Geaimmejohka er lakseførende i om lag 9 km, og videre vandring hindres av et fossefall. Det meste av laksen passerer den nedre fossen, ca 4 km fra munningen, og ca 2 km på sti fra veien (E92). Det er sti opp på begge sider av elva, og på vestsida av elva starter man opp Ássebákti natur- og kultursti som ble tilrettelagt som en del av prosjektet fotefar i nord. De nedre delene av elva er stilleflytende, og har relativt få gode fiskeplasser. Det er fine fiskeplasser videre oppover elva.

Elva fikk eget kort for tilreisende fiskere i 2014, men det er så langt kun solgt noen få fiskedøgn. Elva ble opprettet egen rapporteringsone for lokale fiskere samme året. Så langt er det rapportert om fangst av 2 – 15 laks årlig.

Strekningen mellom de to fossene ble undersøkt ved drivtelling i 2013-2014, og det var stor forskjell i antall laks de to årene. Det ble kun registrert noen titalls laks i 2013, mens 2014 var et godt smålaksår, og det ble observert i størrelsesorden 300 laks på strekningen. Det ble vurdert å følge elva opp årlig, men en kombinasjon av middels sikt og litt for store kulper/luobbaler gjør tellingene for usikker til at man har valgt å følge opp disse registreringene.

Det ble observert noen ørreter begge årene. Fra gammelt av skal det ha vært ei god elv for elveørret, men tidligere hard beskatning med kan ha redusert denne bestanden.

Harr og gjedde går sannsynligvis bare opp til den første fossen. Det ble i alle fall ikke observert noen av artene lenger opp under drivtellingene.

Oppsynet har to ganger funnet sperregarn i elva, og har derfor fulgt den spesielt opp i perioder.