To lokaliteter
På onsdagen (28.6) ble sonaren ved Bieskkenjárga flyttet fra oversida av brua, til noen hundre meter på nedsida av brua. Samtidig ble det også rigget opp en sonar parallelt med den første. Selv om lokaliteten som har vært i bruk til nå ikke har blitt ansett som ideell, har den vært ansett som det beste alternativet under den høye vannføringen. Noe laks har sannsynligvis passert uten å ha blitt registrert, og noe laks passerte utvilsomt også før sonaren ble rigget opp.

Den nedre lokaliteten er imidlertid beskrevet som særdeles god for denne type overvåking. Bunnen er jevn og fin, og uten grovere stein eller grøfter som ville gi skygger for sonaren. Etter at ledegjerder ble installert, er det om lag 35 meter på tvers av elva. Dette betyr at tellingene nå fremover sannsynlig blir presise; både med tanke på antall fisk og størrelsesfordelingen til fiskene som passerer.

Utstyrstest =dobbeltovervåking
Et hovedmål med prosjektet er å teste to typer sonar opp mot hverandre. Sonarovervåking vil være en viktig del av overvåkingsprogrammet i årene som kommer, blant annet er det planer for å forsøke telling i selve Tanaelva i 2018. Det er viktig å velge riktig utstyr for oppgaven. Finsk Naturressursinstitutt (Luke) har rigget opp sin amerikanskproduserte Aris sonar, mens personell fra det finske firmaet Simsonar drifter sin egenproduserte sonar.

Oppgangen
En del av materialet er gjennomgått, men tallmaterialet er ikke klart. Karene fra Luke har imidlertid registrert opp til 30 laks på de beste dagene i første del av sesongen. Det som kan bemerkes er at det har vært en sein utgang av laksestøing i år. Dette viser blant annet observasjonene fra videotellinga i Utsjoki.