Gytefisktelling i sideelver

Gytefisktelling gjennomføres årlig i et utvalg av Tanaelvas sideelver i begynnelsen av september. På finsk side er de samme elvene fulgt opp siden 2003. På norsk side har TF gjennomført registreringer av ulike elver de siste årene.

Drivtelling i finske sideelver

Finske forskere har overvåket laksebestanden i 2-4 små, finske sideelver ved hjelp av drivtelling fra 2003. Dette er utpregede smålakselver med et lite innslag av mellomlaks. Lengst tidsserie har de fra Akujoki og øvre Polmakelv. De har også fulgt opp Nilijoki oh Kaldasjoki (Polmak) periodevis.

Antall laks registrert i de finske sideelvene Øvre Polmakelv, Akujoki og Nilijoki registrert under de årlige drivtellingene i perioden 2002-2019.

Registreringene gjennomføres ved at en eller flere personer utstyrt med våt/tørrdrakt og snorkel driver med strømmen mens de registrerer all større fisk som står på elvene. Fordelen med metoden er at man kan få god oversikt over bestanden med relativt liten innsats; en lang dag i felt for 2-3 personer. For at det skal være vred innsatsen, må man likevel vite at metoden gir pålitelige resultater. På finsk side har man gått vitenskapelig til verks for å teste hvor treffsikker metoden er. En forutsetning for gode resultater i denne typen elver, er god sikt, erfarne drivtellere, og at det meste av laksen oppholder seg i kulper i stede for i til dels grunne stryk. Dårlig sikt kan til en viss grad kompenseres med flere personer i elva.

Begynnelsen av september har vist seg å være den beste perioden å gjennomføre registreringene i de små sideelvene. Da er ikke gytingen skikkelig i gang, og det meste av laksen oppholder seg fortsatt i kulper.

Det finnes for øvrig en egen norsk standard for visuell registrering av sjøvandrende laksefisk i vassdrag som setter krav til hvordan planleggingen og gjennomføringen av en drivtelling skal være.

Liten hannlaks observert under drivtelling (foto: TF).

Drivtelling i norske sideelver

På norsk side av Tanavassdraget finnes det ikke lange tidsserier fra drivtelling av gytefisk. TF har imidlertid gjennomført en rekke tellinger i ulike sideelver. Man var i første omgang på jakt etter indikatorbestander som kunne følges opp årlig på samme måte som de finske sideelvene. Det ble vurdert elver i øvre deler av vassdraget; Geaimmejohka, Iškurrasjohka og sideelver til Iešjohka. Sikten var for dårlig i disse, og det var kun i Geaimmejohka det ble registrert noe særlig med laks. Også elver i nedre del av vassdraget ble vurdert; både Sommerelva og Dunkrattelva som er sideelver til Máskejohka.

Både øvre del av Sommerelva og Baišjohka er fulgt opp over flere år. Baišjohka har uvanlig god sikt til å være i Tanavassdraget, men den munner ut  samme området som Nilijohka, og har en lignende bestand. Sommerelva har dårligere sikt, og dessuten noen få store kulper som gjør at det burde vært tre tellere i elva.

Tellinger har gitt ny eller oppdatert kunnskap om bestander i en rekke av elvene. De har vært med på å korrigere bestandsvurderinga i Váljohka, vist at det i gode smålakseår kan være bra med laks i f. eks Geaimmejohka. På den andre siden kan Luovvtejohka, Sávvkadasjohka og kanskje Iškurrasjohka først og fremst karakteriseres som sjøørretelver. Og går sjøørreten opp i småelvene Harrelva og Levvsejohka? Vi klarte ikke å dokumentere det i 2015 i alle fall.

Det gjennomført registreringer i følgende sideelver:

  • Geaimmejohka
  • Iškurrasjohka
  • Sideelver til Iešjohka
  • Leavvajohka/Levajok
  • Lákšjohka
  • Máskejohka
  • Sommerelva og Dunkrattelva
  • Váljohka og sideelva Ástejohka
  • Luovvtejohka/Luftjok
  • Savvkadasjohka
  • Harrelv
  • Levvsejohka

Oppsummeringsrapporter:

Rapport 2015-05 Drivtelling

Rapport 2015-02 Drivtelling

Drivtelling i Tanavassdraget (foto: Tonje Halvari)