Deatnu – Tanaelva

Deatnu (Tanaelva eller hovedelva) starter ved samløpet av Kárášjohka og Anárjohka, renner fra sør mot nord og munner ut i Tanafjorden, 211 km fra sin begynnelse. Det meste av Tanaelva er grensestrekning der østbredden er finsk og vestbredden norsk. Nedenfor Polmak er begge bredder norsk (om lag 60 km) Deatnu er gjennomgående bred og stilleflytende og store områder har sandbunn. De nederste store gyteområdene for laks i hovedelva er lokalisert omtrent 35 km fra sjøen. De største områdene med stryk og gode gyte- og oppvekstområder finnes på strekningen mellom Storfossen og Levajok.

Kortsoner

På norsk side er selve Tanaelva delt i 5 kortsoner, og det er i tillegg en egen begrensningssone i Storfossenområdet. Tanamunningen er dekket av et eget kort. Les mer om munningen og fisket der. Nedre norske del er i tillegg dekket av to kort. Et kort dekker strekningen Tanamunningen-Tana bru, og neste kort dekker strekningen fra Tana bru til riksgrensen. Det første kortet gir også tilgang til fiske i Tanamunningen i den forkortede sesongen der. Grensen mellom kortene er ikke ved selve brua, men på oversiden av den Seidaholmen/Seiddásuolu i nedkanten av Seidastryket, ca 1 km nedenfor Tana bru.

Storfossen fra oven (foto: Narve S. Johansen)

Grensestrekningen av Tanaelva er også delt i to kortsoner, henholdsvis ovenfor og nedenfor Levajok fjellstue. På en strekning i nedre del av Storfossen (Boratbocha – Jalve) er det innført begrensninger på antall tilreisende fiskere i hovedsesongen (20 juni-20.juli): 35 fiskere i døgnet. Kortet gjelder for øvrig kun i tidsrommet 06:00-18:00, men dekker hele strekningen riksgrensen-Levajok fjellstue i resten av fiskedøgnet.

Oversikt over begrensningssone og sluksone i Storfossen

Hovedregelen for tilreisende fiskere i Tanavassdraget, er at de kun kan benytte fluestang. Det er noen unntak i selve Tanaelva; i alt 3 sluksoner. Den ene er på østbredden av Seidastryket og gjelder fra 1.6-31.7. Den andre er Storfossenområde ovenfor begrensningssonen, og helt opp til Bildam (se skisse). Den tredje er også på grensestrekningen; fra Ailestrykene til Levajok Fjellstue. Alle sonene er merket med skilt i terrenget.

Fiskeutøvelse

Det fanges mest laks i selve Tanaelva. Mer enn 80 % av laksen fanges årlig i selve Tanaelva. Mens den største andelen av fangsten tas i garnfiske på norsk side, er det turistene som tar størst andel på finsk side.

Det tradisjonelle stengselfisket er viktig for den lokale elvekulturen. Antallet aktive stengsler er kraftig redusert over de siste 30-40 årene, menfisket holdes fortsatt i hevd av fiskere på både på norsk og finsk side (foto: Kjell-Magne Johnsen).

Dagens kortordning gjør at fiskere som har kort på grensestrekningen også kan fiske på motsatt bredde dersom de betaler Fiskeavgifta til landet de fisker i. Finske fiskere må kjøpe kortet sitt på finsk side, men mange fisker også på norsk side. Til gjengjeld deles inntektene fra fisket på grensestrekningen mellom de to landene.

 Blant populære stangfiskestrekninger kan Storfossenområdet, i Seidastryket (ved Tana bru), Skiippagurrastryket og Ailestrykene nevnes. 

Deler av sluksonen i øvre del av Storfossen (foto: Narve S. Johansen)

Lakseproduksjon

Fisket som foregår i selve Tanaelva er et flerbestandsfiske. En har mulighet til å fange laks fra mange ulike bestander. Hver av bestandene i Tanavassdraget har sine karakteristikker. Mange er utpregete smålaksbestander, mens blant annet bestandene i selve Tanaelva er en typiske storlaksbestander. Genmix-prosjektet har gitt verdifull info om oppvandringstidspunkt for laks fra ulike bestander. Det er beregnet at selve Tanaelva står for nesten 40 % av det totale potensialet for lakseproduksjon i vassdraget.