Polmakelva/Buolbmátjohka

Polmakelva er det nest nederste lakseførende sidevassdraget av betydning i Tanavassdraget, 55 km fra munningen. Selve Polmakelva er 10 km lang, og kommer fra Polmakvannet. Vannet deles i to av riksgrensen. Lakseproduksjonen foregår først og fremst i de finske tilløpselvene til vannet.

Polmakelva er stilleflytende og slynger seg i retning Tanaelva. I elva er det mest østfisk som harr, sik og gjedde å få, men det passerer flere hundre laks opp hvert år. Det aller meste av fangsten i vassdraget tas av finske rettighetshavere med krokgarn i innsjøen. De finske tilløpselve er fredet for fiske. Bare år om annet meldes det om fangst av laks på norsk side.

Kart over de norske deler av Polmakvassdraget (kartutsnitt fra Kartverket/norgeskart.no).

Bestanden består i hovedsak av små og mellomlaks (1- og 2-sjøvinterlaks). En strekning av den øvre Polmakelva har årlig blitt overvåket ved drivtelling siden 2003. og på denne strekningen er det årlig registrert 50-200 laks. Tidligere er det også gjennomført drivtellinger i den andre tilløpselva; Kalddasjoki. Fiskerettshaverne har dessuten tatt skjellprøve av all laksefangst i en årrekke.

Gytebestandsmålet for vassdraget er 511 kg hunnlaks og forvaltningsmålet er pr 2019 oppnådd.

Tilreisende fiskere kan kjøpe et laksefiskekort for den norske strekningen av elva, som også dekker den norske delen av Polmakvannet.