Deatnu – Tanaelva

Deatnu (Tanaelva eller hovedelva) starter ved samløpet av Kárášjohka og Anárjohka, renner fra sør mot nord og munner ut i Tanafjorden, 211 km fra sin begynnelse. Det meste av Tanaelva er grensestrekning der østbredden er finsk og vestbredden norsk. Nedenfor Polmak er begge bredder norsk (om lag 60 km) Deatnu er gjennomgående bred og stilleflytende og store områder har sandbunn. De nederste store gyteområdene for laks i hovedelva er lokalisert omtrent 35 km fra sjøen. De største områdene med stryk og gode gyte- og oppvekstområder finnes på strekningen mellom Storfossen og Levajok.

Kortsoner

Selve Tanaelva er delt inn i 5 (6) fiskekortsoner. Nedre norsk del av Tanaelva (fra Polmak og ned) dekkes av én fiskesone. Det er innført begrensning på antall kort i døgnet fra 2017. Basert på siste års salg skal øvre grense for kort være satt høyt. Strekningen Langnes – Tanamunningen dekkes også av et billigere kort uten stangbegrensning. På denne strekningen foregår det først og fremst sjøørretfiske. Les mer om fisket i munningen her.

Storfossen fra oven (foto: Narve S. Johansen)

Grensestrekningen av Tanaelva er delt inn i fire soner. I hver sone er det satt et maks antall på tilreisende fiskere hvert døgn. Totalt sett selges det inntil 11 000 fiskedøgn fra både norsk og finsk side; 5 500 båtdøgnkort og 5 500 strandfiskekort. Les mer om inndelingen i ulike fiskesoner her.

Strandfiskekortet gjelder fra kl. 22 til kl. 15 neste dag. Båtfiskekortet gjelder et døgn fra kl 18, men tilreisende fiskere må ha med lokal roer i tidsrommet kl. 18 til kl. 06. I Storfossenområdet må tilreisende fiskere alltid ha med lokal roer. Denne reglen er innført med bakgrunn i sikkerhetshensyn.

Hovedregelen for tilreisende fiskere i Tanavassdraget, er at de kun kan benytte fluestang. Det er noen unntak i selve Tanaelva; i alt 3 sluksoner. Den ene er på østbredden av Seidastryket. Den andre er Storfossenområde ovenfor Jalvi og helt opp til Bildam. Den tredje er også på grensestrekningen; fra Ailestrykene til Levajok Fjellstue. Alle sonene er merket med skilt i terrenget.

Sluksone på norsk side av Storfossen merket med rød strek. Tilreisende fiskere må ha med lokal roer hele døgnet ved båtfiske i Storfossenområdet (Bildánguoika-Boratbocka).

Fiskeutøvelse

Det fanges mest laks i selve Tanaelva; om lag 85 %, mens resterende 15 % blir fanget i norske og finske sideelver. Mens den største andelen av fangsten tas i garnfiske på norsk side, er det turistene som tar størst andel på finsk side.

Det tradisjonelle stengselfisket er viktig for den lokale elvekulturen. Antallet aktive stengsler er kraftig redusert over de siste 30-40 årene, men fisket holdes fortsatt i hevd av fiskere på både på norsk og finsk side (foto: Kjell-Magne Johnsen).

Dagens kortordning gjør at fiskere som har strandfiskekort kun kan fiske fra den bredden de har kjøpt kort fra; det vil si at med norskt strandkort kan man fiske kun fra den norske bredden.

Blant populære stangfiskestrekninger kan Storfossenområdet, i Seidastryket (ved Tana bru), Skiippagurrastryket og Ailestrykene nevnes.

Deler av sluksonen i øvre del av Storfossen (foto: Narve S. Johansen)

Lakseproduksjon

Fisket som foregår i selve Tanaelva er et flerbestandsfiske. En har mulighet til å fange laks fra mange ulike bestander. Hver av bestandene i Tanavassdraget har sine karakteristikker. Mange er utpregete smålaksbestander, mens blant annet bestandene i selve Tanaelva er en typiske storlaksbestander. Genmix-prosjektet har gitt verdifull info om oppvandringstidspunkt for laks fra ulike bestander. Det er beregnet at selve Tanaelva står for nesten 40 % av det totale potensialet for lakseproduksjon i vassdraget.