultater fra \u00e5rets prosjekt og f\u00f8lge prosjektet videre kommende sommer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Vi har tatt en prat med lederen for OFG, Morten Falkeg\u00e5rd, for \u00e5 f\u00e5 oversikt over hva man kan legge spesielt merke til i \u00e5rets vurdering. Les rapporten her:\u00a0Tana status report 2-2018 Norsk oversettelse:\u00a0Tana status report 2-2018 (final, NOR translation) Overv\u00e5kings- og forskningsgruppa for Tanavassdraget er oppnevnt av norske og finske myndigheter, og deres oppgave [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":5487,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[27],"class_list":["post-5486","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5486","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5486"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5486\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5487"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5486"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5486"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}