Livssyklus
Pukkellaksen er en stillehavslaks som har en toårig livssyklus. Yngelen som klekker på våren er tilpasset et liv i sjøvann, og den lar seg drive ut til sjøen. Etter to år til havs returnerer de nå voksne laksene til sin hjemlige elv for å gyte. Til forskjell fra vår atlantiske laks, dør all pukkellaks etter gyting. I og med at den har toårssyklus, vil det i hver enkelt elv være to adskilte laksebestander, en bestand som gyter i partallsår og en bestand som gyter i oddetallsår.
Les om pukkellaksen på Artsdatabankens faktaark.
Havbeite – storstilt russisk utsettingsprogram
Pukkellaks som fanges i norske farvann er resultat av et storstilt etableringsprogram i russiske lakseelver. Etter at etableringen av en annen art av stillehavslaks (chum salmon) mislyktes, begynte etableringen av pukkellaksen midt på 1950-tallet. Frem til 1980 var «donorbestanden» fra sørlige deler av Sahkalin-halvøya. Fra midt på 1980-tallet til 2001 har donorbestanden vært fra den mer nordlig elva; Ola. I dag er det etablerte bestander i elver både på nordlige del av Kolahalvøya og i elver som munner ut i Kvitsjøen. Det er indikasjoner på at pukkellaksen kan ha etablert seg også i enkelte elver i Øst-Finnmark. Målet med utsettingsprogrammet var å ta i bruk noe som ble sett på som en uutnyttet nisje i elvene i det vestlige Russland, for å øke utbytte fra fiske til havs.
Pukkellaks i Tanavassdraget
Siden 1960-tallet har Pukkellaksen/russerlaksen vært et mer eller mindre fast innslag i fangstene i Tanavassdraget så vel som i andre elver i Øst-Finnmark. Enkelte år har det blitt fanget mye pukkellaks, andre år lite. I 1973 ble det som eksempel meldt om observasjoner av store mengder pukkellaks nedenfor Iešjokgoži ifølge fiskerikonsulenten i Finnmark (Bjerknes 1978).
Siden 2004 har det årlig blitt rapportert om fangst av alt fra 1 til 126 individer på norsk side av vassdraget. Fangst av pukkellaksen er for øvrig obligatorisk å rapportere på samme måte som fangst av laks, sjøørret, sjørøye og oppdrettslaks.
Mye av kunnskapen om pukkellaksen i Barenstregionen er for øvrig samlet en rapport i Fylkesmannens rapportserie i 2016, hvor Eero Niemelä er førsteforfatter.
Mye pukkellaks i 2017?
Det skal være observert mye pukkelaks i norske elver i år, og det er meldt om fangst helt ned til Trøndelag. Nylig er det også observert pukkellaks i Irland og Storbritannia.
I tillegg til å rapportere om fangsten av pukkellaks er det interessant å få inn skjellprøver. Bruk i så fall de ordinære skjellprøveposene og fyll inn info om sted, dato, lengde og eventuelt vekt. Legg gjerne inn bilde ved fangstregistreringa på nett.
Kjennetegn
Både hunnen og hannen har hvit underside, grå-grønlige sider og relativt store, svarte ovale flekker på rygg, sider og hale. Små skjell er karakteristisk for pukkellaks. Hannen utvikler en pukkel på ryggen og forlengede kjever når gytinga nærmer seg og er lett kjennbar. En nygått hunn er sølvblank og kan forveksles med ei sjørøye. De markerte flekkene på sporen er imidlertid karakteristisk.
En trussel mot våre bestander av anadrom fisk?
Livssyklusen til pukkellaksen overlapper i liten grad med livssyklusen til våre stedegne laksefisker. Den benytter ikke elva som oppvekstområde, og det er lite trolig at den er en næringskonkurrent eller predator på laksefisk i elva. Det kan være noe konkurranse om de beste gyteområdene, men laksen vår gyter generelt senere enn pukkellaksen. Soppinfeksjon på død pukkellaks vil kunne øke smittepresset på stedegen fisk. Til havs kan store mengder pukkellaks utgjøre en betydelig konkurrent til vill fisk, men dette er et uutforsket område.