Oppgangsregistrering av sideelver

Det er gjennomført oppgangsregistrering til Tanaelvas sideelver siden 2002, da lakseoppgangen til Utsjoki ble registrert for første gang. Her finner du oppdatert tallmateriale fra overvåkingen.

Video og sonarovervåking

Målet med oppgangsovervåkingen har vært å kunne beregne hvor mye laks som vandrer opp i de ulike delen av Tanavassdraget. Videoregistreringen ble testet for første gang i 2002 i den finske sideelva Utsjoki. Hele 8 kameraer skal til for å dekke hele tverrsnittet av denne sideelva. Videoovervåkingen har foregått hvert år siden, og de fleste årene har metodikken produsert pålitelige registreringer av både antall laks som vandrer opp, og antall smolt som vandrer ut. Fordelen med bruk av video er at det er mulig å skille på art, men man er avhengig av tilstrekkelig med sikt.

Den andre elva som er fulgt opp med videoovervåking over mange år er den norske sideelva Lákšjohka. Tverrsnittet av elva er smalere, og fire kamera har vært tilstrekkelig for å få oversikt over oppgangen siden 2009. Også oppgangen til sideelva Váljohka er undersøkt med video (2015), da 741 laks ble registrert opp mellom 10.6 og 20.8.

Første gang det ble gjennomført en fullskala oppgangstelling med sonar (ekkolodd) i Tanavassdraget, var i 2010 og sonaren ble plassert ved Beskkejárg i Kárášjohka. En tidligere metodikk var allerede testet i Tanaelva (Polmak) i 199x, men…

I løpet av det siste tiåret har oppgangen til Kárášjohka blitt overvåket med sonar i 2010, 2012, 2017-2019, Vetsijoki i 2016, Anárjohka i 2018-2019, Tanaelva (Polmak) i 2018-2019, og Iešjohka i 2019. Fordelen med sonaren er at fisken registreres opp til tross for dårlig sikt. Det er en rekke momenter som må være på plass for at sonarregistreringen skal være vellykket; riktig bunnstruktur og substrat, samt at det ikke skal være turbulens er de viktigste. En bakdel er at det ikke er mulig å skille på art, og resultatene er derfor mer åpen for tolkning. Ved overvåkingen i Anárjohka har man plassert ut flere kameraer på tverrsnittet for å kunne beregne artsfordelingen for oppgangen. Så langt er overvåkingen testet ut med sonarene DIDSON, Simsonar og Aris.

Oppgang til Utsjoki og Lákšjohka

Oppgangen til de to sideelvene Utsjoki og Lákšjohka har blitt overvåket siden henholdsvis 2002 og 2009. Utsjoki er den største finske sideelva. I tillegg til hovedløpet har den to sideelver, Tsarsjoki og Kevojoki. Hver av sideelvene har egne bestander av stort sett smålaks. Gytebestandsmålet for hele Utsjokisystemet er på vel to tonn hunnlaks. Oppgangen har variert mellom 1 300 i 2004 til 6664 laks i 2006. Etter gode år særlig i perioden 2012-14, var det en nedadgående kurve mot 2017. Det året var det flom gjennom hele sesongen, og dette er trolig eneste året at vi ikke har pålitelig registrering av oppgangen. Etter god oppgang i smålaksåret 2018, var registreringen nede på 1 650 i 2019. Da var det generelt svært lite smålaks i vassdraget.

Lákšjohka var tidligere ei populær sideelv på norsk side med en typisk smålaksbestand. Ei fisketrapp i fossen, 7 km ovafor munningen tillater laksen fri passasje til øvre del av elva og de to sideelvene Gurte- og Deavkkehanjohka. Gytebestandsmålet for Lákšjohka er på knapt 1,2 tonn hunnlaks. Oppgangen har variert mellom 336 laks i 2011 og 1 076 i 2014. Oppgangen i 2017 var en ny bunnotering, men også i Lákšjohka skapte den høye vannføringen problemer. Oppganget i 2018 var bedre, mens det i 2019 kun ble registrer 335 laks på vei opp.

Oppgang av laks til sideelvene Lákšjohka og Utsjoki frem til 2019.

Sonarovervåking i Kárášjohka

Sonarovervåking av Tanaelva

Sonarovervåking i Anárjohka

Overvåkingen har foregått i to sesonger (2018-2019) på en lokalitet like ovenfor utløpet av sideelva Gáregasjohka. Estimert oppgang av laks har vært henholdsvis 2 850 og 1 593 laks i de to årene. Det sto sikkert i tillegg noe laks i nedre del av Anárjohka og i Gáregasjohka. Oppgangen til Gáregasjohka ble videoovervåket i 2018, og da ble det registrert 250 laks (?) opp.

Lakseoppgangen til Anárjohka er sein, og kommer ikke i gang for alvor før St. Hans. Før den tid vandret en god del ørret opp, estimert oppgang i 2019 var 450 ørret. Dette er fisk som har vandret et stykke oppover Tanaelva høsten før, og fortsatt sin gytevandring når det igjen våres. I 2019 er det også estimert at 350 pukkellaks passerte telleren, hovedsaklig i andre halvdel av juli. I tillegg ble det registrert en god del harr på videoen i løpet av sommeren.

Oppgang av laks til Anárjohka registrert på sonaren over Gáregasjohka i 2018 og 2019.

Sonarovervåking i Iešjohka

Oppgangen til Iešjohka ble overvåket for første gang i 2019, og TF var ansvarlig for prosjektet. Overvåkingen ble gjennomført med en Simsonar, og det var firmaet som sto for gjennomgang av dataene.

Registreringen pågikk mellom 8. juni og 2. september, men det er dekning av kun 85 % av tida pga strømbrudd og diverse tekniske problemer. Det ble registrert 882 fisk over 45 cm opp, og 138 ned. En stor andel av fisken var på størrelse med smålaks (under 65 cm), og blant disse utgjør andre arter som harr, ørret og kanskje pukkellaks en betydelig andel av fisken.

Samlet oppgang i perioden er beregnet til 656 laks, hvorav 23 % var mellom laks og 10 % var storlaks. I beregning er det gjort en vurderingen av artsfordelingen blant fisk på størrelse med smålaks, og det er gjort en beregning av antall laks i perioder med strømbrudd. Mengden smålaks er høyst usikker. Det passerte sikkert noe storlaks opp før registreringen kom igang.

Sonarlokalitet i Iešjohka på sommervannføring (foto: TF).