Om vassdraget

Nedslagsfeltet til Kárášjohka og Iešjohka er 5 255 km2 noe som nesten tilsvarer 1/3 av Tanavassdragets totale nedslagsfelt. Vi omtaler elva nedenfor Skáidegeačči, altså samløpet mellom Kárášjohka og Iešjohka, som den nedre delen. Strekningen fra Skáidegeačči til samløpet med Anárjohka er ca. 32 km. Øvre del av Kárášjohka er lakseførende i 67 km, opp til Vuottašluoppal. I tillegg er sideelvene Bávvtajohka og Šuorpmojohka lakseførende i 44 km og 3 km.

Nedre del av Kárášjohka

Den nedre delen av Kárášjohka, er stort sett stilleflytende, og det er begrenset med gode fiskeplasser her. De beste fiskeplassen er i den øvre delen, og der er normalt et aktivt dorgefiske her for lokale fiskere rundt st.hans tider. Det dorges også på enkelte steder videre ut over sesongen.

Under vanlig år med åpning for fiske etter laks, er det fortsatt et aktivt garnfiske på strekningen. Både stengsel og stågarn er årlig i bruk i deler av sesongen av 5-10 rettighetshavere.

Siden 2006 har fangsten variert mellom 0,5-2,4 tonn laks, tilsvarende mellom mellom 100 og 770 laks.

Det fanges noe stor ørret på strekningen, sannsynligvis sjøørret. Dette er fisk som bruker halvannet år på gytevandringen fra munningen til de øvre sideelvene, og som tilbringer sommeren før gyting på elva. Lokale fiskere har bitt seg merke til av ørreter jakter på laksesmolt, og dette er dokumentert ved innsamling av mageprøver i 2016-2017 og den påfølgende dusørordningen i 2017-2018. De to siste årene er ble det også fisket og levert mye gjedde fra strekningen.

Les om sideelva Geaimmejohka her.

Øvre del av Kárášjohka

Vi betegner altså hele Kárášjohka ovenfor Skáidegeačči som øvre Kárášjohka her. Dette er en kortsone for tilreisende fiskere, og rapporteringssone for lokale fiskere. Sideelva Bávvtajohka dekkes av et eget kort for tilreisende.

Det meste av trafikk videre oppover dalen skjer med elvebåt. Det er et yndet utfartsområde for lokale fiskere. Enkelte har også slektsgården, eller hytter oppover dalen. Kjente stryk oppover er særlig kjent, som Ráitegorži som setter båtførerne på prøve, og Stuoragorži hvor de fleste setter igjen båten, og farter videre oppover i båt nr to som gjerne ligger på oversida av fossene.

Sidelva Bávttajohka munner ut ved Beivašgieddi. Videre oppover ligger kjent strøk som Buksaluhččenguoika (bæsj-i-buksa-stryket), Ráigebákgorži (Hulfossen) og Šuorpmogorži. Dyktige elvebåtførere kjører opp til Ráigebákgorži på riktig vannføring, og padlere bør ikke tenke på å padle dette stryket.

Šuorpmogorži hindrer lakseoppgangen, men laksen passerer på gitte vannstander. Det er svært viktig å ivareta de få laksene som venter på vandring ovenfor fossen, for å gyte i de mange mil med gode lakseførende elver ovenfor, og som kan bidra til betydelig økt produksjon. Det kan i stor grad være laks som er genetisk tilpasset for å søke til disse plassene. Om man fjerner disse, har man mistet en stor del av vassdragets potensial i lang tid fremover. TF har dermed fredet en strekning 200 m opp- og nedstrøms fossen Šuorpmogorži.

Den lakseførende strekningen avsluttes ved Vuottašluoppal, men det er kjent at det fanges laks videre innover vassdraget. Laksen som passerer Šuorpmogorži møter nemlig ikke flere hindringer av betydning, og har vidda for sin spore. Laks som eventuelt fanges ovenfor lakseførende strekning, dvs. oppstrøm for Vuottašluoppal skal settes ut skånsomt.

Vassdraget padles årlig. Ovenfor Vuottašluoppal trenger personer utenfra Finnmark fefo-kort.

For grupper som padler vassdraget er det svært viktig å desinfisere kano/båt og fiskeutstyr før turen, og dersom man skal fra et nedslagsfelt til det neste. Husk på at Torneälven med sidevassdrag har den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Det ble også nylig oppdaget at vannplantene vasspest og smal vasspest (Elodea canadensis og E. nuttallii) er på anmarsj mot nordlige områder og er bla. registrert i  Tornevassdraget opp mot Kilpisjärvi. Plantene har et svært ødeleggende potensial for laksens habitat og hele vannets økosystem. Plantene kan spres ved at noen millimeter av planten fraktes fuktig under f.eks. skosåler. TF oppfordrer dermed fiskere, i tillegg til desinfisering, å sørge for tørking og rengjøring av eventuelle organiske materialer på fartøy, støvler og fiskeredskaper.

Under vanlig år med åpning for fiske etter laks, kan lokale rettighetshavere med garnrett i Karasjok fiskesone fiske med garn etter “laks, sjøørret og sjørøye” opp til Stuoragorži. Grensen gikk opprinnelig ved Bavvtajohkas munning, men er altså flyttet noe ned etter et TF-vedtak. De siste årene har inntil en håndfull rettighetshavere som stort sett er bosatt ved øvre delen benyttet rettigheten.

I Kárášjohka nedenfor Bávttasjohkas munning og i Iešjohka er fiske etter andre arter enn laks og sjørøye med småmaskede bunngarn tillatt fra og med isgangen til og med 10. august.

Den samlede fangsten av laks i øvre del av Kárášjohka  har variert mellom 1 og 3,3 tonn, og tilsvarende mellom 160 og 860 laks siden 2006. Den største andelen av fangsten tas normalt i det lokale stangfisket.

Fangstutvikling for laksefangsten i Kárášjohka ovenfor Skáidegeaččii perioden 2006-2019 basert på vekt. Figurene er basert på beregnet fangst, og gjenutsatt laks er inkludert. Blå søyle er smålaks (< 3kg), rød er mellomlaks (3-7 kg), og grønn er storlaks (>7 kg).

Bavvtajohka

Bávvtajohka munner ut i Kárášjohka like over Beivvašgieddi fjellstue. Også Bávvtajohka er mulig å forsere et godt stykke oppover i elvebåt, i alle fall før sommervannføringen slår til for alvor. Ved elva er det både gamle boplasser og forlatte gruver. Bávvtajohka er regnet som lakseførende i 44 km, og har et gytebestandsmål på litt under ett tonn hunnlaks. Fra gammelt av er det kjent at laksen kunne vandre til de øverste deler, men der vi har ikke oppdatert kunnskap om dette. Laks som eventuelt fanges over den administrativ lakseførende strekning skal altså gjenutsettes skånsomt.

Laksebestanden potensiale og måloppnåelse

Gytebestandsmålet for hele Kárášjohka er 7 291 kg hunnlaks (midtintervall) fordelt på:

• 1 046 kg hunnlaks i nedre Kárášjohka
• 6 140 kg hunnlaks i øvre Kárášjohka med sideelver
• 105 kg i Geaimmejohka

Til sammenligning er målet for Iešjohka med sideelver 6 072 kg, og Anárjohka med sideelver 8000 kg. Produksjonspotensiale for disse tre store tilløpselvene (Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka) med sideelver utgjør mer enn 40 % av det samlede produksjonspotensialet i Tanavassdraget.

Laksetelling

Bestandsvurdering

…

blir vurdert ut i fra rapportert rapportert fangst. Fangsten i Kárášjohka (øvre + nedre del) med sideelver har varier fra 1 543 kg i 2009 til 4 977 kg i 2006 i perioden 2004-2019.

I 2010 og 2012 var det sonarovervåking i Kárášjohka, og tallmaterialet fra disse prosjektene er brukt for å estimere beskatningsrate for øvre del av Kárášjohka. Det er beregnet at 1 677 laks passere sonaren i 2010, mens 2012 var en bedre sesong og om lag 2 882 laks passerte sonaren.