Utfisking er en del av beredskapsplanen hvis fellen ved Sieiddásuolu ikke oppnår forventningene, noe som kan anses som tilfelle.
For at utfisking av pukkellaks skal være mest mulig effektivt, uten at gevinsten overveies av et for betydelig tap av atlanterhavslaks generert av et blindt fiske med effektive redskaper, har ansatte ved Tanavassdragets fiskeforvaltning med hjelp av lokale ressurser og forskere, brukt betydelige ressurser for å kartlegge gyteansamlinger fra Anárjohka til munningsområde, samt potensielle lokaliteter i Iešjohka og Kárásjohka. Snorkeling ved gunstige gytelokaliteter, samt befaring med helikopter, har vært virkemidler som har gitt overraskende gode resultater. Vi har nå en klar oversikt over de aller største gyteansamlinger (vi snakker opp til 10 000 pukkellaks samlet på noen få km).
For at fisket skal være mest mulig effektivt, med minst mulig risiko for bifangst har vi også sett bort fra mindre ansamlinger (10 – 200 pukkellaks), og tilrettelagt fisket der innblanding med stedegne arter har vært vurdert som lite sannsynlig (med spesielt fokus på laks og sjørøye).
De fleste gytelokaliteter ligger på grenseelvstrekningen, noe som skyldes særlig egnet substrat. Under snorkeling i Iešjohka ble det observert lite pukkellaks (grovt bunnsubstrat tilsvarer ikke pukkellaksens preferanser) og det vurderes dermed som et ikke-prioritert område. Det er flere sideelver på norsk side som er å anse som lite egnet for pukkellaks. I Kárášjohka rundt Bieskkenjárga og i store deler av Anárjohka kan det forventes større ansamlinger enn det vi har observert frem til nå. Vi har allerede organiserte lag som følger situasjonen tett i lag med oppsyn. I Anárjohka, som har en bestandssituasjon som er alarmerende lav, blir uttaksfiske kun i regi av organisert lag, med snorklere fra oppsynet som befarer området i forkant av hvert uttak, for å sikre at ingen laks havner i garnet. En befaring og evt. uttak i Váljohka, som er en av de mest aktuelle sideelver blir gjennomført ila. kommende dager.
Fisket skal foregå innen rammer beskrevet i utfiskingsplan iht. til § 28 og § 30 om fremmede arter i fiskeforskriftene for Tanavassdraget. Rammevilkår er oppsummert under følgende punkter (sett deg godt inn i de 6 kommende punktene før oppstart av fisket!):
- Fisket skal pågå på utpekte lokaliteter oppført på kart.
- Not og drivgarn er å anse som de mest effektive uttaksmetoder på gyteansamlinger og kan brukes av lokale rettighetshavere uten nødvendig rett til garnfiske (dvs. at stangfiskere er inkludert i garnfisket). Drivgarn kan kombineres med stågarn forankret rundt uttakslokalitet, på samme prinsipp som under goldin med både oazis (som her kan bestå av stågarn med fortynget bunntelna) og goldda (drivgarn eller not i dette tilfelle). Maskevidde fra 45 mm til 55 mm er det mest effektive, ta kontakt med TF om du trenger garn.
- All fanget Atlanterhavslaks eller sjørøye skal settes ut igjen umiddelbart uansett tilstand*.
Etter dragning av not, drivgarn eller stågarn må mannskap prioritere lokalisering og frigjøring av bifangst av stedegne fiskearter. Ved fangst av laks eller sjørøye; ikke nøl å klippe en maske eller to hvis nødvendig. Det viktigste er å redusere tiden med gjeller ute av vannet til et absolutt minimum (sekundene teller), unngå å klemme hard rundt fisken og aldri løfte etter spol (da ryggraden knekker).
Under goldin, eller notfiske, må utsetting skje nedstrøms for uttaksområdet (en fanget laks svømmer nærmest alltid nedstrøms for området hvor den opplevde stress). En egnet balje som er fylt med ferskt elvevann for å unngå temperatursjokk, i elvebåten, kan benyttes for transporten nedstrøms og gjenutsetning.
* Retningslinjene er i tråd med reglene på finsk side og samsvarer med et ønske fra oppsynet på norsk side for å gjøre deres mulighet for kontroll/fiskeoppsyn realistisk.
- Bifangst av Atlanterhavslaks, eller sjørøye skal reduseres til et strikt minimum under utføring av fisket (også innenfor de avmerkede lokalitetene).
Basert på erfaringer fra uttaksfiske i Tana og andre elver, skal det maksimale tillatte antall laks som normalt havner som bifangst være 3 laks/ døgn/ lokalitet. Om grensen overstiges skal fisket på lokaliteten avsluttes umiddelbart. TF-administrasjon varsles, slik at vi kan vurdere sammen med fiskere hvordan lokaliteten skal justeres, eller om det er behov for fjerning av området.
- Fanget pukkellaks benyttes i størst mulig grad.
Vi er klar over at den største ulempen med uttaksfiske i elv på gyteansamlinger er at de fleste pukkellaks har mistet sin verdi i form av fiskekjøtt (noe som var en etisk årsak til at TF ønsket mer pukkellaksefiske i sjøen). Selv om pukkellaksrognen egentlig er hovedårsaken til at Russland satt ut pukkellaks på Kolahalvøya pga. sin skyhøy verdi, er det på norsk side fremdeles kun en marginal interesse. Vi oppfordrer fiskerne til å prøve seg frem med delikatessen.
Når det gjelder rester av fisken: fiskekar er/ blir gjort tilgjengelig i nærheten av lokalitetene. Vennligst ta kontakt med TF administrasjon etter endt fiske, slik at vi kan orientere hundekjørere og krabbefiskere om hvor fisken kan hentes. Ikke bløgg fisk i vannet (sykdom), eller etterlat rester på land eller i vann.
- Rapportering av fangst og bifangst gjøres daglig etter avsluttet fiske, hvor fiskeren/ laglederen rapporterer til TF- administrasjon på epost, eller direkte i Fortuna appen med merknad «UTTAKSFISKE». Rapportering av antall pukkellaks holder mål, vi har ikke behov for info om vekt, lengde eller kjønn.
- Er det allerede et fiskelag ved lokaliteten, oppsøk kontakt og planlegg uttaket i lag, eller fordel sonen på en konstruktiv og effektiv måte.