- \n
- Overv\u00e5kings- og forskningsgruppa (OFG) for Tanavassdraget er oppnevnt av norske og finske myndigheter, og deres oppgave er blant annet \u00e5 gi en \u00e5rlig vurdering av bestandssituasjonen for laksebestandene i vassdraget. Les mer om gruppa, deres mandat og overv\u00e5kingen av laksebestandene i\u00a0vassdraget her<\/a>.<\/li>\n
- Rapporten blir i f\u00f8rste omgang utgitt p\u00e5 engelsk siden dette er felles spr\u00e5k for OFG. Rapporten blir siden oversatt til norsk og samisk.<\/li>\n
- Fangsten p\u00e5 norsk side av Tanavassdraget blir oppsummert av TF, og blir \u00e5rlig publisert i en fangstrapport. \u00c5rets rapport er under utarbeidelse.<\/li>\n<\/ul>\n<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2020\/01\/Samlet-fangst-1972-2019.jpg\")
<\/a>Beregnet fangst basert p\u00e5 vekt p\u00e5 norsk og finsk side av Tanavassdraget fra 1972-2019. Rapporteringsandelen og metode for beregnet fangst er endret flere ganger i l\u00f8pet av perioden. V\u00e5re dagers beregnet fangst er derfor ikke direkte sammenlignbar med tallene fra tidlig i perioden.<\/figcaption><\/figure>\n <\/p>\n
\u00a0<\/strong>\u00c5rets laksesesong var totalt sett den svakeste som er registrert basert p\u00e5 fangst. Det ble ogs\u00e5 registrert betydelig f\u00e6rre laks opp ved tellestasjonene rundt om i vassdraget sammenlignet med i 2018. Kan du kort summere \u00e5rets lakseoppgang?<\/strong><\/p>\n
Lakseinnsiget til Finnmark var generelt lavt i 2019, og innsiget til Tanavassdraget var ikke noe unntak. Det var spesielt lite sm\u00e5laks. Det gikk igjen b\u00e5de i fangsten og ved samtlige laksetellinger. Det var stor forskjell i forhold til 2018 som var et relativt godt sm\u00e5laks\u00e5r i Tana. Normalt kommer det en sm\u00e5lakstopp i begynnelsen av juli, men den n\u00e6rmest uteble i sommer.<\/p>\n
Oppgangen av tosj\u00f8vinterlaks (2SW) var forresten relativt bra. Det viser informasjonen fra fangsten og skjellpr\u00f8vematerialet. Samtidig var oppgangen av mellomlaks i tellingene relativt bra. God oppgang av tosj\u00f8vinterlaks i 2019 gjenspeiler god oppgang av ensj\u00f8vinterlaks (diddi) i 2018.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2020\/01\/Lakseoppgang-Polmak-2018-2019.jpg\")
<\/a>Estimert lakseoppgang forbi sonaren i Polmak i 2018 og 2019 var henholdsvis 32 455 og 21\u00a0013 laks. Her er den daglige oppgangen fremstilt.<\/figcaption><\/figure>\n <\/p>\n
Svak oppgang av sm\u00e5laks kjenner vi igjen i en rekke andre elver b\u00e5de her i Finnmark og lenger s\u00f8rover landet. Har dere en teori p\u00e5 hvorfor oppgangen var s\u00e5pass svak i \u00e5r?<\/strong><\/p>\n
Det blir bare spekulasjoner, men svikten i oppgangen av sm\u00e5laks gjaldt alts\u00e5 for hele Finnmark, s\u00e5 det m\u00e5 ha v\u00e6rt faktorer som virket over en st\u00f8rre skala enn kun i Tanavassdraget.<\/p>\n
Det er n\u00e6rliggende \u00e5 peke p\u00e5 forholdene i havet. Det var ikke spesielle forhold i Barentshavet som skulle tilsi at vi skulle oppleve en slik svikt i oppgangen. Det var riktignok lite lodde i havet, og det er i utgangspunktet ikke bra for lakseproduksjonen. Innsiget av laks og bestandsst\u00f8rrelsen til lodda er til dels korrelert, slik at god loddebestand samfaller med godt innsig av laks. Det har ikke v\u00e6rt spesielt lite lodde i havet, og jeg antar at det er andre mekanismer som har hatt st\u00f8rre betydning for mengden sm\u00e5laks i 2019.<\/p>\n
Jeg mener at vi b\u00f8r ta utgangspunktet i sommeren 2018 da smolten vandret ut fra elvene. Dette var en spesielt varm v\u00e5r og sommer. Dette kan ha p\u00e5virket overlevelsen til smolten p\u00e5 to m\u00e5ter; 1) ved h\u00f8yere temperatur \u00f8ker energibehovet, smoltet kommer i energiunderskudd og blir dermed mer s\u00e5rbar, og 2) utvandringen settes i gang tidligere, slik at smolten kan komme ut i havet f\u00f8r mattilgangen i fjord og p\u00e5 kysten er god. En kombinasjon av disse faktorene kan ha virket spesielt negativt p\u00e5 overlevelsen for post-smolten i 2018.<\/p>\n
Aldersgruppen 2-sj\u00f8vinterlaks var som du sier mye bedre representert i fangstene. Faktisk ble det fanget mer enn dobbelt s\u00e5 mange laks fra denne aldersgruppa i forhold til i 2018. Disse kommer fra samme smolt\u00e5rgang (2017) som diddien fra 2018. Har vi en god oppgang av storlaks (3-sj\u00f8vinterlaks) i vente neste \u00e5r? <\/strong><\/p>\n
Ja, det er god sannsynlighet for det. Det er ofte en god korrelasjon mellom mengde ensj\u00f8vinterlaks det ene \u00e5ret, tosj\u00f8vinterlaks neste, og tresj\u00f8vinterlaks det tredje \u00e5ret. Ta f. eks \u00e5rene 2006-2008, hvor en sterk \u00e5rgang dominerte oppgangen, og 2008 er et av de sterkeste storlakssesongene i Tana i nyere tid. Neste sommer kan gi bra med storlaks, og hunnlaksene dominerer den aldersgruppa, s\u00e5 forh\u00e5pentligvis vil gytebestanden i Tanaelva og de store sideelvene v\u00e6re noe st\u00f8rre da, enn de senere \u00e5rene.<\/p>\n
Vi er blitt vant til \u00e5 se kartet med \u00abtrafikklys\u00bb for de ulike bestandene\/bestandskompleksene i Tanavassdraget. Tiln\u00e6rmet hele skalaen for bestandsstatus blir brukt p\u00e5 de ulike delene av vassdraget. Som tidligere konkluderer dere det mangler betydelig med gytefisk i Tanaelva og de tre hoved-till\u00f8pselvene K\u00e1r\u00e1\u0161johka, Ie\u0161johka og An\u00e1rjohka som til sammen st\u00e5r for 84 % av potensialet for lakseproduksjon i vassdraget. <\/strong><\/p>\n
Statusen for b\u00e5de An\u00e1rjohka og Ie\u0161johka er endret i forhold til i fjor\u00e5rets vurdering. Hva er \u00e5rsaken til at disse bestandene har havnet i r\u00f8d kategori?<\/strong><\/p>\n
Disse elvene har over lengre tid ligget p\u00e5 grensen mot r\u00f8d kategori. Avgj\u00f8rende for r\u00f8d kategori, er blant annet om det har v\u00e6rt et h\u00f8stbart overskudd fra bestanden n\u00e5r den kommer inn til kysten og f\u00f8r den beskattes (pre fishery abundance<\/em>). Hvis det har manglet et h\u00f8stbart overskudd i mer enn et av de fire siste \u00e5rene, havner bestanden i r\u00f8d kategori.<\/p>\n
For An\u00e1rjohka har vi beregnet at det ikke har v\u00e6rt et h\u00f8stbart overskudd de to siste \u00e5rene, og for Ie\u0161johka de tre siste \u00e5rene (2017-2019). For Ie\u0161johka har det jo ogs\u00e5 kommet inn ny kunnskap fra \u00e5rets oppgangstelling. En del av grunnlaget for den \u00e5rlige bestandsst\u00f8rrelsen har v\u00e6rt at halvt om halvt av hunnlaksen som fanges i nedre del av K\u00e1r\u00e1\u0161johka skal opp i henholdsvis K\u00e1r\u00e1\u0161johka og Ie\u0161johka. \u00c5rets tellinger indikerer at mindre enn halvparten skal opp Ie\u0161johka, og sluttproduktet er at bestandsstatusen i Ie\u0161johka blir vurdert noe svakere enn tidligere.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2020\/01\/Bestandsvurdering-2016-2019.jpg\")
<\/a>Kartet over oppsummerer bestandsstatus i 2016-2019 i de evaluerte delene av Tanavassdraget.\u00a0De ulike symbolfargene viser status over siste fire \u00e5r, klassifisert i fem grupper etter f\u00f8lgende definisjon:
1) Sannsynligheten for \u00e5 n\u00e5 gytebestandsm\u00e5let siste fire \u00e5r er over 75 % og m\u00e5loppn\u00e5elsen er\u00a0over 140 % (m\u00f8rkegr\u00f8nn farge i kartet nedenfor)
2) Sannsynlighet over 75 %, m\u00e5loppn\u00e5else under 140 % (lysgr\u00f8nn)
3) Sannsynlighet mellom 40 og 75 % (gul)
4) Sannsynlighet under 40 %, minst tre av fire \u00e5r med beskattbart overskudd (oransje)
5) Sannsynlighet under 40 %, mer enn ett \u00e5r uten beskattbart overskudd (r\u00f8d)<\/figcaption><\/figure>\n<\/p>\n
TF gjennomf\u00f8rte alts\u00e5 oppgangsoverv\u00e5king i Ie\u0161johka i samarbeid med Simsonar i 2019. S\u00e6rlig oppgangen av mellom- og storlaks over 3 kg var enda lavere enn vi hadde forventet, og kun estimert til 250 laks basert p\u00e5 tellingene. Hvordan var resultatet i forhold til det deres forventninger? <\/strong><\/p>\n
F\u00f8rste reaksjonen var at dette var fryktelig lite laks! N\u00e5r vi sammenligner med \u00e5rets oppgang i K\u00e1r\u00e1\u0161johka og tidligere estimater av bestandsst\u00f8rrelsen, trenger vi kanskje ikke \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 overrasket over antallet likevel. Det er langt mellom laksene i Ie\u0161johka, og det er ikke rart at vi stadig f\u00e5r innspill fra lokale fiskere om at det er katastrofalt lite laks der.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2020\/01\/Sonarlokalitet.jpg\")
<\/a>Sonarlokaliteten i Ie\u0161johka\u00a0p\u00e5 sommervannstand (foto: TF).<\/figcaption><\/figure>\n <\/p>\n
Dere viser at beskatningen er betydelig redusert som f\u00f8lge av innf\u00f8ringen av fiskereguleringen i Tanaavtalen som tr\u00e5dte i kraft i 2017. Er reduksjonen tilstrekkelig for at bestandene i f. eks An\u00e1rjohka, K\u00e1r\u00e1\u0161johka og Ie\u0161johka kan gjenoppbygges, og hvilket tidsperspektiv snakker vi eventuelt om? <\/strong><\/p>\n
Vi skal vurdere om det er mulig \u00e5 gjenoppbygge bestandene i l\u00f8pet av to laksegenerasjoner (14 \u00e5r i storlaksbestandene). Dataene viser s\u00e5 langt at samlet beskatning er redusert tilstrekkelig for at det skal lykkes, dersom forutsetningene som er lagt til grunn i gjenoppbyggingsmodellen er riktig. Forvaltningen kan derfor ha is i magen og videref\u00f8re gjeldende regulering til tross for et svakt innsig i 2019.<\/p>\n
Flere av sideelvene som munner ut til i midtre del av Tanaelva er kategorisert i gr\u00f8nn kategori. Har dere noen teori for at nettopp disse bestandene ser ut til \u00e5 gj\u00f8re det bedre i forhold til de \u00f8vrige bestandene? <\/strong><\/p>\n
Det stemmer at sideelvene som munner ut til de midtre og \u00f8vre delene av vassdraget, sett bort fra L\u00e1k\u0161johka, er vurdert \u00e5 gj\u00f8re det bra sammenlignet med bestanden i resten av vassdraget. En del av forklaringen kan v\u00e6re at dette er elver som det generelt blir fisket lite i.<\/p>\n
N\u00e5r det gjelder de \u00f8vre sideelvene s\u00e5 m\u00e5 vi ogs\u00e5 ha med oss at grunnlaget for vurderingene ikke er det beste. Grunnlaget er data fra genmix-prosjektet. Genetikken til skjellpr\u00f8ver fra laks fanget i Tanaelva i 2006-2008 og 2011-2012 er analysert, og det har v\u00e6rt mulig \u00e5 bestemme hvilken av tanabestandene laksene tilh\u00f8rer. Ut fra dette har\u00a0vi estimert andelen de ulike bestandene utgj\u00f8r i den samlede lakseoppgangen i vassdraget.<\/p>\n
Bestandene i sideelvene Bai\u0161johka, Nilijohka, Akujohka og G\u00e1regasjohka\/Karigasjoki er relativt lik genetisk sett, og vi har ikke v\u00e6rt i stand til \u00e5 vurdere dem hver for seg i materialet fra genmix. Dette er fortsatt hovedgrunnlaget for bestandsvurderingen for disse elvene. I tillegg blir n\u00e6rmest hele Akujohka-bestanden blir telt hvert \u00e5r (gytefisktelling), og det meste av Nilijohka blir ogs\u00e5 telt. Det har v\u00e6rt oppgangstelling i G\u00e1regasjohka et \u00e5r (2018), mens vi har mindre dekkende tall fra Bai\u0161johka, og den har blitt en slags sekkepost for laks fra bestandene som ikke registreres i de andre elvene.<\/p>\n
TF har fulgt opp lengre strekninger av Bai\u0161johka med drivtelling av gytefisk over flere \u00e5r, og v\u00e5rt inntrykk er at bestandsst\u00f8rrelsen i denne sideelva er betydelig overestimert. <\/strong><\/p>\n
Dere er i flere tilfeller n\u00f8dt til \u00e5 trekke konklusjonene p\u00e5 et begrenset datagrunnlag. Hva skal eventuelt til for at bestanden ikke kan vurderes pga manglende kunnskap? <\/strong><\/p>\n
Retningslinjene fra NASCO p\u00e5legger oss \u00e5 gj\u00f8re en vurdering der vi har noe kunnskap om bestanden. Selv om det er en vanskelig \u00f8velse \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 et begrenset grunnlag, er vi alts\u00e5 p\u00e5lagt \u00e5 gj\u00f8re det. N\u00e5 vurderes alle bestandene i vassdraget, enten som enkeltbestand eller som en del av et bestandskompleks, som f. eks Utsjoki med sideelver, An\u00e1rjohka med sideelver, K\u00e1r\u00e1\u0161johka med sideelver osv.<\/p>\n
Det er over lenger tid etterlyst mer involvering av lokal kunnskap blant annet i de \u00e5rlige bestandsvurderingene. I fjor deltok dere p\u00e5 laksem\u00f8tene etter endt sesong for \u00e5 f\u00e5 innspill fra lokale fiskere. I \u00e5r har TF videresendt lokale erfaringer som er meldt inn i l\u00f8pet av-, og etter \u00e5rets sesong. Hvordan har dere brukt den lokale kunnskapen i \u00e5rets bestandsvurdering?<\/strong><\/p>\n
Bestandsvurderingene baseres p\u00e5 tre elementer; 1) telling av laks (oppgangstelling\/gytefisktelling), 2) genetisk gjenkjenning kombinert med fangststatistikk og 3) subjektiv vurdering av beskatningsrate. Den lokale kunnskapen om fiskeut\u00f8velse og forhold for fangst tas med under punkt 3. I praksis skal det likevel en del til for \u00e5 justere beskatningsratene. Jeg mener at vi har en del \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 n\u00e5r det kommer til synliggj\u00f8ringen av n\u00e5r og hvordan vi benytter denne kunnskapen.<\/p>\n
Mye av kunnskapen vi f\u00e5r inn i Tana er mer grovkornet enn innspill som Vitenskapelig r\u00e5d for lakseforvaltning (VRL) f\u00e5r fra enkelte elver andre steder i lande. Dette er naturlig pga Tanavassdragets st\u00f8rrelse. I enkelte elver har lokale observert spesielle gyteomr\u00e5der \u00e5rlig over mange \u00e5r, og sender inn detaljert gjengivelser av observasjonene.<\/p>\n
En st\u00f8rre del av fangsten er tatt p\u00e5 norsk side av vassdraget etter innf\u00f8ringen av Tanaavtalen, men lokalt er man s\u00e6rlig opptatt av byrdefordelingen. Hvilke fiskergrupper og redskaper har blitt mest redusert i form av fangstreduksjon s\u00e5 langt? <\/strong><\/p>\n
Vi ble bedt om \u00e5 inkludere et kapittel om fangstfordeling i \u00e5rets rapport, og det har vi gjort. Det har v\u00e6rt tre sv\u00e6rt ulike sesonger etter innf\u00f8ringen av avtalen, og spesielt det f\u00f8rste \u00e5ret under avtalen (2017) kan knapt sammenlignes med noe annet \u00e5r med tanke p\u00e5 vannf\u00f8ring og fiskeforhold. Det hadde v\u00e6rt mer interessant \u00e5 gj\u00f8re en vurdering av sannsynlig fangst og fordeling med de gamle reglene. Da hadde man kunne f\u00e5tt et bedre utgangspunkt for \u00e5 vurdere hvordan avtalen har p\u00e5virket byrdefordelingen s\u00e5 langt.<\/p>\n
P\u00e5 norsk side er andelen av laks fanget p\u00e5 garn g\u00e5tt en del tilbake hvis man ser p\u00e5 gjennomsnittet fra de tre \u00e5rene. En viktig \u00e5rsak er at en del av turistfisket p\u00e5 grensen er overf\u00f8rt til norsk side, s\u00e5 det er mer relevant \u00e5 se p\u00e5 fangstfordelingen for vassdraget sett under ett (norsk + finsk side samlet). I gjennomsnitt har rettighetshavernes fangstandel g\u00e5tt noe tilbake fra 54 til 50 % av den samlede fangsten i vassdraget, mens lokale stangfiskere har f\u00e5tt en noe \u00f8kt fangstandel, fra 16 til 18 % av totalfangsten. Resten er fordelt mellom tilreisende fiskere og den nye gruppa; ikke-fastboende rettighetshavere p\u00e5 finsk side.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2020\/01\/Fangstfordeling-2009-2018.jpg-.jpg\")
<\/a>Fangstfordeling mellom fiskergrupper samlet for norsk og finsk side av Tanavassdraget 2006-2019.<\/figcaption><\/figure>\n ![\"\"](\"https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2020\/01\/Fangstfordeling-redskap-2019.jpg\")
<\/a>Fangstfordeling mellom redskapstyper for norsk og finsk side av Tanavassdraget samlet fra 2006-2019.<\/figcaption><\/figure>\n <\/p>\n
En bekymring fra b\u00e5de fiskere og lokal forvaltning er at predasjon p\u00e5 lakseparr og smolt i vassdraget gj\u00f8r et stort innhugg, og er bakgrunnen for de svake laksebestandene vi har i vassdraget n\u00e5. Laksebestandene i \u00f8vre del av vassdraget er langt unna \u00e5 oppn\u00e5 gytebestandsm\u00e5lene. Samtidig melder fiskerne om at det observeres flere laksepredatorer. Blant annet skal det ha blitt mer gjedde og \u00f8rret \u00e5 f\u00e5. Forel\u00f8pige resultater fra predatorprosjektet viser at b\u00e5de \u00f8rret og gjedde spiser laksesmolt p\u00e5 vei ut. <\/strong><\/p>\n
Kan predasjon av smolt \u00abspise opp\u00bb de positive effektene fra lavere beskatning, og dermed forsinke gjenoppbyggingen av bestandene? <\/strong><\/p>\n
Predasjon er ikke n\u00f8kkelen til den svake bestandsituasjonen for laks i Tanavassdraget, men kan gj\u00f8re at vi overestimerer effekten av det reduserte fiske. I utgangspunktet har vi tatt h\u00f8yde for h\u00f8y predasjonsrate i modellene som ligger til grunn for gjenoppbyggingen. Det er lagt til grunn en h\u00f8yere d\u00f8delighet enn i vassdrag uten gjeddebestand f.eks, men vi vet ikke om vi treffer. Predasjonsprosjektet har i grunn ikke gitt oss kunnskap som vi kan justere modellene etter, men det har bekreftet at gjedda er en effektiv predator p\u00e5 smolt, og har p\u00e5vist at mye gjedde i blant annet Ie\u0161johka spiser smolt. Det er alt for lite smoltprodusjon i deler av vassdraget, og predasjonen kan derfor ha relativt stor betydning for smolt som vandrer ut, og dermed mengde laks som kommer tilbake.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/Gjedde-med-smolt-T-Hansen-\u2013-Kopi-570x380.jpg\")
<\/a>Gjedde med stor appetitt for laksesmolt fanget i Tanaelva (foto: Trygve Hansen)<\/figcaption><\/figure>\n <\/p>\n
For andre gang i nyere tid opplevde vi en stor oppgang av pukkellaks\/russerlaks i Tanavassdraget. Til sammen 5\u00a0000-6 000 pukkellaks vandret opp i vassdraget hvis vi legger sammen estimert oppgang forbi sonaren i Polmak, med fisk som gytte, eller ble fanget nedenfor sonaren. Hvordan f\u00f8lger overv\u00e5kingsgruppa situasjonen fremover? Har dere diskutert hvordan man kan begrense oppgangen til vassdraget, og hindre at den etablerer seg her? \u00a0<\/strong><\/p>\n
Overv\u00e5kingsgruppa lager kun en syntese av tilgjengelig kunnskap, og har s\u00e5 langt ikke f\u00e5tt konkrete oppdrag eller sp\u00f8rsm\u00e5l fra forvaltningen om oppf\u00f8lging av pukkellaksen. Det er naturlig at gruppa gj\u00f8r en risikovurdering, og denne vil trolig st\u00f8tte seg til den nasjonale vurderingen fra vitenskapskomiteen for mat og milj\u00f8<\/a> som skal v\u00e6re klar om kort tid.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/tanafisk.no\/wp-content\/uploads\/2019\/08\/Pukkellaks-570x380.jpg\")
<\/a>Etter stor oppgang av pukkellaks (russerlaks) i 2017 og 2019, etterlyses det tiltak for \u00e5 hindre at den etablerer seg i vassdraget (foto: TF).<\/figcaption><\/figure>\n <\/p>\n
De siste \u00e5rene har overv\u00e5kingsaktiviteten i vassdraget \u00f8kt betydelig i dorm av oppgangsregistrering av fisk. Hvilke konkrete planer foreligger for \u00e5rene som kommer, og hvilke prioriteringer har dere i overv\u00e5kingsgruppa? <\/strong><\/p>\n
Det er jo ikke overv\u00e5kingsgruppa som har siste ordet her, men det virker som at direktoratet fortsatt vil prioritere sonaroverv\u00e5kingen i K\u00e1r\u00e1\u0161johka, videooverv\u00e5kingen av L\u00e1k\u0161johka og genetikkanalyse av skjellpr\u00f8vematerialet. Dessuten skal sonaroverv\u00e5kingen forbi Polmakholmen i Tanaelva fortsette. De to siste \u00e5rene har finsk side gjennomf\u00f8rt sonaroverv\u00e5king i An\u00e1rjohka, men det fortsetter ikke neste \u00e5r. Vi har hatt et spesielt \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 til oppgangsoverv\u00e5king i M\u00e1skejohka, og h\u00e5per at det endelig blir realitet i 2020. Ellers er Ie\u0161johka et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l. Logistikken er jo p\u00e5 plass etter sommerens pilotprosjekt i TF-regi, s\u00e5 det handler kanskje f\u00f8rst og fremst om \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass midler for gjennomf\u00f8ringen neste \u00e5r.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Les rapporten her.\u00a0 Tana statusrapport 1-2019 (norsk versjon) Rapporten foreligger n\u00e5 kun p\u00e5 engelsk, men en norsk oversettelse vil foreligge etter hvert. Les intervju med Morten etter publiseringen av fjor\u00e5rets rapport. Overv\u00e5kings- og forskningsgruppa (OFG) for Tanavassdraget er oppnevnt av norske og finske myndigheter, og deres oppgave er blant annet \u00e5 gi en \u00e5rlig vurdering […]<\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":9193,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[27],"class_list":["post-8730","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8730","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/users\/10"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8730"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8730\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media\/9193"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8730"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/tanafisk.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8730"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}