Lákšjohka har vært ei populær sideelv på norsk side med en typisk smålaksbestand, og med et lite innslag av større laks. Fiskeaktiviteten er betydelig redusert de siste årene. Etter en nedgang i antall solgte døgn, jevnet kortsalget seg ut i overkant av 100 solgte fiskedøgn i året. Fra 2019 er det satt kvote på inntil 100 fiskedøgn som kan selges til tilreisende fiskere.

Ei fisketrapp i fossen, 7 km ovafor Lákšjohkamunningen tillater laksen fri passasje til lange elvestrekninger. I tillegg til selve Lákšjohka (13,7 km) består vassdraget av de tre sideelvene Gurtejohka, Deavkkehanjohka og Gárpejohka, hvorav de to førstnevnte er fine, små lakseelver. Sideelvenes kilder er langt inne på Laksefjordvidda.

Laksebestand

Lákšjohka-bestanden er altså en typisk smålaksebestand, og laksen er spesielt slank. Når loakale fiskere får laks i Tanaelva kan kjenne igjen “sideelvslaks” som skal til Lákšjohka, eller til andre små sideelver.

Oppgangen av laks har blitt overvåket med videoregistrering siden 2009. Oppgangen har variert mellom 400 og 1 100 laks i året. Hovedoppgangen foregår normalt i perioden fra midt i juni til midt i juli.

Tidligere kunne fiskere være heldig å treffe på storfiske, og det går gjetord om fiskere som bart seg helt skakk på hjemveien med ryggsekken stappfull av smålaks. Det begynner å bli lenge siden det var virkelige gode år i Lákšjohka, så både fiskeaktivitet og fangst har vært liten de siste årene. Siden 2007 har fangsten ligget på mellom 60 og 250 laks i året, med samlet vekt på 100-450 kg. En stor andel av laksen har de siste årene blitt gjenutsatt. TF har oppfordret til gjenutsetting av laks over 60 cm.

Gytebestandsmålet for Lákšjohka er på knapt 1,2 tonn hunnlaks, og bestanden er vurdert å være på et nivå betydelig under dette.

I tillegg til laks finnes det også fine bestander av ørret og røye i Lakšjohka. Det skal ha vært en større ørretbestand i øvre del av elva før laksetrappa ble bygd, men det er fortsatt mulig å få brunørret/elveørret på både 1 og 2 kg. Det registreres også at det vandrer opp noen få sjøørreter forbi videoen. Det er for øvrig også noe harr å få i nedre del.

Predasjon på laks

TF har hatt et spesielt fokus på predasjon på Tanalaksen de siste årene. I 2016 ble det gjennomført vårtaksering av mink opp langs Lákšjohkas vestbredde. Hundeekvipasjen markerte for mink hver andre kilometer oppover bredden. Ut fra dette ble det vurdert at vårbestanden av mink i selve Lákšjohka, uten sideelver, lå mellom 6 og 8 mink. Undersøkelser fra britiske elver antyder at minken kan foretrekke fisk som er på størrelse med stor lakseparr og laksesmolt. Med bakgrunn i dette kan predasjon fra mink være med på å redusere antall smolt som vandrer ut fra Lákšjohka.

TF har drevet en del fellefangst etter mink opp langs Lákšjohka, men foreløpig uten særlig hell. TF har utlyst en dusør på 700,- for fangst av mink langs lakseførende deler av Tanavassdraget.

Fiskeregler

Tilreisende fiskere kan kun fiske med flue, uten dupp eller søkke. Barn kan fiske med flue og dupp.

Lokale fiskere kan fiske med flue, flue og duppe slukredskaper (inkludert wobbler).

Fiskedøgnet starter kl. 18, og varer et døgn.

Fisket er ikke åpent fra søndag kl. 18 til mandag kl. 18.

Fredningssoner

I 2014-2015 vedtok TF å innføre to fredningssoner i Lákšjohka, henholdsvis:

• Nedre 600 m av Lákšjohka fra Lásse/Bergkulpen og ned til munningen.
• 90 graders svingen nedenfor samløpet mellom Lákšjohkas sideelver.
• Munningsfredning 50 meter oppstrøms og 100 m nedstrøms samløpet mellom Gurte- og Deavkkehanjohka.
• Munningsfredning i Tanaelva der Lákšjohka munner ut: 50 meter oppstrøms og 300 m nedstrøms. Sonen går på tvers av elva, og gjelder båtfiske og strandfiske fra begge bredder.
• 50 m opp og nedstrøms fisketrappa/fossen i Lákšjohka (Lákšjokgorži).

Bakgrunnen for innføringen av fredningssonene var at laksebestanden i Lákšjohka jevnt har vært langt unna gytebestandsmålet, og at TF vurderte det som riktig å gi laksen et særlig vern her. Det ble tidligere fanget mye laks i nedre del av Lákšjohka.