Tanamunningen naturreservat

Tanamunningen er det største elvedeltaet i Norge som ikke er påvirket av større inngrep. Området er vernet som naturreservat (1991). Område har stor næringsproduksjon, og er viktig område blant annet som myte-(fjærfellings-) område og overvintringsområde for ender, og som rasteplass for trekkfugler.

Hele «munningssonen» (Langnes-Tanamunningen) ligger innenfor reservatet. Til tross for status som reservat, er det fri ferdsel under fiske her. I forvaltningsplanen for reservatet heter det blant annet at vernebestemmelsene er ikke til hinder for ferdsel med motorbåt i reservatet.

Fisket i munningen

Fisket er rettet mot sjøørreten, eller komsa som den kalles lokalt (samisk: guvžá). Dette gjenspeiles i blant annet i fiskeregler og sesonglengde. Fisket åpner 23. juni og avsluttes først 31. august nedenfor Langnes. Fisket er dessuten åpent hele uka.

Fisket foregår både fra båt og fra land. I elveområdet er man avhengig av å ha en lokal «roer» i båten, og båten skal være merket i henhold til båtforskrifta for Tanavassdraget. Nedenfor langnes er det for øvrig tillatt å dorge med motor. Fisket fra båt er som regel mer effektivt enn fiske fra strand. Når forholdene er gode kan man oppleve å fylle fiskekassen med stor og feit ørret. Lokale fiskere fortøyer gjerne båtene sine ved Kaldbakknes, Gullholmen eller ved Kjosen, og det er båtutsett på Kaldbakknes.

De er mulig å gjøre gode sjøørretfangster fra strand også, når forholdene er riktige. Det er lett tilgjengelige fiskeplasser på vestsiden av elva, på Kaldbakknes, ved Gullholmen eller ute på Grønneset.

Fiskesonen Tanamunningen – Langnes

Fiskesonen avgrenses av en rett linje fra Langnes og på tvers av Tanaelva i øvre del og grense mellom sjø og elv i nedre del. Tana kommune vedtok ny grense mellom sjø og elv høsten 2014, og endringen gjør at hele estuariet (deltaområdet) inngår som en del av forvaltningsområde for elva. Nå er Sandbukta på vestsiden av munningen inkludert i elveområdet. Grensa er merket med tre hvite stolper på vestsida som danner en siktelinje på tvers av munningen.

For å fiske i munningssonen må tilreisende fiskere ha døgnkort for Tanamunningen (250,- pr. døgn) eller periodekort for Tanamunningen/sjøørretsonen (1500,- inntil 7 døgn, 2500,- over 10 døgn). For lokale fiskere holder det å ha sesongkort for hele vassdraget, eller lakseførende deler av Tanavassdraget i Tana kommune.

Fiskereglene oppsummert

• Lokale fiskere kan fiske fra båt dersom båten er registrert i båtregisteret for Tanavassdraget, og merket deretter.
• Tilreisende fiskere kan fiske fra båt når de er i følge med en «lokal roer,» og fisker fra en båt som er registrert i båtregisteret og er skiltet deretter. Roeren må også ha løst fiskekort.
• Det er tillatt å dorge med motoren i gang (eneste sted i vassdraget).
• Både lokale og tilreisende fiskere kan fiske med flue, flue og dupp, sluk, wobbler og mark.
• Sesongen varer fra 23.6 – 15.9. Det er ikke ukefredning som i resten av vassdraget.
• Fiskedøgnet starter kl 18.00 som i resten av vassdraget.
• Laks og sjøørret mindre enn 30 cm må settes ut.
• Sjørøya er fredet, og må settes ut.

Historiske tilbakeblikk

I nedre del av Tanaelva ble det vedtatt årsfredning for laks og sjøørret fra 25. juli i 1938. Årsfredninga gikk utilsiktet også for komsefisket med stang. Det eneste unntaket var for kastenotfiske etter sjøørret som var tillatt nedfor Gullholmen i august måned.

Den 9. april 1940, samme dag som krigen brøt ut i Sør-Norge, vedtok herredstyret i Tana en henstilling om å få utsatt fredningstida for sjøørret i nedre del av Tana-elva til 1. september «av omsyn til matspørsmålet». Dette viser at sjøørret ble sett på som en viktig matressurs. Laks ble fisket for å selge, mens sjøørret ble brukt i egen husholdning. Søknaden ble avslått av landbruksdepartemente mens det var på flukt i Nord-Norge i juni 1940. Det var nemlig ikke hjemmel til å gjøre et slikt unntak fra reglene uten forhandling med Finland.

Først i 1953 ble sesongavslutningen for de nedre fiskesonene flyttet til 31. august. Notfisket nedenfor Gullholmen ble samtidig ikke forlenget.

Forrige gang grense sjø-elv ble endret var i 1990. Grensa ble flyttet noe utover da også, og lokale fiskere var bekymret for at dette ville gå ut over det etablerte dorgefisket de hadde i ved Grønneset, i det som da var utenfor elveområdet. Fisket ble beskrevet som følger:

Fisket foregår i en avgrenset periode på døgnet, siden sjøørreten vandrer opp og ned i elva i forhold til flo og fjære. Ørreten vandrer forbi Grønneset fra det begynner å flø til det har flødd ca. 2 timer. Ved halvfalt sjø vender fisken tilbake til sjøen. Returvandringen til sjøen er relativt hurtig, og ørreten antas å bruke 0,5 time fra Birkestrand og ned til sjøen. Vandringene flytter seg lenger opp i elva utover sesongen, og returvandringen til sjøen avtar. Fra 1. juli vandrer ørreten helt opp til Birkestrand. Fra august har ørreten sin nedre sone fra om lag Kaldbakknes og oppover til Rødberget og videre. Fra 15. august er gjennomsnittsstørrelsen på ørreten i området Gullholmen-Langnes 300-500 g.

Fisketiden er betydelig endret for munningssonen de seneste årene. Frem til og med 2016 åpnet fisket først 15. juli. Det var viktig for TF å få flyttet starten til 23. juni, som var åpningsdatoen frem til og med 1979. Da var det tradisjon med St. Hans feiring og åpning av sjøørretfiske.

Fiskeressurser i Tanamunnigen

Det er altså først og fremst sjøørreten som er en viktig fiskeressurs i Tanamunningen. En stor del av fisket etter sjøørret i vassdraget foregår i munnigen. Ørreten overvintrer i vassdraget, men det er ørret til stede i sjøen i alle fall fra månedsskiftet mai/juni. Oppvandringen til vassdraget settes i gang midtveis i juli, men det er ørret å få ut sesongen.

Stor ørret er har lys kjøttfarge etter å ha spist mye bakkesil (Ammodytes marinus). Ørret opp til et kg kan gjerne ha en viss rødfarge i kjøttet.

Les mer om sjøørretbestanden i Tanavassdraget her.

Sjørøya har tidligere vært en viktig fiskeressurs i munningsområdet. Det heter seg at de store røyefangstene først ble tatt når den første frosten var kommet, altså etter at dagens fiskesesong er over. Det er nå sjeldent at det fanges sjørøye i vassdraget, og det er tvilsomt om det finnes en egen sjørøyebestand nå. Vi ber alle fiskere om å sette ut eventuell røye som blir fanget.

Det fanges av og til sik i Tanamunningen, og dette er fisk som beiter i munningsområdet og i Leirpollen på sommeren. Vi ber fiskerne å melde ifra om fangst av sik.

Sjøørretfiske utenfor elveområde

Vi kjenner ikke til detaljer om sjøoppholdet til sjøørreten i Tanavassdraget. Ettersom bakkesilen er en viktig matressurs er det antatt at ørreten ikke gjør lange vandringer ut over fjorden. Sjølaksefiskerne får for eksempel ganske sjeldent mye ørret. Det er imidlertid mulig å gjøre gode fangsten i Leirpollen inn mot Austertana, og det samme vestover i den indre delen av Tanafjorden.

Fisket i sjøen er fritt, men TF ønsker å få melding om fangst av ørret også fra fjorden. Da må det fremgå tydelig at det er snakk om fangst fra fjorden. Lokale fiskere kan oppgi fangsten på sesongkortet, men vi har ikke noen digital løsning tilreisende fiskere. Bruk derfor gjerne sjøørretskjemaet vårt: Sjøørretskjema

Miljødirektoratet lanserte for øvrig en nettløsning for stangfangst av laks, sjøørret og sjørøye i sjøen sommeren 2019.

Les nyhetssak på Miljødirektoratets side.