Tilreisende fiskere
Tilreisende fiskere er alle som ikke er bosatt i Tana eller Karasjok kommune, eller ved lakseførende strekning ved Tanavassdragets sideelver i Kautokeino kommune.
Salget av døgnkort på norsk side av Tanavassdraget hadde en historisk topp i 2002, med totalt 9 055 solgte fiskedøgn. Frem til 2016 ble salget av kort gradvis redusert til 2 609 døgn. Fra 2017 endret forutsetningen for kortsalget seg da en større del av kortene for grensen blir solgt fra norsk side.
Fiskekortsalg riksgrensen
Det mest omfattende fisket har over lang tid foregått på riksgrensestrekningen av Tanaelva. I sesongene før en ny Tanaavtale trådte ikraft i 2017 ble det årlig solgt om lag 33 000 døgn på strekningen. Avtalen satte et tak på tilgjengelige fiskedøgn. etter avtalen kan Norge og Finland selge 11 000 døgn hver, 5 500 stranddøgn og 5 500 båtdøgn.
De første årene (2017-2019) har ikke TF solgt ut mer enn om lag halvparten av kortene på norsk side, henholdsvis 32-38 % av strandfiskekvota og 56-70 % av båtfiskekvota. Dette innebærer at turistfisket på grensen er halvert fra 2017.
På finsk side er 3 320 av fiskedøgnene satt av til de såkalt hytteeierne, altså fiskere som har eiendom med fiskerett og er bosatt utenfor Tanadalen. I 2018-2019 ble en begrenset del av kvota (506-732) solgt, men i 2019 åpnet finsk forvaltning for fiskerettshavere kunne leie ut fiskedøgnene, og dette førte til at en mye større andel av kvota ble solgt ut (2 063 døgn). Usolgte døgn fra kvota selges for øvrig som ordinære turistdøgn.
Kortsalg til norske deler av vassdraget
I 2008 gikk man over til å ha et eget kort for hver av sideelvene, og i 2019 var norsk side av vassdraget delt inn i 21 soner for tilreisende. Av disse utgjør ulike sideelver 14 soner, nedre norske del av Tanaelva to soner, og riksgrensen 3 soner for strandfiske og 4 soner for båtfiske.
Det kan være nyttig å se på utviklingen av salget i de tre hoveddelene nedre norske del av Tanaelva, riksgrensestrekningen og norske sideelver hver for seg. For nedre norske del er det nyttig å se på Tanamunningen for seg selv, siden fisket her er målrettet fiske etter sjøørret.
Antall kort solgt til nedre norsk del og sideelvene er redusert over Lo år, men fra 2018 til 2019 var det en liten økning i solgte kort til norske sideelver (789 døgn). Kortsalget i Tanamunningen har økt over flere år, og endte for første gang på over 600 døgn i 2019. Økningen av salget har sammenheng med at sonen er utvidet noe ved flyttingen av grense sjø-elv i 2014, og forlenget sesonglengde i 2018/2019.
Det er særlig to sideelver som er populære blant tilreisende fiskere; Máskejohka/Masjok og øvre del av Kárášjohka, ovenfor Skáidegeahči. Den tredje mest populære sideelva var Lákšjohka. Fra 2019 er det satt et tak på antall døgn som blir solgt til sideelvene, og det selges inntil 350 døgn til både Máskejohka og øvre del av Kárášjohka. Det selges inntil 100 døgn til Lákšjohka.
Lokale fiskere
Det selges kun sesongkort til lokale fiskere på norsk side av Tanavassdraget. De siste årene har fiskerne kunnet velge mellom kort for hele vassdraget, eller Tana eller Karasjok kommune.
Fiskerne registreres som laksebreveiere (jf. Tanalovens § 4), husstandsmedlem til laksebreveier, eller som annen lokal fisker (jf. Tanalovens § 5).
De siste årene er det solgt mellom 1 350 og 1 450 sesongkort. Av disse kortene har om 220-240 kort blitt kjøpt av fiskere med garnfiskerett.