Kárášjohka

Karasjohka

Øvre Kárášjohka (foto: Kjell-Magne Johnsen).

Nedslagsfeltet til Kárášjohka og Iešjohka er 5 255 km2 noe som nesten tilsvarer 1/3 av Tanavassdragets totale nedslagsfelt. Kárášjohka og Iešjohka løper sammen ved Skáidegeahči/Ássebákti, ca. 32 km ovenfor Kárášjohkas samløp med Anárjohka. Det meste av den nedre delen av Kárášjohka er stilleflytende, og det er begrenset med gode fiskeplasser her. Både øvre Kárášjohka og Iešjohka er derfor mer populære lakseelver.

Lokale rettighetshavere med garnrett i Karasjok fiskesone  har tidligere kunnet fiske med garnredskaper i Iešjohka og Kárášjohka opp til Bavvtajohkas munning. Øvre grense ble flyttet lenger ned i begge vassdragene gjennom et TF-vedtak foran 2015 sesongen (se kartgrunnlag her).

Tilreisende fiskere har 3 ulike fiskekort å velge mellom dersom de skal fiske i Kárášjohka:

  • Kárášjohka nedenfor Skáidegeahči 
  • Kárášjohka ove nfor Skáidegeahči (inkludert Bavvtajohka)
  • Geaimmejohka

Alle fiskere skal rapportere fangst fra Kárášjohka i henhold til disse fiskesonene (Bavvtajohka er også en egen rapporteringssone). 

Elvebåt på Kárášjohka nedenfor Stuoragorži (foto: Narve S. Johansen).

Store deler av øvre Kárášjohka er kun tilgjengelig fra båt. Etter 1.7 er det også åpne barmarksløyper som letter adgangen til elva. Det er også en grusvei opp til Myrskog, som er ca. 15 km ovenfor Skáidegeahči. Mange lokale fiskere har sine båter liggende her. For ivrige lokale fiskere er det vanlig å benytte to båter på sin ferd opp øvre Kárášjohka. Stuoragorži, eller bare “Gorži” lar seg ikke gjøre å passere i en håndvending. Det er vanlig å la båten ligge på nedsiden av dette strykpartiet, og gå de tre km opp til båt nr to. Fra Stuoragorži er det elvestrekningen opp til Beivassgieddi fjellstue lett tilgjengelig.

Beivašgieddi fjellstue har et oppholdsrom med køyer som står åpent. Her er det muligheter for fiskere å få ei natt innomhus, enten på padletur ned vassdraget, eller på helgetur med båt.  

Beivvašgieddi fjellstue i øvre Kárášjohka (foto: Narve S. Johansen)

Øvre Kárášjohka har ei stor sideelv, Bavvtajohka. Den møter Kárášjohka like over Beivvašgieddi fjellstue. Også Bavvtajohka er mulig å forsere et godt stykke oppover i elvebåt, i alle fall før sommervannføringen slår til for alvor. Ved elva er det både gamle boplasser og forlatte gruver. Bavvtajohka er regnet som lakseførende i 25 km, og har et gytebestandsmål på litt under ett tonn hunnlaks. 

Kárášjohka padles årlig av en del grupper. En bør gjøre seg kjent med en del fosser og stryk, før en legger i vei. Særlig Hulfossen beskrives som skummel. Litt bæring må en belage seg på, forbi blant annet nevnte Hulfossen og Šuorpmogorži. Elva er registrert som lakseførende opp til Lailagorži.

Før en setter avgårde på en slik tur er det særlig viktig å se til at padleutstyret er skikkelig tørt eller desinfisert, slik at en ikke overfører organismer fra andre vassdrag, heriblant den fryktede parasitten Gyrodactylus salaris. Videre er det viktig å skaffe laksefiskekort for den lakseførende strekningen. Over den lakseførende strekningen er det fefos innlandsfiskekort som gjelder. Laks som eventuelt fanges over den lakseførende strekningen skal settes ut.

Geaimmejohka ble for første gang gjort tilgjengelig for tilreisende fiskere ved et eget kort i 2014. Elva er ei typisk smålakselv, og overvåking ved drivtelling i 2013-14 viste at det var stor variasjon i antall fisk i elva de to årene. Den er lakseførende i 10 km, og på denne strekningen er det flere mindre fosser. Det er de øverste 2/3 av den lakseførende strekningen som er regnet som særlig produktiv, og har en del fine fiskeplasser. Strekningen nedstrøms den nederste fossen bidrar trolig i begrenset grad til lakseproduksjon.

Geaimmejohka er omkranset av furu. Nedre del er stilleflytende, og ikke all verden attraktiv for laksefiske (foto: Narve S. Johansen)

Produksjonspotensiale og måloppnåelse

Totalt er gytebestandsmålet for nedre Kárášjohka beregnet å være på 1 046 kg hunnlaks (midtverdi), mens målet for øvre Kárášjohka med sideelver er beregnet å være 6 140 kg hunnlaks. Målet for Iešjohka med sideelver er beregnet til å være 6 072 kg hunnlaks. Den lille sideelva Geaimmejohka som munner ut i nedre Kárášjohka har et gytebestandsmål på 105 kg hunnlaks. Til sammen har dermed Kárášjohka og Iešjohka et gytebestandsmål på 13,3 tonn hunnlaks, om lag 1/4 % av potensialet for lakseproduksjon i Tanavassdraget ligger i disse sideelvene. 

Gytebestandsmålet for Kárášjohka blir vurdert ut i fra rapportert rapportert fangst. Fangsten i Kárášjohka (øvre + nedre del) med sideelver har varier fra 1 543 kg i 2009 til 4 977 kg i 2006 i perioden 2004-2015. I 2010 og 2012 var det sonarovervåking i Kárášjohka, og tallmaterialet fra disse prosjektene er brukt for å estimere beskatningsrate for øvre del av Kárášjohka. Det er beregnet at 1 677 laks passere sonaren i 2010, mens 2012 var en bedre sesong og om lag 2 882 laks passerte sonaren.  

Forskning og overvåkningsgruppa for Tanavassdraget har beregnet at gjennomsnittlig måloppnåelse for Kárášjohka-bestanden siste fire år (2011-14) har vært på 48 %, og altså langt fra på ønske (bærekraftig) nivå.