{"id":5547,"date":"2019-01-28T01:10:34","date_gmt":"2019-01-27T23:10:34","guid":{"rendered":"http:\/\/tanafisk.flywheelsites.com\/?p=5547"},"modified":"2022-02-16T11:16:31","modified_gmt":"2022-02-16T09:16:31","slug":"fangst-av-laks-i-tanavassdraget-i-2018","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/nyheter\/fangst-av-laks-i-tanavassdraget-i-2018\/","title":{"rendered":"Fangst av laks i Tanavassdraget i 2018"},"content":{"rendered":"

Les eldre fangstrapporter fra TF her.<\/a><\/p>\n

Samlet fangst av laks i Tanavassdraget i 2018 er beregnet \u00e5 v\u00e6re 50 tonn; en nedgang p\u00e5 10 tonn fra 2017. Det ble fanget betydelig mer sm\u00e5laks i 2018, og basert p\u00e5 antall laks \u00f8kte fangsten med om lag 1\/3 i det norske fisket. En st\u00f8rre andel av fangsten ble fanget p\u00e5 norske side (57 %). Det er f\u00f8rste gang siden 2003 at norsk side fanget mest laks. Beskatningen har for \u00f8vrig blitt redusert i forhold til situasjonen f\u00f8r Tanaavtalen (2016).\u00a0<\/em><\/p>\n

\"\"
Beregnet samlet fangst i Tanavassdraget 1972-2018<\/figcaption><\/figure>\n

St\u00f8rrelsesfordeling av laks<\/strong><\/h2>\n

Sm\u00e5laksen utgj\u00f8r en stor andel av antall laks fanget i Tanavassdraget hvert \u00e5r. Flere av laksebestandene i sideelvene er preget av en stor andel sm\u00e5laks, og det er en betydelig andel sm\u00e5 hannlaks ogs\u00e5 i de typiske storlaksbestandene. 2018-sesongen var et typisk sm\u00e5laks\u00e5r, hvor sm\u00e5laksen utgjorde 67 % av antall laks fanget p\u00e5 norsk side.<\/p>\n

Basert p\u00e5 den norske fangsten ble gjennomsnittsvekta redusert med 2 kg, til 3,5 kg, fra 2017 til 2018. Gjennomsnittslaksen i 2017\u00a0 var rekordstor sammenlignet med de siste \u00e5rene. Det \u00e5rlige langtidsgjennomsnittet er nemlig 3,9 kg for perioden 1988-2018. Lav gjennomsnittsst\u00f8rrelse er p\u00e5virket av oppgangen av laks av ulik st\u00f8rrelse, og hvilket fiske som er mest effektivt det enkelte \u00e5r. I 2018 var stengselsfisket relativt godt, samtidig som s\u00e6rlig drivgarnsfisket ga d\u00e5rlig uttelling, noe som trekker st\u00f8rrelsen ned. Stengselsfisket beskatter nemlig mye sm\u00e5laks, mens drivgarnfisket som foreg\u00e5r tidlig i sesongen, beskatter mye stor fisk.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Fordeling av antall sm\u00e5, mellom og storlaks i det norske fisket i Tanavassdraget 1993-2018 (til h\u00f8yre), og \u00e5rlig gjennomsnittsvekt til laks fanget p\u00e5 norsk side av Tanavassdraget i perioden 1988-2018.<\/figcaption><\/figure>\n

Basert p\u00e5 \u00e5rets skjellpr\u00f8vemateriale konkluderte Overv\u00e5kingsgruppa for Tanavassdraget med at det var mer flergangsgytere i \u00e5rets fangst, og sv\u00e6rt lite f\u00f8rstegangsgytere som har v\u00e6rt 2, 3 og 4 vintre i sj\u00f8en.<\/p>\n

Fisket i Tanavassdraget\u00a0<\/strong><\/h2>\n

I 2018 fordelte fangsten seg likt mellom stangfangst (51 %) og garnfangst (49 %) i vassdraget sett under ett. Lokale rettighetshavere kan fiske med drivgarn, stengsel og st\u00e5garn, mens \u00f8vrig fiskere fisker med stangredskaper. Tanaavtalen (2016) medf\u00f8rte betydelige begrensninger i fisket b\u00e5de for rettighetshaverne og tilreisende fiskere. Det er likevel fortsatt slik at det fanges mest p\u00e5 stang i det finske fisket og mest p\u00e5 garnredskaper i det norske fisket.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Fordeling av fangst mellom fangstredskaper og ulike fiskergrupper p\u00e5 norsk og finsk side, og samlet for de to land i 2018.<\/figcaption><\/figure>\n

Fiske med garn og stang p\u00e5 norsk side<\/strong><\/h3>\n

Drivgarnsfisket er n\u00e5 \u00e5pent kun i 4 d\u00f8gn i perioden 1. – 15. juni. Dette gj\u00f8r at hver fisker f\u00e5r mindre fisketid, og at det er mindre sjanse for \u00e5 treffe godt med b\u00e5de oppgang og fiskeforhold. Dermed er fisket ogs\u00e5 betydelig redusert de siste to \u00e5rene. I 2018 var den f\u00f8rste av de to drivgarnsukene preget av mye vind, og mange kom seg ikke p\u00e5 elva. Andre uka meldte flere om at vannstanden var lavt, og vannet for klart til \u00e5 fullklaff i fisket. Samlet fangst var dermed svak, kun 511 laks p\u00e5 til sammen 2 825 kg p\u00e5 norsk side.<\/p>\n

Stengselsfisket har m\u00e5tte t\u00e5le mindre restriksjoner enn fiske med driv- og st\u00e5garn. Fisket i august er riktignok tatt bort, og hver fisker kan n\u00e5 fiske med bare et stengsel eller st\u00e5garn mot to tidligere. Med lavere vannstand enn de siste to \u00e5rene var fiskeforholdene i f\u00f8rste del av sesongen gode, og flere stengselsfikere fanget bra med laks, men mest diddi, alts\u00e5 laks under 3 kg. I det norske stengselsfiske ble det samlet fanget 3 545 laks p\u00e5 til sammen 10 848 kg.<\/p>\n

St\u00e5garnsfisket er hardere regulert enn stengselsfisket, med kun to \u00e5pne fisked\u00f8gn i uka i det meste av sesongen. Samlet sett ble det likevel fanget greit med laks p\u00e5 st\u00e5garn, litt flere enn i 2017, men en nedgang i vekt. Samlet sett ble det fanget 837 laks p\u00e5 til sammen 4 134 kg.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Fangst av laks med drivgarn, stengsel og st\u00e5garn p\u00e5 norsk side av Tanavassdraget 2006-2018<\/figcaption><\/figure>\n

Det lokale stangfisket ut\u00f8ves b\u00e5de i norske sideelver og i selve Tanaelva. Samlet sett ble det fanget f\u00e6rre laks enn noen gang tidligere av de lokale stangfiskerne, og det var en betydelig nedgang i samlet vekt. I 2017 fikk en del av de lokale dorgefiskerne i Tanaelva spesielt god fangst av stor laks, mens situasjonen var motsatt i 2018. Det ble sagt at det var spesielt d\u00e5rlig bett. Det var lite\u00a0vuogga guolli <\/em>(slukfisk) som det heter lokalt.\u00a0Samlet sett ble det fanget 1 415 laks p\u00e5 samlet 5 261 kg av lokale stangfiskere.<\/p>\n

Turistfisket p\u00e5 grensestrekningen<\/strong><\/h3>\n

Turistfisket er regulert ned med 1\/3 i Tanaavtalen. Fra et samlet \u00e5rlig salg av fisked\u00f8gn p\u00e5 grensa p\u00e5 om lag 33 000 fisked\u00f8gn, ble det satt et tak p\u00e5 11 000 fisked\u00f8gn for hvert av landene. P\u00e5 norsk side har man ikke klart \u00e5 selge hele kvota, kun 5 892 d\u00f8gn i 2018. Fisket er dermed i realiteten halvert.<\/p>\n

Fisket var heller ikke s\u00e6rlig effektivt i 2018. Fangst pr fisked\u00f8gn varierer mellom \u00e5rene, og har ligget p\u00e5 et gjennomsnitt p\u00e5 0,9 kg laks pr fisked\u00f8gn. I 2017 var det mye stor laks tilgjengelig og fangsten pr d\u00f8gn var oppe p\u00e5 1,5 kg laks. I 2018 var fangsteffektiviteten lavere enn gjennomsnittet med 0,7 kg p\u00e5 norsk side. Forskjellen p\u00e5 antall laks pr fisked\u00f8gn var mindre, henholdsvis 0,22 og 0,26 i 2018 og 2017.<\/p>\n

Nedgang i sideelvene <\/strong><\/h3>\n

Det fanges klart mest laks i selve Tanaelva, \u00e5rlig om lag 85 % av den samlede fangsten. Resten av fangsten fordeles mellom norske og finske sideelver, samt grenseelva An\u00e1rjohka. \u00c5rets samlede fangst i norske sideelver var p\u00e5 911 laks p\u00e5 3 281 kg.\u00a0Fangsten var relativt svak i flere av de norske sideelvene. Antallet laks var riktignok omtrent som i 2017 i flere av elvene, men andelen laks over 3 kg ble redusert, noe som f\u00f8rte til betydelig mindre fangst basert p\u00e5 vekt.<\/p>\n

Fiskeintensiteten har g\u00e5tt betydelig ned i en del av sideelvene. Den nederste norske sideelva, M\u00e1skejohka, har lenge v\u00e6rt popul\u00e6r blant tilreisende fiskere, men antall fisked\u00f8gn har blitt redusert fra over 500 fisked\u00f8gn i 2014 til 207 fisked\u00f8gn i 2018. Videre p\u00e5virket den varme sommeren trolig b\u00e5de fiskeinteressen og -effektiviteten til fiskerne. Samtidig som fangsten i \u00f8vre del av K\u00e1r\u00e1\u0161johka var svakere enn noen gang tidligere, viste oppgangstellingene ved Bieskkenj\u00e1rga en bedre oppgang enn det som er registrert ved tilsvarende telling de siste \u00e5rene.<\/p>\n

Beskatningen av laks i 2018<\/strong><\/h3>\n

Overv\u00e5kings- og forskningsgruppa for Tanavassdraget publiserte f\u00f8r jul \u00e5rets bestandsvurdering for laksen i Tanavassdraget. Les mer om \u00e5rets vurdering her.<\/a> En av hovedkonklusjonene var at beskatningen var g\u00e5tt betydelig ned i forhold til situasjonen f\u00f8r innf\u00f8ringen av fiskebegrensningene i Tanaavtalen (2016), og at en st\u00f8rre andel av lakseinnsiget derfor sto igjen til gyting. En del av bestandene er vurdert \u00e5 v\u00e6re langt under gytebestandsm\u00e5let. Det gjelder blant annet bestandene i Tanaelva og de tre store till\u00f8pselvene An\u00e1rjohka, K\u00e1r\u00e1\u0161johka og Ie\u0161johka som samlet sett har 84 % av potensiale for lakseproduksjonen i vassdraget. Statusen til de \u00f8vrige sideelvene er varierende, og flere bestander oppn\u00e5dde forvaltningsm\u00e5let. Overv\u00e5kingsgruppa har beregnet at med dagens reduksjonen i beskatningen vi man kunne bygge opp de svake bestandene over to laksegenerasjoner. Sommeren 2018 var spesielt varm, og fiskeforholdene bidro sannsynligvis til den reduserte beskatningen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Les eldre fangstrapporter fra TF her. Samlet fangst av laks i Tanavassdraget i 2018 er beregnet \u00e5 v\u00e6re 50 tonn; en nedgang p\u00e5 10 tonn fra 2017. Det ble fanget betydelig mer sm\u00e5laks i 2018, og basert p\u00e5 antall laks \u00f8kte fangsten med om lag 1\/3 i det norske fisket. En st\u00f8rre andel av fangsten […]<\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":5548,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[27],"class_list":["post-5547","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5547","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5547"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5547\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5548"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5547"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5547"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}