Váljohka

Váljohka har et rikt fiskesamfunn med innslag av hvitfisk både i øvre og nedre deler. Den har også en fin laksebestand som er dominert av smålaks. Det er også gode fiskeplasser oppover dalen, særlig for den som er glad i å gå.

Vassdraget består av selve Váljohka og den største sideelva Ástejohka som begge munner ut til Stuorrajavre. Fra Stuorrajavre til Tanaelva er det en relativt kort og stilleflytende elvestrekning. Selve Váljohka er regnet som lakseførende opp til Gimešjávre, 21 km over Stuorrajávre, mens Ástejohka er lakseførende i 19 km.

Både Váljohka og Ástejohka er relativt utilgjengelig, og fisketrykket er derfor relativt beskjedent. Riktignok går det en 5 km lang grusvei inn forbi Stuorrajavri og opp langs de nedre og stort sett stilleflytende partiene av elva. Fjellstøvlene må imidlertid snøres på dersom man skal opp til partiene av elva hvor det er tettere mellom gode fiskeplasser.

Oversiktskart over Váljohka med den største sideelva Ástejohka innfelt (kartgrunnlag fra Kartverket (www.norgeskart.no).

Klassisk padletur

Váljohka er som skapt for ei langhelg med kano eller pack-raft. Det er mulig å sjøsette kanoen på Idjájávri/Nattvann, som ligger ved E6 mellom Karasjok og Lakselv, og man ender altså opp ved E6 i Valjok. Turen bør gjøres på relativt god vannføring. På normal sommervannstand blir nemlig store deler av elva for grunn.

Ovenfor den lakseførende strekningen er det for mye stor harr og gjedde, og en del sik. Noe laks vandrer forbi lakseførende strekning. Det er ikke åpnet for laksefiske her, så disse må eventuelt settes ut.

Før en setter av gårde på en slik tur er det særlig viktig å se til at padleutstyret er skikkelig tørt eller desinfisert, slik at en ikke overfører organismer fra andre vassdrag, heriblant den fryktede parasitten Gyrodactylus salaris.

Fløting ned et smalt og steinet stryk i i øvre del av Váljohka (foto: TF)

Laksefangst

Bestanden i Váljohka og Ástejohka er utpregede smålaksebestander, med innslag av mellomlaks og en og annen sjelden storlaks. De siste årene er det fanget mellom 50 og 350 kg laks i Váljohka fordelt på 15-170 laks. Antallet fiskere er normalt begrenset, og det selges om lag 50 fiskedøgn til tilreisende fiskere i løpet av en sesong.

Fangstutvikling av laks for Váljohka i perioden 2006-2019 basert på vekt. Figurene er basert på beregnet fangst, og gjenutsatt laks er inkludert. Blå søyle er smålaks (< 3kg), rød er mellomlaks (3-7 kg), og grønn er storlaks (>7 kg).

Oppgangsregistrering

I 2015 ble lakseoppgangen til Váljohka registrert med videoovervåking på oversiden av Stuorrajavre. Det ble registrert 741 laks på vei opp Váljohka fra 10. juni til 20. august, og av disse ble 112 vurdert å være større enn 3 kg.

Det passerte trolig noe laks både før og etter perioden videoen var operativ, og det var problemer med noen strømbrudd i slutten av juni, dette må regnes som et minimumstall. Hovedoppgangen av laks pågikk fra slutten av juni til midtveis i juli, og på det meste ble det ble registrert 54 laks forbi kameraet i løpet av en dag.

Oppgangen til Váljohka registrert i videoen i 2015 (data fra Finsk naturressursinstitutt – LUKE).

Váljohka har et gytebestandsmål på 779 kg hunnlaks, og det er vurdert at det jevnt over har vært for lite laks til gyting de siste årene.

I tillegg til laks, vandrer det opp noe sjøørret opp i Váljohka. Særlig innsjøene er fiskerike med blant annet gjedde, harr, sik og abbor.

Kveldsfiske en augustkveld i Váljohka (foto: TF)

Fiskeregler

Tilreisende fiskere kan kun fiske med flue, uten dupp eller søkke. Barn kan fiske med flue og dupp.

Lokale fiskere kan fiske med flue, flue og duppe slukredskaper (inkludert wobbler).

Lokale fiskere kan dorge, men TF selger ikke båtkort til tilreisende fiskere, og har dermed ikke åpnet for at tilreisende fiskere kan dorge i Váljohka.

Fiskedøgnet starter kl. 18, og varer et døgn.

Fisket er ikke åpent fra søndag kl. 18 til mandag kl. 18.

Det er fredningssoner der to sideelver møtes jf Forskrift om norske sidevassdrag § 6, 4. punkt:

«fra båt og fra strand utenfor elvemunningen til lakseførende sideelver i et område som strekker seg fra 50 m oppstrøms til 100 m nedstrøms fra sideelvas nærmeste elvebredder og på tvers av den aktuelle sideelva.»