Deatnu – Tanaelva

Tanaelva (Deatnu) starter ved samløpet mellom Kárášjohka og Anárjohka, renner fra sør mot nord og munner ut i Tanafjorden. Elva er 211 km lang, og det meste er grensestrekningen der østbredden er finsk og vestbredden norsk. Nedre norske del, fra Polmak og ned er om lag 60 km.

Fiskekort

Den nedre norske delen av Tanaelva er dekket av et kort for tilreisende fiskere. Det er også et billigere kort som kun dekker Tanaelva nedenfor Langnes.

Grenseelvstrekningen er delt inn i flere fiskekortsoner. Fra 2019 har det vært to soner for fiske fra strand, og fire for fiske fra båt. Grensen for strandfiskekortet går like nedenfor Borsejohka (mellom Utsjoki og Levajok). Inndelingen for båtkort er som følger (se kart):

  • Riksgrensen (Polmak) – Lákšjohka (sone 1)
  • Lákšjohka – Luosnárguoika (sone 2)
  • Luosnárguoika – Borsejohka (sone 3)
  • Tanalelva over Borsejohka, samt Anárjohka (sone 4 og 5)
Grenser for fiskesoner på riksgrensestrekningen av Tanavassdraget.

Det er satt en øvre grense på antall fiskedøgn som er tilgjengelig for tilreisende fiskere i både nedre norske del (1 600) og på riksgrensestrekningen (11 000). Kortene for grensa er også fordelt på ukene i sesongen. Erfaringen så langt er at det er et visst press på å få tak i båtkortene, så det er verd å sitte klar når nettsalget åpner. Det har så langt ikke vært et stort press i nedre norske del. Det er ikke en øvre grense for salg av kort for munningen.

Les mer om kortsalget her.

Storfossen fra oven (foto: Narve S. Johansen)

Fiskeregler

Tilreisende fiskere

Fiskesesongen for fiske etter andre arter enn laks og sjørøye varer fra 15. juni til 31. juli, foruten i sjøørretsonen (mellom grensen elv/sjø og til utløpet av Behtárjohka (Beddarinesset), hvor sesongen varer fra 23. juni til 31. august.

I juni og juli er fisket ikke tillatt mellom kl. 22 og kl. 07. I august er fisket ikke tillatt mellom kl. 18 og kl. 07. I 2022, er det ikke adgang for tilreisende til fiske fra båt etter andre arter enn laks og sjørøye, med unntak for sjøørretsonen dersom båten er registrert i båtregisteret for Tanavassdraget.

Som hovedregel kan tilreisende fiskere som fisker fra strand kun fiske med fluestang. Barn kan også fiske med flue og dupp. I sjøørretsonen kan tilreisende også  benytte sluk og wobblere tilpasset sjøørretfiske.

Lokalt stangfiske

Fiskesesongen for lokale fiskere varer fra 1. juni til 20. august, foruten i Tanamunningen hvor sesongen varer fra 23. juni til 15. september. Det er et fredningsdøgni i uka, fra søndag kl. 18.00 til mandag kl. 18.00.

Lokale fiskere kan både fiske med både flue og slukredskaper.

Fredningssonene som er beskrevet for tilreisende fiskere, gjelder også for lokale

Fredningssoner

På grenseelvstrekning er fredningssoner, der fiske ikke er tillat. Disse er nærmere beskrevet her. Sonene skal være skiltet.

I nedre norsk del, er det forbudsområde for stangfiske fra land og båt i Skiippagurrastryket (Guivvašguoika) og i Seidastryket (Seaiddáguoika)

Det er også fiskeforbud:

  1. innenfor ledegarn i stengsel og innenfor et område nærmere enn 50 meter nedenfor stengsel, eller 10 meter til siden.
  2. nærmere enn 10 meter fra settegarn
  3. fra bro

Garnfiske

Lokale fiskerettshavere er delt inn i fiskesoner i Tanaelva. I 2022 kan de fiske med småmaskede settegarn etter andre arter enn laks og sjørøye.

Fisketiden for dette fiske er:

I nedre norsk del fra isgangen til og med 15. juni, og mellom 1. august og 20. august.

På grenseelvstrekning fra og med isgangen til og med 15. juni.

I Anàrjohka og Skiehccanjohka er fisket tillatt fra isgangen til 20. august.

Fra Leavvajohka til Ráidenjarga er fisket tillatt fra 1. august til 20. august.

Fiskeren plikter seg å avslutte fisket ved lokalitet dersom det fanges laks, eller sjørøye, samt melle fra til TF om slike fangst uten unødig opphold.

Fiske og fangst

Under vanlig år med fiske etter laks, om lag 85 % av laksefangsten i vassdraget tas i selve Tanaelva.

Fiskeutøvelse

Det fanges mest laks i selve Tanaelva; om lag 85 %, mens resterende 15 % blir fanget i norske og finske sideelver. Mens den største andelen av fangsten tas i garnfiske på norsk side, er det turistene som tar størst andel på finsk side.

Det tradisjonelle stengselfisket er viktig for den lokale elvekulturen. Antallet aktive stengsler er kraftig redusert over de siste 30-40 årene, men fisket holdes fortsatt i hevd av fiskere på både på norsk og finsk side (foto: Kjell-Magne Johnsen).

Dagens kortordning gjør at fiskere som har strandfiskekort kun kan fiske fra den bredden de har kjøpt kort fra; det vil si at med norskt strandkort kan man fiske kun fra den norske bredden.

Blant populære stangfiskestrekninger kan Storfossenområdet, i Seidastryket (ved Tana bru), Skiippagurrastryket og Ailestrykene nevnes.

Deler av sluksonen i øvre del av Storfossen (foto: Narve S. Johansen)

Lakseproduksjon

Fisket som foregår i selve Tanaelva er et flerbestandsfiske. En har mulighet til å fange laks fra mange ulike bestander. Hver av bestandene i Tanavassdraget har sine karakteristikker. Mange er utpregete smålaksbestander, mens blant annet bestandene i selve Tanaelva er en typiske storlaksbestander. Genmix-prosjektet har gitt verdifull info om oppvandringstidspunkt for laks fra ulike bestander. Det er beregnet at selve Tanaelva står for nesten 40 % av det totale potensialet for lakseproduksjon i vassdraget.