Tanalaksen

Tanavassdraget er kjent for den store laksebestanden. Siden 1970-tallet er det gjennomført omfattende forsking på tanalaksen. Her presenterer vi et sammendrag av kunnskapen om laksen.

Utbredelse og bestandskompleks

Bakgrunnen for det store potensiale for lakseproduksjon i Tanavassdraget er det enorme elveområdet som er tilgjengelig for anadrom fisk. Basert på intervjuer av fiskere kjenner vi til at om lag 1 200 km elv er tilgjengelig for laks.

Historisk utbredelse av laksen i Tanavassdraget basert på intervju av fiskere. Kilde: Eero Niemäle i Status of the river tana salmon population, 2012.

Laksen gyter i alle sideelver av betydning, og generelt kan man si at hver sideelv har en egen laksebestand. Genetikken til bestandene er studert, og det er konkludert med at det er om lag 30 unike bestander i vassdraget. Genetiske forskjeller mellom flere av bestander er ofte større enn mellom bestandene i elver på kysten.

Allerede fra gammelt av var det kjent at det var ulike laksebestander i vassdraget. Lokale fiskere kan se forskjell mellom slank sideelvlaks, og kraftigere laks som hører hjemme i Tanaelva, eller store tilløpselver.

Et nøyaktig antall bestander i vassdraget er så langt ikke oppgitt. Det kommer an på hvor store genetiske forskjeller som skal til for å definere egne bestander. Det er for eksempel liten genetisk forskjell mellom bestander i de små sideelvene til øvre del av Tanaelva (Báisjohka, Nilijohka og Akujohka). Selve Tanaelva har en, eller tre ulike bestander avhengig av hvor man setter grensen. Det er kartlagt en såkalt genetisk base-line for tanabestandene. Nå blir denne revidert men en ny metodikk (SNP/snip). Dette vil gi en økt kunnskap om bestandskomplekset «tanalaksen».

Bestandkomplekset til Tanavassdraget basert på genetisk materiale hentet fra lakseparr i ulike deler av vassdraget (figuren er fra J.-P. Vähä, Universitetet i Turku).

Oppvekstområder og smoltalder

Laksen gyter på rennende vann, og er avhengig av å grave eggene ned i bunnsubstratet. Den foretrekker å gyte på bunn med knyttnevestor stein, siden det vil være god vanngjennomstrømning nedover i substratet, og eggene vil få god oksygentilgang.

Årsyngelen kommer opp av elvegrusen i løpet av juni måned, og sprer seg noe nedstrøms den første sommeren. Lakseparren (ungfisken) tilbringer mellom 2-8 år i Tanavassdraget før de smoltifiserer og vandrer ut til havet. Den vanligste smoltalderen i Tana er 4 år, etterfulgt av 3 og 5 år. Lakseparren blir mer mobil etter hver som de vokser til, og de kan da ta i bruk sekundære habitat som små sidebekker og strandsonen i innsjøer.

Lakseparr som vandrer opp og tilbringer mye tid i sidebekker til Tanaelva opplever økt vekst til tross for at vanntemperaturen i disse bekkene er lavere enn i Tanaelva. Den økte veksten skyldes økt nærligstilgang  både fra bunndyrfaunaen i bekken og fra drift, f.eks insekter som faller fra overhengende trær. En prioritert oppgave er å utbedre menneskeskapte vandringshinder i småbekkene.

Strandsonen til innsjøer kan være gode sekundære habitat, men det er ikke nødvendigvis tilfelle i innsjøene i Tanavassdraget. Det er komplekse fiskesamfunn i innsjøene, og konkurranse fra andre arter, samt predasjonsrisiko fra f.eks gjedde gjør at strandsonen i en del innsjøer ikke er attraktive. Det er dokumentert lakseparr i innsjøene til Utsjoki. Da vi gjorde et prøvefiske i en del norske innsjøer (Máskejávre, Vuoksjávre og Máskeluobbal i Máskejohka, Stuorrajávre oi Váljohka og Šuoššjávri i Iešjohka) klarte vi ikke å påvise lakseparr i strandsonen. Det er jevnt over lenger unna gyteområder i disse innsjøene enn det som er tilfelle i Utsjoki. Dessuten er det noe begrenset tilgang på skjul i strandsonene.

Smoltutvandring

Laksesmolten er som regel mellom 14-17 cm når den vandrer ut Tanaelva. Smoltutvandringen er studert ved blant annet videoovervåkingen i Utsjoki. Generelt kan vi si at smolten vandrer ut i løpet av juni og juli. Tidspunktet for smoltutvandringen styres i hovedsak av vanntemperaturen. Toppen av utvandringen kan være relativt konsentrert i tid, og varierer fra midt i juni og frem til midt i juli.

Smoltutvandringen, ned elva, og ut Tanafjorden, er en farlig øvelse for en laksesmolt. I løpet av første del av predatorprosjektet (2018-2019) ble dietten til gjedde og ørret i Tanavassdraget dokumentert. Laksesmolt er en viktig del av føden til gjedda, særlig i de øvre tilløpselvene (Kárášjohka/Iešjohka). Også sjøørreten som står oppe i vassdraget forsyner seg av smolten på vandring.

Det kan oppholde seg noen tusen laksender i munningsområdet under smoltutvandringen, men laksesmolten er ikke et viktig bytte. Det er de heller ikke for sjøørret i munningen, eller for marin fisk. Undersøkelser fra begynnelsen av 2000-tallet viste nemlig at det er bakkesilen som er hovedføden for disse potensielle smoltpredatorene i Tanamunningen. For øvrig var også lodda et viktig bytte.

Diversitet i livshistorie

 

Innsig og oppvandring

Ankommer kysten når, ytre kyst (Kolarctic), Tanafjorden

Islaks, størst laks først – mønster.

forskjeller mellom ulike bestander

Hvor raskt skjer oppvandringen?

 

Alderssammensetning og mangfold

Smålaksen er mest tallrik

Forkskjeller mellom bestander

Utvikling, færre stor førstegangsgytere

Flergangsgytende laks. Hvem hva hvor, hvilke er vanligste, hva avgjør mengden av ps

Diversitet

Gjellfisk, Alta, Kvitsjøbestander

Potensiale for lakseproduksjon

Produksjonspotensialet til tanalaksen beskrives i gytebestandsmålet (gbm) for vassdraget; hvor mange rognkort/kg hunnlaks må til for å være sikker på at vassdraget tar ut potensialet sitt. Gytebestandsmålet ble sist revidert i 2014, og er presentert i en egen rapport. Det er oppgitt som et intervall, men for enkelhet brukes ofte midtintervallet; ca 105 millioner rognkort og tilsvarende 52 tonn hunnfisk. Ifølge disse beregningen ligger vel 40 % av potensialet i selve Tanaelva, vel 40 % i de de store tilløpselvene (Anárjohka, Kárásjohka og Iesjohka), og resterende ca 18 % i de øvrige sideelvene.

Det er naturlig store svingninger i en bestand, og dette kan vi illustrere med smoltutvandring fra Utsjoki. Det er registrert alt fra xx til xx smolt ut i løpet av en sesong. Det er kjent at for sjøoverlevelsen kan variere fra 5 til kanskje 20 %, noe som vil bety at antall laks tilbake kan variere mellom xx og xx individ fra denne smoltårgangen.

Hvis vi oversetter eksemplet til Tanamålestokk…

Status for laksebestandene

Overvåkings og forskningsgruppa for Tanavassdraget gir årlig ut en bestandsvurdering for Tanalaksen. Her settes gytebestandens størrelse opp mot gytebestandsmålet. Vurderingen gjøres ikke av samtlige bestander, men opp mot vassdraget som helhet, Tanaelva og 14 sideelver/sideelvkomplekser. Vassdraget som helhet mangler betydelig med gytelaks, og det er særlig de tre store tilløpeselvene, samt selve Tanaelva og sideelva Láksjohka som mangler mye gytefisk. Statusen for de øvrige bestandene varierer betydelig, og de finske sideelvene Utsjoki med sideelver og Vetsijoki må nevnes med positivt fortegn. Historien for Utsjoki er likevel ikke rosenrød, siden det først og fremst sideelvene Kevo- og Tsartejoki som skiller seg ut i positiv retning.

Beskatningen av tanalaksen