Minkprosjektet

TF har utlovet en dusør på 700,- for hver mink som fanges ved lakseførende deler av Tanavassdraget og leveres til TF. Det er også mulig å låne feller av TF. Her finner du mer informasjon om minken og prosjektet

Minken i norsk natur

Minken (Neovison vison) er en amerikansk art som er innført til via pelsoppdrett rundt 1927, og den har vært å finne i den norske faunaen siden på grunn av rømminger og egenspredning. I løpet  1950- og 1960-tallet hadde den koloniser det meste av landet, og fra 1980-tallet har utbredelsen i store trekk vært uforandret.

Minken er nært knyttet til vann, og det meste av føden av fisk. Dette gjelder både for mink som holder til langs kysten og i elver og vann i innlandet. Det er imidlertid sesongvariasjoner alt etter tilbudet av andre byttedyr som for eksempel fugl, fugleegg, gnagere osv.

Minken vil kunne ta fisk av ulike størrelser. Undersøkelser fra Storbritannia viser at minken prefererer relativt liten til mellomstor fisk. En undersøkelse viste at 72 % var mindre enn 12 cm, 25 % var mellom 12 og 25 cm og 3 % var over 25 cm. I en annen undersøkelse var gjennomsnittsstørrelsen til ørret som ble funnet ved dagleie til mink ca. 20 cm.

Paringstida i Norge er fra slutten av februar til begynnelsen av april, og for Tanavassdraget er det trolig i siste delen av denne perioden. Hannminken forsvarer normalt et territorium ovenfor inntrengere, men i paringstida forlater hannen territoriet og streifer vidt omkring på leiting etter hunner. Når parringen er over drar han videre for å finne nye hunner. Territoriene til hannene er vanligvis store og kan inneholde ett eller flere hunndyrterritorier. Territorialgrenser markeres med minkens analkjertel.

Et kull er som regel på 4-5 unger, og ungene begynner å streife omkring på ettersommeren.

Selv om ingen arter jakter spesielt på mink, er både rovpattedyr og rovfugl potensielle fiender. Mye tyder dessuten på at oter utkonkurrerer mink når de lever i samme område.

Minken er kategorisert som en innført art med svært høy risiko i den norske fremmedartslista. Den har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt. Den har stor negativ effekt på en rekke arter. Det legges ressurser i uttak av mink i fuglereservater rundt om i landet.

Les mer om minken på artsdatabanken (ekstern lenke).

Mink ved Tanavassdraget

Minken er til stede i det meste av Tanavassdraget, og tettheten av mink varierer sikkert mye mellom ulike sideelver, ut fra tilgang på mat, høvelige jaktområder og tilgang på potensielle hi. Kanskje begrenser også oteren minkens utbredelse/tetthet.

I 2016 ble det gjennomført en taksering av vårbestanden av mink langs den 13,7 km lange Lákšjohka uten sideelver. Takseringen ble gjennomført med en spesialtrent hund som markerte på lukt. Den markerte for mink på 6 lokaliteter. Bare en gang var man i direkte kontakt med mink.

Den finske spetsen Janka er på sporet etter mink, men i blokkmarka langs Bogejohka var det ikke greit å få has på mink (foto: TF).

Undersøkelsen ble gjennomført på slutten av mai, og det var en tidlig vår i 2016. På denne tiden av året er brunsten forbi, og hannene har sluttet å vandre. Tispene har trolig fått valper og oppholder seg på et lite område.

Bare den ene siden av elva ble sjekket. Minkene bruker som regel begge sidene av elva. Man kan imidlertid ikke utelukke at grensen mellom to revirer kan gå i elva, og at minkene bruker hver sin side. Det kan derfor være at man underestimerer litt ved å bare telle den ene siden av elva. Legger man til noen mink for å kompensere for bare å ha undersøkt en side av elva, i tillegg til at man kanskje har oversett mink vil 6 mink være et minimumstall og 8 være et maksimumstall. Dette gir ca. 2 km mellom hver mink; omentrent tilsvarende med undersøkelser fra de britiske øyer.

Registrering av mink ved sideelva Lákšjohka under takseringen våren 2016.

Man regner 4-5 unger pr kull hos villmink. Omtrent halvparten av minkene er tisper, dvs at 6-8 mink om våren vil være omtrent 20-25 mink på høsten når valpene sprer seg. For Lákšjohka sin del er det trolig tilsvarende tetthet for mink i sideelvene Deavkkehan- og Gurtejohka.

Kan predasjon fra mink ha effekt på lakseproduksjonen?

Dersom minken kun spiser fisk vil en hann ta om lag 60 kg, og en tispene 40 kg fisk pr år. For Lákšjohka hvor det er ca. 3 hanner og 3 tisper til stede hele året, samt ca. 7 hanner og 7 tisper til stede ca halve året vil uttaket av fisk være i størrelsesorden 650 kg. Undersøkelser av fiskediett til mink viser at de kan foretrekker fisk som er om lag på størrelse til stor lakseparr og smolt. Avhengig av hvilke arter som er tilstede, og som minken foretrekker, kan predasjon fra mink ha negative konsekvenser for lakseproduksjonen.

Studier fra små elver og bekker indikerer at predasjon fra mink kan være en viktig årsak til dødelighet blant ørret og lakseparr. Effektiviteten ved predasjonen varierer sannsynligvis med størrelsen og utformingen av elva, samt tettheten av fisk. De mange sidebekkene til Tanaelva er viktig habitat for ungfisk av laks.

Oppdragsrapport taksering Lákšjohka 2016

Prosjektet

Bakgrunnen for dusørordningen er de avsatte midlene på statsbudsjettet for 2018. Prosjektet skulle ha som mål å øke kunnskapen om predatorers påvirkning på laksebestandene i Tanavassdraget. En del av midlene ble øremerket til uttak av mink i regi av TF, og disse midlene er fordelt på dusørordningen, innkjøp av feller, arrangement som fellefangekurs, og prosjektledelse.

Dusørordning

Fra høsten 2018 og frem til jul 2019 ble det meldt inn fangst av 32 mink i dusørordningen. Samtlige var fanget ved små sideelver til Tanaelva på strekningen Rustefjelma – Laksjok, og flertallet var fanget på høsten, fra september til november. Det er kjent at det er fanget noen flere mink i perioden, inkludert en mink som ble skutt i Karasjok.

Fangsttidspunkt for mink som er levert inn ved dusørordningen i 2018-2019.

For at en jeger skal få premie for fangsten er det flere kriterier som må godkjennes; man må ha betalt jegeravgift til staten, betale jaktkort eller ha tillatelse fra grunneier, og jakten må foregå langs lakseførende strekning på norsk side av Tanavassdraget. Minken må også merkes med følgende informasjon om fangsten

  • fangststed (helst GPS koordinater).
  • fangsttidspunkt
  • Redskap (felletype eller jakt med våpen)

Det er kun skrotten som skal leveres inn. Ta gjerne vare på skinnet! Målet er å gå gjennom mageinnholdet til minken.

Utlånsordning

TF har altså kjøpt inn feller av typen trapper 90, og låner disse ut til jegere/fangstfolk sammen med en gjennomgangskasse med tre rom, eller eventuelt en mindre aluminiumskasse.

Trapper 90 er ei svært kraftig felle som spiser småfingre hvis man er uforsiktig. Det er også ei effektiv felle som er foretrukket av blant annet SNO. Kom innom for en demonstrasjon!

TF låner ut trapper 90 feller med tilhørende gjennomgangsfeller, eller aluminiumsboks.

Lokale fangstfolk i Tana har så langt hatt vel så god fangst med conibear feller.

Tips til fangst (fritt etter SNO)

Plasseringen i terrenget er viktig. Så langt er flest mink fanget ved små sideelver/bekker. Fella bør stå slik at minken treffer på sine vandringsveier. Den beste plasseringen er der en kan bruke fella til å helt stenge av punkter i terrenget som minken passerer (f.eks bru-kar, mellom store steiner etc). En kan med fordel bygge ledegjerder og hindringer i tillegg til selve fella. Da vil det være naturlig for minken å gå inn i, eller gjennom, fella. Minken er selv et byttedyr og søker skjul når den farter rundt. Derfor vil ei felle, eller inngangen til ei felle, plassert under vegetasjon eller under en stein ofte fange bedre enn ei felle som står helt åpent.

Det er størst sjanse å få mink på ettersommeren og utover høsten når ungminkene har forlatt foreldrene. Under tilfrysningen av elvene stiger gjerne vannstanden betydelig. Er fella satt for nært elvebredden vil den kunne fryse fast og i verste fall være tapt.

Kanskje kan perioden fra februar til begynnelsen av april være en god perioden, da det er paringstid, og hannen streifer rundt på jakt etter tipser. Uttak av individ på våren er i alle fall mer effektivt for å redusere bestanden ettersom det er høy dødelighet, særlig blant ungdyrene, på vinteren.

Aktuelt åte i fellene er blant annet fisk og luktstoffer. Dersom man benytter fisk må den være fra vassdraget. Den bør i alle fall være frosset i forkant for å hindre spredning av parasitter.

Ved et storskala prosjekt fra Hebridene fant man at luktstoffer er det mest effektive for fangst av mink. Det er mulig å kjøpe luktstoff, og man kan skjære ut analkjertelen på mink som allerede er fanget. Legg sigarettfilter i en beholder sammen med f.eks sigarettfilter. Filterne legges inni fella.

Følg gjerne facebooksiden «trapper 90» for tips og triks om fellesett.