Når og hvor pågår drivgarnsfiske?

Det er i år fire døgn med drivgarnsfiske. Sesongen er åpen i perioden 1.-15. juni, med to døgn i uka; mandag kl. 18 til onsdag kl. 18. Fiske er med andre ord betydelig redusert i den nye Tanaavtalen. Frem til og med 2016 varte drivgarnsfisket i praksis 4 uker med 3 fiskedøgn i hver uke. Fisket drives i praksis bare i selve Tanaelva, og på norsk side foregår det aller meste av aktiviteten i Tana kommune. Det er for øvrig også tillatt i Anárjohka, Kárášjohka opp til Stuorragorži og i Iešjohka opp til Iešjotbrua.

Hvem kan delta i fisket?

Fiskerettshaverne i henhold til Tanalovens § 4; laksebreveierne, kan fiske med drivgarnsfiske i sin sone. Som regel er det to personer i en båt under drivgarnsfiske. Det kan da være flere personer fra samme husstand (laksebreveier + husstandsmedlem), samfiske mellom to rettighetshavere, eller rettighetshaveren har hentet inn en lokal fisker uten garnrettigheter som deltar som «dreng».

Tilreisende fiskere har ikke anledning til å delta i dette fisket, selv om de er direkte arvinger av rettighetshavere. Dette er imidlertid et tema som skal tas opp i den norsk-finske forvaltningsgruppa for Tanavassdraget etter sesongen (TF-vedtak sak 18/2018).

Alle som deltar i fisket skal ha betalt fiskeravgifta til staten og ha gyldig fiskekort for Tanavassdraget.

Fiskesonene

Rettighetshaverne i Tana kommune er fordelt i 51 garnfiskesoner, og de fleste fiskerne har sone i nærheten av der de bor. Det er store forskjeller mellom sonene. Noen soner er kjent som spesielt gode drivgarnsoner, andre er uegnet. I enkelte soner er man avhengig av høy vannstand, mens man i andre fisker best på relativt lav vannstand.

Aktivt fiske over i nabosonen har til tider skapt harme, og dette er noe fiskeoppsynet følger med på. Aktivt fiske over sonegrensene er kun lov dersom fisket utøves som samfiske mellom rettighetshavere fra begge sonene. Sonegrensene skal være merket med hvite skilt, de fleste med tydelige nummer på.

I den enkelte sonen blir fiskerne enig om rutine i fisket. Det er f. eks en veletablert køordning i de sonene hvor det fiskes mest.

Lengde på driv, og avstand mellom bruk

Fiskeforskriftene regulerer som tidligere at man på et kast, kun kan fiske aktivt i 500 m nedover elva. Avstanden mellom to båter i aktivt drivgarnsfiske skal være minimum 200 m. Fiskerne erfarer at båter som havner i ulike strømmer har forskjellig fart nedover elva. Man kan risikere å ta kraftig inn på båten foran. I disse tilfellene er det den bakerste båten sitt ansvar å dra inn garnet når de kommer for nær.

Maskevidde, trådtype og lengde på garn

Maskevidden skal som tidligere være på minimum 58 mm, og det er kun lov til å bruke tråd av hamp, bomull, nylonbindetråd eller spunnet nylon (nylon, perlon, terylene). Det er ikke tillatt å bruke gjennomsiktig materiale, som monofilament nylon. Garnet kan være inn til 45 m langt.

Bruk av motor

Det er forbudt å fiske og å sette ut redskap fra båt med motoren i gang. De fleste er derfor avhengig av å være to i båten. Mellom hvert driv er det selvsagt rutine å starte motoren for å gå båten oppstrøms igjen. I tidligere tider måtte man imidlertid finne frem båtstaka for å stake seg oppstrøms for en ny runde med driving.

Registrering av fangst

All fangst fra drivgarnsfiske skal selvsagt registreres. Det understrekes spesielt at all fangst av vinterstøing skal registreres for seg. Vinterstøingen skal for øvrig alltid settes ut så skånsomt som mulig. Det er derfor best om vekta anslås, slik at man slipper å håndtere den så mye. Les forresten mer om rapportering nederst i denne nyhetssaken.