Status for laksebestandene i Tanavassdraget i 2022

Status for laksebestandene i Tanavassdraget 2022 og gjenoppbyggingsplan

I likhet med 2020 og 2021, har Tanavassdraget i 2022 hatt en veldig lav oppgang av laks, som høyst sannsynlig skyldes ugunstige forhold for laksen i sjøen, ettersom lavt innsig av laks har truffet store deler av Nord-Norges elver.

Statusrapporten viser at laksebestanden i 7 av 8 gode overvåkede elver, de siste 4 årene hatt svært lite innsig av gytefisk ift. hva disse elvene har kapasitet til. Overvåkingen skjer enten ved hjelp av sonar, videoregistrering eller gytefisktelling ved snorkeling.

Allikevel, til tross for et meget lavt innsig av laks, kan man konstatere at stengingen av fisket har hatt en betydelig positiv effekt på noen av de største laksebestandene i Tanavassdraget. Selv om Tanaelva, Kárásjohka og Iešjohka fortsatt har ligget under målet, har disse elvene, i 2021 og 2022, hatt et av de største antall gytefisk på mange år. Dette lover godt når disse laksegenerasjonene kommer tilbake 5-8 år etter at rognen ble lagt i grus. Om et ordinært fiske hadde vært tillatt, hadde situasjonen vært omvendt. Máskejohka har derimot i 2022 hatt sitt laveste registrerte innsig av laks siden 2006. Bestandsutviklingen for Máskejohka reflekterer den kraftig nedgående trend som startet i 2017, som kan observeres i en rekke andre elver i Øst-Finnmark.

Det er spesielt viktig at forskningen fremover retter fokuset på hvilke årsaker som kan forårsake høy dødelighet hos laks i sjøen og iverksette tiltak der det kan gjennomføres. Ugunstig temperatur (klimaendringer?), sykdom (oppdrettsnæring?), manglende næringstilgang (overfiske?) kan være menneskelige årsaker som alene, eller i samspill gjør livet for laksen i sjøen mer ugunstig.

I påvente av bedre tilstand, er vi nødt å være forsiktig med uttaket av laks.

For mer detaljer, kan rapporten om status for laksebestandene i Tanavassdraget leses her: Tana statusrapport 2023

Her er rapporten om gjenoppbyggingsplan for Tanavassdraget