Buođđu – Ny rapport om utviklingen av garnfisket av Aage Solbakk

Aage Solbakk leverte i begynnelsen av april rapport etter prosjektet «Utviklingen av garnfisket i Tanavassdraget med vekt på årene 1984-2015». Prosjektet har vært finansiert av TF.
Foto: Kjell-Magne Johnsen
Renko (foto: Kjell-Magne Johnsen).

Les rapporten her: Luossabivdu njálmmáláš gáldut

Bakgrunnen for arbeidet

Utgangspunktet for rapporten som nå foreligger, var at TF utlyste prosjektmidler i 2013. Solbakk ble tildelt midler for å samle inn data om garnfiske i Tanavassdraget basert på muntlige kilder. Solbakk har reist rundt og intervjuet garnfiskere i det meste av vassdraget. I tillegg til finansieringen fra TF ligger det en betydelig egeninnsats i prosjektet.

Rapporten tar utgangspunkt i en kartlegging av garnfiskeaktiviteten fra 1984. Den gang gjennomførte Fiskerikonsulenten i Finnmark og Vilt og fiskeundersøkelsene på finsk side et felles registreringsprosjekt for å danne et bilde av hvor omfattende garnfisket i vassdraget var.

Registrering av garnbruk sesongen 1984. Kilde: Fylkesmannen i Finnmark: Johnsen 2010.

Laksebreveierne i Tanavassdraget (LBT) utførte i 2010 en oppfølging av 1984-registreringene med registrering i felt i samarbeid med fiskeoppsynet på norsk side. Prosjektet fra 2010 resulterte i rapporten «Registrering av stengsel og stågarn i Tanavassdraget i 2010 og 1984TF har videreført registreringene fra 2010 med årlige registreringer fra felt.

Innsatsen til Solbakk utfyller den årlige registreringsjobben som oppsynet til TF gjør. Der TF-registreringene er basert på en tilfeldig dag i den viktigste delen av sesongen for garnfiskerne, er Solbakk sine registreringer basert på hvor mange som er aktiv i løpet av sesongen.

Det tradisjonelle garnfisket

Innledningsvis tar Solbakk oss med på et tilbakeblikk på tidligere tiders fiske i vassdraget. Særlig ulike former for stengselfiske har svært lange tradisjoner i vassdraget. De eldste skriftlige kildene fra slutten av 1600-tallet forteller at det var faste stengselplasser som gikk i arv fra mann til mann. I eldre tider fantes det også såkalte overstengsel på tvers av elva, et fiske kunne flere bygder samarbeide om. Basert på det rike språket i stengselfisket er det antatt at fisket har en flere tusen år gammel historie.

Solbakk vier plass til å forklare hvordan stengselfisket foregår, med ord og uttrykk fra fisket. Denne delen er basert blant annet på ei bok at Trond Are Anti fra 2015.

Tradisjonell kunnskap og Tanalaksen

Det har vært en diskusjon rundt tradisjonell kunnskap om tanalaksen, og mange har ment at denne typen kunnskap ikke blir tatt på alvor i vurderingen av bestandssituasjonen til laksen i vassdraget. Gjennom Naturmangfoldlovens § 8, 2. ledd har man fått formalisert kravet om at også tradisjonell kunnskap skal legges til grunn for forvaltningen av naturmangfoldet:

«Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.»

Det er utvilsom en stor verdi i den tradisjonelle erfaringsbaserte kunnskapen som er ute blant de aktive fiskerne i vassdraget. Noe av den relevante kunnskapen har Solbakk tilgjengeliggjort gjennom sitt arbeide. Han har spurt om hvor mange som fisker aktivt i de ulike fiskesonene, og hvor stor fiskeinnsats fiskerne legger ned i løpet av en sesong. Han har også spurt om fiskernes erfaringer med utviklingen av bestander til andre arter som blant annet har laks i sin diett.

Utviklingen i garnfisket 1984-2015

Det har vært en dramatisk tilbakegang i fiskeaktiviteten til garnfiskere i vassdraget i 30-års perioden etter 1984. Antall faststående bruk har blitt redusert med om lag 70 %, og reduksjonene har vært større for stengselfisket enn for stågarnsfisket.

Basert på intervjuene, var det 44 stengsler og 67 stågarn i bruk på norsk side i 2015, og 22 stengsler og 67 stågarn i bruk på finsk side. Omkring 80 personer fisket med drivgarn på norsk side, og de fleste av dem var aktiv nedenfor riksgrensen (Polmak).

Utviklingen av garnfisket i Tanavassdraget fra 1984 til 2015, hentet fra rapporten Bođđu – Utviklingen av garnfisket i Tanavassdraget med vekt på perioden 1984-2015.

Mange av fiskerne oppgav at de kun fisket til eget hushold, og at de ikke fisket aktivt over lengre perioder av sesongen. De fleste svarte at laksefisket ikke lengre har en økonomisk betydning i deres hushold. Dette er i sterk kontrast med den betydningen laksefisket hadde for befolkningen tidligere. Laksen har gitt viktige biinntekter for dalens laksefiskere. Utover 1990-tallet ble villaksen som handelsvare skviset ut av billigere oppdrettslaks.

Vurdering av fiskebestandene

Basert på de muntlige kildene konkluderer Solbakk at statusen til laksebestandene i vassdraget er gode med årlige, naturlige svingninger.

Dette er en annen konklusjon enn forsknings- og overvåkingsgruppa har kommet frem til ved å vurdere bestandsnivået til et utvalg av laksebestandene i vassdraget. Hovedkonklusjonene deres er at det er store forskjeller i statusen til ulike bestander i vassdraget, at spesielt en del av storlaksbestandene er på et lavt nivå, og at den årlige totale beskatningen ikke er tilpasset disse laksebestandene. Les rapport fra Fougruppa: 2015 Tana statusrapport (engelsk tekst).

Betydningen av laksepredatorene

Mange av informantene har uttrykt bekymring for at en rekke bestander av arter som spiser laks har økt som følge av at den lokale forvaltningen av bestandene nærmest har opphørt. Der man tidligere gikk ut og beskattet det meste av arter som man visste var laksespisende, har jakttids- og fredningsbestemmelser skapt hindringer i dag. Dessuten er det færre som lever så tett med naturen at de har tid og lyst til å bruke mye tid på denne type aktivitet.

Dette er et tema som også TF har markert sin interesse for ved å sette prosjekt som går på laksepredatorer og lokal kunnskap som høyeste prioritet blant egne prosjekter. Konkret skal man i løpet av sesongen gjøre en kartlegging av dietten til ørret oppe i vassdraget. Det er også planer om en kartlegging av minkbestanden ved 1-2 sideelver til Tanaelva.