Laksetelling Karasjok

I uka som gikk (uke 23) ble det installert en sonar som skal overvåke oppgangen av laks til øvre deler av Kárášjohka ved Bieskkenjarg bru. Det er første gang siden 2012 at det blir gjennomført telling i Kárášjohka. Her kan du lese om planene og formålet med prosjektet.

Overvåking av Tanalaksen i 2017

Fra sesongen 2018 er det lagt opp til at et mer omfattende overvåkingsprogram for å følge opp bestandene av Tanalaks. Overvåkingen i 2017 er først og fremst en oppfølging av de tiltak som har blitt gjennomført de siste årene: Innsamling av fangstdata, skjellprøveinnsamling, videoovervåking av lakseoppgangen til Lákšjohka og Utsjoki, drivtelling av tre mindre finske sideelver og ungfiskregistreringer. I år blir det i tillegg en ny runde med sonarovervåking i øvre del av Kárášjohka.

Bestandsvurdering og utstyrstest

Formålet med årets telling er for det første å kunne gi et bedre estimat på gytebestanden i Kárášjohka. Et hovedmål med prosjektet er også å få testet ut to typer sonar opp mot hverandre. Sonarovervåking vil være en viktig del av overvåkingsprogrammet i årene som kommer, blant annet er det planer for å forsøke telling i selve Tanaelva i 2018. Det er viktig å velge riktig utstyr for oppgaven. I de ukene det forventes at det vil passere mest laks opp Kárášjohka skal det derfor drives overvåking med to typer sonarer.

Fra uke 26 skal de stå to sonarer (Simsonar og Aris) parallelt for å teste de effektiviteten til de to apparatene opp mot hverandre.

To lokaliteter

I første del av sesongen vil sonaren være rigget opp ovenfor brua (2010-lokalitete). Når den verste flommen går tilbake, skal telleren flyttes noen hundre meter nedenfor brua (2012-lokaliteten). Etter planen skal dette skje i uke 26.

Det benyttes to lokaliteter i Bieskkenjárgområdet gjennomsommeren. De første ukene skal sonaren stå like over brua. Sener, antakelig i uke 26 skal apparatet flyttes noen hundre meter nedenfor brua.

Den sene isgangen og flommen skaper utfordringer for oppgangsovervåkingen. Sonaren gir mest nøyaktig resultater når overvåkingsvinduet (tverrsnittet av elva) er relativt begrenset. Lengdemålet til fisken blir mer nøyaktig jo nærmere sonaren fisken er, og med et bredt overvåkingsvindu er det større muligheter for at noe fisk kan passere uten å bli registrert. Sistnevnte er en aktuell problemstilling når bunnstrukturen ikke er jevn, og det skapes «skyggeområder» for sonaren.

– Jo tidligere vannføringen går ned til normal sommervannføring, jo større del av lakseoppgangen vil passere sonaren mens forholdene for tellinge er gode.

Fredningssone rundt aktive telleapparat

TF har vedtatt fredningssoner rund aktive telleapparat; 100 m over og nedenfor apparatet. TF har tatt hensyn til kjente garnplasser, og sonen er 30 m for faststående bruk.

Bestandsvurdering av Iešjohka

TF har jobbet for å få oppgangstelling av laks til Iešjohka, men det er hittil ikke blitt funnet tilfredsstillende lokaliteter for sonarovervåking i nedre del av Iešjohka. Et alternativ som har blitt vurdert er å gjennomføre telling ved Ássebákti, nedenfor samløpet til Kárášjohka og Iešjohka. Da ville man være avhengig av å kjenne til fordelingen mellom laks som skulle til henholdsvis Kárášjohka og Iešjohka. Ved å undersøke genetikken av laks som fanges i øvre deler av Tanaelva og nedre del av Kárášjohka, er det mulig å få et anslag på hvor stor andel av laksen som hører hjemme i de to elvene.

Også når registreringen gjennomføres ved Bieskkanjárg kan man få en bedre vurdering av oppgangen til Iešjohka, ved å sammenligne mengden laks som passerer sonaren og andelen av Iešjohka- og Kárášjohkalaks som fanges  i øvre deler av Tanaelva og nedre del av Kárášjohka.

Årets oppfordring er derfor å ta skjellprøver av all laks som man fanger, og det gjelder særlig for fiskere som fisker i nedre del av Kárášjohka. TF trekker gavekort på 2 500,- blant prøver som kommer inn. Les om skjellprøveprosjektet her.